Anbudsbarna: Rødt krever innsyn i kommersiell drift
Kommersielle firmaer som driver institusjoner i barnevernet, kan ta ut profitt. Men hvor blir overskuddet av? Rødt krever nå å få innsyn i de privates pengestrømmer.
Aftenposten har det siste året satt søkelys på noen av de mest sårbare barna i barnevernet. Mange av dem strever med alvorlig psykisk sykdom. I syv av ti tilfeller settes disse barna ut på anbud til private omsorgsselskaper.
Private kan ta ut profitt. Men hvor blir pengene av? Det er det vanskeligere å kartlegge.
Kommersielle selskaper er ikke underlagt det samme lovverket om innsyn som det offentlige er. Aksjeselskap med private eiere er for eksempel ikke omfattet av offentlighetsloven. De følger aksjeloven. De kan dermed stemple styremøter, protokoller og sakspapirer «unntatt offentligheten».
Partiet Rødt fremmer nå et forslag i Stortinget om at en rekke lover må endres for å sikre innsyn.
– Vi krever mer åpenhet. Alle må få innsyn i velferdstjenester, uansett om de er offentlige eller kommersielle. Velferd er ikke en forretning med hemmeligheter, sier stortingsrepresentant Seher Aydar.
– Nå må noe skje
Regjeringen må fremme lovendringer som sikrer innsyn i blant annet kommersielle firmaers regnskap, eierskap og pengestrømmer, krever partiet. Private velferdsselskaper må legges inn under arkivloven, offentlighetsloven og forvaltningsloven. Slik offentlige virksomheter er, mener de.
Velferdstjenesteutvalget som kom med en rapport i 2020, har allerede anbefalt noe lignende.
– En av de viktigste konklusjonene deres var at det var vanskelig å kartlegge hvor mye profitt kommersielle tar ut. Aftenpostens saker har vist at nå må noe skje, mener Aydar.
Mål om å gå lenger
Arbeiderpartiet støtter flere av forslagene, men påpeker at det allerede er satt ned et utvalg som ser på hvordan bruken av kommersielle aktører i velferden kan strammes inn.
– Regler og krav om åpenhet er bra, men vårt mål er å gå lenger. Vi skal redusere andelen kommersielle aktører i velferden, sier Cecilie Myrseth.
Ifølge stortingsrepresentanten ser Arbeiderpartiet nå på ulike muligheter for å innføre strengere krav til kommersielle velferdsselskaper. Blant annet om gevinsten de kan ta ut ved salg av virksomheter kan begrenses. Partiet vurderer også strengere krav til åpenhet om økonomi, eierskap og driftsavtaler, samt tydeligere krav til ansattes kompetanse og lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår.
– Vi mente alvor da vi i Hurdalsplattformen skrev at vi skulle redusere omfanget av kommersielle aktører, sier Myrseth.
Barneministeren: – Vi må bort fra dagens «markedsbarnevern»
Mener forslaget er overflødig
Senterpartiet mener Rødts forslag er overflødig, all den tid et grundig arbeid er på gang for å få faset ut kommersielle velferdsselskaper.
– Regjeringen med Sp vil sørge for å stille de nødvendige krav til de kommersielle og vil arbeide aktivt for mer åpenhet, sier stortingsrepresentant Margrethe Haarr.
Høyre vil ikke kommentere Rødts forslag før det er levert til Stortinget. Partiet mener samarbeid mellom det offentlige og private sikrer at barn som trenger hjelp i barnevernet, får det.
– For Høyre er kvalitet og tilgjengelighet viktigere enn system, selskapsstruktur og styreform. Det er påfallende hvor lite interessert venstresiden er i å snakke om kvalitet og innhold i de kommunale tjenestene, sier Tone Trøen, helsepolitisk talsperson i Høyre.
