Trafikkaos på vinterføre: Har østlendinger bare seg selv å takke?

Det er en årlig tradisjon at østlendinger på vinterføre får gjennomgå av folk fra Nord-Norge. Men er egentlig folk i Sør-Norge så håpløse? Og hvilke tips kan de mer værvante egentlig bidra med?

«Søringene kan ikke håndtere vinterkledde veier». Det er typisk hovedbudskapet som daler ned fra nord, når det kommer store snøfall og bilister og fotgjengere i Sør-Norge sklir ut i grøftene.

Onsdag skaper snøværet til dels store trafikale problemer i deler av Sør-Norge. Politiet ba folk på Østlandet vurdere å la bilen stå. Morgenen var preget av stengte veier og trafikkulykker. VG sendte direkte fra en brøytebil på E18.

Og mandag skadet flere hundre i Oslo og Romerike seg i fall på glattisen. Hvordan skal vi på Østlandet overleve vinteren? Kan våre kritikere i nord gi oss noen tips?

«Bare dere selv å takke»

– Ja, sånn går det når dere velger å bosette dere så usentralt, så himla langt unna nord. Da har dere egentlig bare dere selv å takke, skriver iTromsø-kommentator Egon Holstad i en SMS til Aftenposten.

– Her oppe regner vi jo vinteren, med det dertil hørende fenomenet snø, som en relativt forutsigbar faktor, som har det med å dukke opp så å si hvert eneste år.

Derfor er de permanent utstyrt med snøskuffer, vinterdekk, brøyteploger og varme klær. Dette anbefaler Holstad «på det kaldeste».

– Med dét sagt har jo dere på Østlandet muligheten til å kjøre tog i stedet, på flunkende nye skinner, gjennom stilige tunneler og greier, så helt mørkt er det jo ikke. Og da ender vi vel sånn noenlunde opp i null, som er bra. Vi er jo, tross alt, ett folk.

Men har den usentralt bosatte befolkningen bare seg selv å takke?

Ikke dårligere sjåfører

– Det er nærmest en viss skadefryd fra enkelte over at det nå er snøkaos i Oslo igjen, sier kommunikasjonssjef Sigmund Clementz i If.

Han har lest kommentarfeltene. Men ved skadefryden kan det være mye man ikke tar høyde for.

Forsikringsselskapene Gjensidige og If har mye ulykkesstatistikk, men ikke noe endelig svar på om sørøstlandets bilister er mer håpløse enn våre mer værbitte landsmenn. Selv om det i antall er flere ulykker på Østlandet, er det også flere trafikanter.

– Det kan godt hende at nordlendinger er best på glatt føre fordi de har mest av det. Det er vårt inntrykk, men det er ikke kvalifisert vitenskap, sier kommunikasjonssjef Bjarne Rysstad i Gjensidige.

Det er mange forskjeller mellom regionene, som gjør det vanskelig å trekke konklusjoner om hvor de beste sjåførene bor.

Clementz påpeker at ulike klimaer gjør piggdekk fornuftig for noen, men ikke for andre. Det er andre trafikkmønstre i de tettest befolkede områdene enn i mer rurale strøk. Folk kjører tettere, det skjer mye, det er flere kryss og rundkjøringer. Det blir flere ulykker.

– Det er ikke fordi sjåførene i Oslo ikke kan kjøre bil. Det kan de, sier Clementz.

Når store snømengder kommer på kort tid blir hovedveiene prioritert.

– Det vil ta ganske lang tid før man rekker over alle mulige stikkveier og boligfelter. Det er mange veier som skal ryddes, strøs og saltes. Man vil oppleve vanskelige kjøreforhold på veldig mange veier samtidig. Da blir det snøkaos, sier Clementz.

Et snøkaos til nordlendingers forlystelse.

Ryggmargsrefleksen

– Resten av Norge liker å gjøre seg morsomme på Oslos bekostning. Det ligger i ryggmargen, dette her, sier politisk redaktør Skjalg Fjellheim i Nordlys.

Når oslofolk står fast på motorveien, ler jo nordlendingene litt. For de tar seg frem i snø likevel.

– Vi er kanskje bedre rustet til å møte vinterforhold. Men det er også helt naturlig, sier Fjellheim.

Man var sikkert bedre rustet til å håndtere vintervær i Oslo før i tiden, mener Fjellheim, og peker på klimaendringene.

Det er blitt færre snørike vintre i Oslo de siste 50 årene. Mange har ikke samme erfaring med store snøfall.

Nord-Norge har fortsatt stabil, forutsigbar vinter. «Alle» har piggdekk, mens man i Oslo må betale gebyr om man ikke kjører piggfritt. Man tar ikke notis av snøfallene før det kommer 40–50 centimeter. Da ser man heller ikke samme type ulykkesopphoping.

– Det er klart at folk i Finnmark har en helt annen forståelse av vinteren enn folk på Ekeberg. Folk i nord er bedre forberedt på vinteren. Vi vet jo at det kan komme veldig store, plutselig snøfall.

– Sover man med kjetting under hodeputen?

– Det trenger man ikke. Men en kjører med piggdekk. Så er de kommunale brøytemannskapene helt enestående. De svinger seg fort rundt og rydder opp gater og veier. I mer sentrale deler av Norge er man kanskje ikke så drillet på vintervedlikehold, men sånn må det være i en by som Tromsø.

Utover det tror han ikke resten av landet har så mye annet å bidra med. Men det er jo noen som er vant til å møte folk som har kjørt seg selv i grøften, som kanskje har gode råd?

Bilbergerens tips

Bilbergeren Thord Paulsen fra Odda har sett mye dårlig føre. Han er ofte på jobb i områdene rundt fjellovergangen E134 Haukelifjell.

– Første bud er ordentlige dekk på bilen din. Å legge ut på piggfrie dekk på våt is med vann oppå er galskap. Da er det piggdekk som gjelder, sier han.

Hver vinter fører forsikringsselskapet If statistikk over hvilke dekk som sitter på skadede biler. I Oslo og Viken hadde omtrent 80 prosent av bilene piggfrie dekk sist vinter, noe som gjør fylkene norgesledende på piggfrihet.

I Troms og Finnmark og Nordland er det motsatt – omtrent 80 prosent har piggdekk.

– Burde oslofolk våkne hver morgen og være klare til å skifte til piggdekk?

– En kan ikke ha to sett dekk, heller. En må vurdere situasjonen når en ser at det er så glatt, sier Paulsen, kjent fra National Geographic-serien «Vinterveiens helter».

Han ber folk tenke på hvor de kjører hen.

– Det er bedre å parkere bilen og gå 50 meter ned til huset sitt, dersom man har en bratt bakke. Det er en feil som ofte gjøres, at man skal kjøre helt til huset. Når det er klink is med litt snø oppå, går det rett vest, for å si det sånn.

Selv om man kommer seg opp en bakke, er det ikke gitt at man kommer seg like greit ned. Kanskje er det best å ikke sette seg bak rattet?

– Når det er klink is i med vann oppå, må folk bare la bilen stå, rett og slett.

Når man først er ute på glatt føre er det bare én ting som hjelper: Å sette ned hastigheten. For selv om det er «kjekt» for bilbergeren å få arbeid, understreker han at det ikke er kjekt når folk skader seg.

– Ikke tro at du er en bedre sjåfør enn hva andre er. En må oppføre seg i trafikken. Når en ser hvor høye dødstallene er blitt, er det helt skremmende, spør du meg.