Han elsker å være lege. Men vil slutte om det ikke skjer endringer raskt.

TØNSBERG (Aftenposten): Hundrevis av leger varsler om et sviktende system. Andreas Aass-Engstrøm (36) elsker jobben sin, men teller på knappene.

I løpet av en 13 timers arbeidsdag har lege Andreas Aass-Engstrøm (36) mye å rekke over. Det er sjelden et stille øyeblikk.

Han går med raske og bestemte skritt bortover sykehuskorridoren. Vakttelefonen som henger i legefrakken, ringer ofte. Andreas Aass-Engstrøm har mye å rekke på kort tid.

Han er lege i spesialisering (LIS)(LIS)LIS, lege i spesialisering, er en lege som er under strukturert opplæring for å oppnå godkjenning som spesialist i et nærmere angitt medisinsk fagfelt. ved Sykehuset i Vestfold. Denne dagen skal han være på jobb i over 13 timer.

Jobbet 28 timer i strekk

I sommer har aksjonen #legermåleve bredt seg i sosiale medier. Det skjedde etter at en kvinnelig lege ved Sykehuset i Innlandet tok sitt eget liv. Noe av bakgrunnen for det skildres som et ekstremt arbeidspress.

Hundrevis av leger fra hele landet har deltatt i aksjonen. De har delt sine historier om en svært krevende arbeidshverdag. Det har også Andreas Aass-Engstøm gjort.

Andreas Aass-Engstrøm jobber til daglig som gastromedisiner med blant annet mage- og tarmlidelser. Men i kveld jobber han i akuttsenteret og har ansvar for alt fra hjerteinfarkt til blodforgiftning.

– Jeg var nok en av dem som satte et likhetstegn mellom å jobbe mye og være en god lege, forteller han.

Han er foretakstillitsvalgt for Yngre legers forening (YLF) ved Sykehuset i Vestfold. Nå er han en av dem som er strengest når det gjelder overtid. Den skal føres og registreres. Uansett.

Men da han var nyutdannet, var saken en annen.

– Jeg satte ikke spørsmålstegn ved å jobbe 80-timersuker.

En dag jobbet han 28 timer i strekk. Nærmest uten søvn. Den første julen som lege i spesialisering, ble det for mye. Han måtte sykemeldes.

– Der og da så jeg på det som en katastrofe. Hvordan ville det gå med kollegene mine mens jeg lå hjemme?

Han bruker mye tid på å fylle ut papirarbeid. Han forteller om at sykehusene har et høyere rapporteringskrav i dag enn før.

1151 timer i tillegg til overtid

For sykehusleger finnes det en rekke unntak i arbeidsmiljøloven.

Den alminnelige arbeidstiden er enten 35,5 eller 37,5 timer i uken. Arbeidsgiveren kan pålegge en fast utvidelse på 2,5 timer pr. uke.

Den enkelte lege kan også inngå avtale om utvidet arbeidstid, så lenge den ikke overstiger 60 timer i uken.

Det vil si at en lege i teorien kan jobbe 1151 timer ekstra i året. Uten at det regnes som overtid.

Ifølge Sykehuset i Vestfolds egne tall jobbet flere leger ved sykehuset over 500 timer i overtid i 2022. En av dem hadde jobbet 558 timer overtid.

Arbeidsmiljøloven setter grensen ved 200 overtidstimer pr. år.

– Det er direkte farlig for pasientene. Det er helt vanvittig at systemet ikke fanger opp dette, mener Aass-Engstrøm.

Aass-Engstrøm undersøker en pasient på akuttsenteret. Blodtrykk, hjerte og lunger må sjekkes.

Andreas Aass-Engstrøm sitter på et lite kontor uten vindu på akuttsenteret. Han sjonglerer mellom papirarbeid og den ringende vakttelefonen.

Han mener det ikke finnes noen «quick fix» for norsk helsevesen i dag.

– Vi burde selvsagt stått på kravene og sagt ifra dersom vaktene bryter med overtidsreglene. Men når systemet legger opp til at man går fra vikariat til vikariat, er det vanskelig å skulle ta kampen når du risikerer å ikke få forlenget vikariatet ditt.

