Norge

Skulle oppgradere AMK-sentraler etter 22. juli-kritikk - vraker prosjektet etter planlegging for 17 millioner

AMK-sentralen i Oslo. Foto: Stein J. Bjørge / Lundgaard Hilde

16 AMK-sentraler i hele landet skulle få ny teknologi etter kritikk i kjølvannet av 22. juli-granskingen. Etter 17 millioner kroner til planlegging blir prosjektet vraket.

  • Henning Carr Ekroll
    Henning Carr Ekroll
    Nyhetssjef

Etter den omfattende gjennomgangen av beredskapen i Norge etter terrorangrepene 22.juli 2011, konkluderte Helsedirektoratet med at landets 16 AMK-sentraler, som tar i mot nødmeldinger fra 113 og koordinerer ambulanser og luftambulanser, ikke hadde god nok oversikt og styring av ressursene.

Direktoratet slo fast at det var nødvendig med nye systemer som kunne få dette til å fungere bedre.

I over to år har det blitt jobbet med et prosjekt som er ment gjøre det lettere å koordinere arbeidet på tvers av sentralene ved store, dramatiske hendelser.

  • Les også: Helsevesenet reagerer på mangler i milliardsystem: Tar opp mot to år å få rettet feil

Det skulle også bidra til mer effektiv håndtering av nødsamtalene, bedre utnyttelse av ressurser og sørge for raskest mulig respons.

Brukte 17 millioner kroner

Siden prosjektet ble vedtatt av styret i helseforetaket Nasjonal IKT (NIKT) høsten 2014, har et prosjektstyre på 14 personer og en prosjektgruppe på 50 personer vært involvert i planleggingen. Men i mai ble hele prosjektet besluttet vraket - før noe nytt system i det hele tatt var bestilt, melder Dagens Medisin.

Prosjektet hadde kostet fellesskapet 17,1 millioner kroner da det ble vraket, viser tall fagbladet har fått fra NIKT.

– Vi så at det var flere teknologiske og organisatoriske utfordringer i dette, og summen av det gjorde at prosjektet fikk så høy kompleksitet og risiko at vi konkluderte med at det ville være uansvarlig å gå videre, sier Hilde Christiansen, styreleder i NIKT, til Dagens Medisin.

Hun understreker at det fremdeles er et behov for ny teknologi i AMK-sentralene, men at de må se nærmere på hvordan dette kan løses ved en senere anledning.

– Om det blir gjort regionalt eller nasjonalt, må tiden vise, sier Christiansen.

Nødnett-utfordringer

Dokumenter Aftenposten har fått innsyn i, viser at en kompliserende faktor var at prosjektet utviklet seg slik at det berørte Nødnett, det nye milliardsystemet som nødetatene bruker til radiokommunikasjon.

I korrespondansen mellom involverte i prosjektet og Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK), som har hatt ansvaret for Nødnett, heter det blant annet at «det må være tett dialog med leverandøren som leverer kjernenettet i Nødnett før vi kan legge frem et løsningsdesign».

I en annen e-post, sendt fra ledelsen i DNK, heter det at «grensesnittet mellom Nødnett og en eventuell ny teknisk løsning på AMK er komplisert, og det må påregnes både tid og kostnader til å få dette på plass».

I et brev sendt i slutten av februar, skriver DNK at det ikke har fått noen formell henvendelse om bistand i prosjektet, og at det heller ikke har fått tildelt midler til å løse oppgavene som prosjektene vil kreve.

Christiansen sier til Dagens Medisin prosjektet ble kvalitetssikret i april. Vurderingen forelå 19. mai, og det ble da besluttet å avvikle prosjektet.

Les mer om

  1. Nødnett
  2. 22. juli
  3. Teknologi
  4. Medisin