Legen avbryter resonnementet. Vakttelefonen ringer igjen. Han må ta stilling til hvorvidt en pasient kan skrives ut eller ikke.

Hvorfor er det sånn? Legen har en teori.

Aass-Engstrøm mener at innføringen av helseforetaksmodellenhelseforetaksmodellenDenne modellen går ut på at norske sykehus eies av foretak, selskaper, som igjen eies av staten. Disse drives på samme måte som privateide selskap. Den ble innført av Jens Stoltenbergs regjering i 2002. og en New Public ManagementNew Public ManagementNew Public Management bygger på en antakelse om at en offentlig virksomhet som likner mer på markedet vil kunne bidra til bedre kvalitet og større effektivitet i den offentlige tjenesteytingen.-tankegang kan være noen av årsakene til at systemet er blitt slik. Det har ført til økt rapportering, mer papirarbeid og mindre tid til hver pasient, mener han.

Han frykter en hel generasjon leger vil gå tapt for det offentlige helsevesenet om ikke endringer skjer raskt. Han mener politikerne må ta grep.

– Har du noen gang vurdert å gå over i det private helsevesenet?

– Ikke ennå. Jeg elsker jobben min og gleder meg til hver arbeidsdag. Men hvis ingenting endrer seg, så kommer ikke jeg til å jobbe i det offentlige helsevesenet om 10 år.

– Har dere hørt noe fra øverste ledelse i kjølvannet av #legermåleve-aksjonen?

– Nei. Det har gått to måneder, og vi hørte ikke et knyst før jeg selv måtte be om et møte.

– Det virker som sykehusledelsen tror vi sitter i et ekkokammer på sosiale medier og hausser hverandre opp. Det er snakk om hundrevis av historier om svært kritikkverdige forhold. Her burde de for lengst vist gode lederegenskaper og tatt oss på alvor.

Aass-Engstrøm sammen med sykepleier Hilde Nygaard på medisinsk overvåking. Her ligger de aller sykeste pasientene.

Utfordrer ledelsen til å svare

Anne Karin Rime stiller seg bak dette. Hun er president i Legeforeningen. Hun har ikke hørt noe fra ledere ved sykehusene i kjølvannet av aksjonen.

– Flere av historiene som er delt på sosiale medier, tyder på at arbeidsgivere bryter tariffavtalene. Deres primære ansvar er å følge de avtalene vi har. Vi har ingen unntak fra arbeidsmiljøloven som innebærer at arbeidsgiverne kan frasi seg ansvaret for sine ansatte.

Rime etterlyser nå en konstruktiv dialog om legers arbeidsforhold.

Så hva sier sjefen ved sykehuset i Vestfold?

Sjefens spørsmål: Hvem utøver presset?

Stein Kinserdal er administrerende direktør der. Han sier at sykehusene har jobbet med å finne bedre løsninger arbeidsforholdene lenge før aksjonen begynte.

– Vi har økt antall ansatte leger med 50 bare de siste årene. Men blant annet på grunn av et etterslep etter pandemien, har ikke arbeidsbelastningen minket.

Men han anerkjenner likevel at de har kunnet være tydeligere på hvordan de arbeider utad.

– Dette er en viktig påminner på at vi må være tydeligere på arbeidet vi gjør, i våre interne kanaler.

Videre understreker han at leger som jobber over 200 timer overtid, gjør det frivillig.

– Men er det ikke sannsynlig at mange sier ja til overtid fordi de føler de må? Er det frivillig da?

– Det er mulig, og vi må stille oss spørsmålet om hvem som utøver det presset: Er det kollegiet eller arbeidsgiver?

Det er ikke alltid tid til matpauser som vakthavende. Da må man nøye seg med et eple mellom slagene.

Andreas Aass-Engstrøm har akkurat kommet tilbake til kontoret etter en undersøkelse da det banker på døren.

Inn titter en ung lege som skal hjem for dagen. Klokken er 20.45, og han var egentlig ferdig på jobb klokken 15.30.

– Husk å føre overtid da! sier tillitsvalgte Aas-Engstrøm.

– Jada, svarer legen før han går ut igjen.