Norge

Nathan Eshete (7) får bli i Norge

Familien vant rettsoppgjøret mot Utlendigsnemda i tingretten. Foruten å kjenne vedtakene ugyldig, har retten besluttet at Nathan og familien ikke kan sendes ut av landet før det foreligger rettskraftig dom.

Syv år gamle Nathan Eshete (7) kan ikke sendes ut av landet før det foreligger rettskraftig dom, slår Oslo tingrett fast. Fredrik Varfjell, NTB Scanpix

  • Elisabeth Rodum
  • Mats Bleikelia
  • Nina Selbo Torset

Det slår Oslo tingrett fast i dommen som ble klar tirsdag ettermiddag.

Syvåringens familie, som til daglig er bosatt i Bergen, reiste sak mot staten etter at Utledningsnemda (UNE) hadde vedtatt at Nathan skulle sendes ut av Norge. Dette er den første saken om asylbarn som har kommet for retten etter den kontroversielle avgjørelsen fra UNE.

Nathan vitnet selv i rettssaken, hvor han hadde følge av mamma Zinash og pappa Asfaw.

«Jeg har ingen venner i Etiopia», skrev syvåringen på en tegneblokk som han hadde med seg inn i rettssal 250. Saken har engasjert svært mange, og Eshete-familien har hatt en rekke profilerte støttespillere, deriblant Bergen-ordfører Trude Drevland og journalist Erling Borgen.

Det er ventet at dommen kan få betydning for sakene til andre asylbarn som er i en lignende situasjon. Rundt 600 barn som har fått avslag på asylsøknaden, har bodd i Norge lenger enn tre år.

— Kan slappe av nå

— Foruten å kjenne vedtakene ugyldig, har retten besluttet at Nathan og familien ikke kan sendes ut av landet før det foreligger rettskraftig dom. De kan slappe av nå, sier familiens advokat, Arild Humlen til bt.no

— Dette er svært gledelig, sier han videre.

Oslo tingrett har også ilagt en midlertidig forføyning. Dermed kan ikke myndighetene sende familien ut av landet i påvente av en eventuell anke.

— Utlendingsnemnda kan velge å anke saken, men jeg håper inderlig at så ikke skjer. Denne familien har fortjent å få bli, sier Humlen.

Foreldrene tør ikke håpe

- Vi er veldig lettet, men vi tør ikke håpe på noe ennå. Vi er jo usikker på om det kommer en anke, sier foreldrene til bt.

De sier også at Nathan selv er glad i dag, men at de er usikre på hvor mye han forstår.

Informasjonssjef i Utlendingsnemnda (UNE), Bjørn Lyster, sier til avisen at han ikke ønsker å kommentere utfallet eller om det blir aktuelt å anke.

— Vi har akkurat mottatt dommen. Nå vil den bli lest og vurdert av UNEs fagfolk, sier han.

Tårene rant

Aina Heldal Bøe fikk nyheten rett fra Nathans far.

- Han ringte meg og var helt rolig, så da tenkte jeg at nå har vi tapt. Så sa han: «Aina, vi vant». Da begynte tårene å renne, sier Bøe, som leder i den lokale støttegruppen til bt.no.

Hun forteller at Nathan er blitt fortalt at det blir litt roligere nå, men at det enda ikke er helt sikkert at de kan bli i Norge. Bøe ble kjent med Nathan da hennes sønn og Nathan begynte i samme klasse. Hun har i flere år ledet kampen for at Nathan og familien skal få lovlig opphold i Norge.

Gikk til sak mot UNE

Nathan er født og oppvokst i Norge. Han har gått i barnehage og er nå i gang med sitt andre skoleår.

Les også

Regjeringsadvokat: - Nathan er mest knyttet til foreldrene

I fjor vår fikk familien hans endelig avslag på asylsøknaden.Familien gikk til sak mot UNE for å få omgjort vedtaket, men saken ble stilt i bero i påvente av at Høyesterett skulle behandle to lignende saker i storkammer. Nathans sak gikk i Høyesterett i midten av februar, og Nathan forklarte seg selv for dommerne.

— Han sier han er redd for å måtte reise til Etiopia, og at alt han vet er at det er mange spennende dyr der. Hele forklaringen ble gjort på pur bergensk. Han er så norsk som en gutt kan bli, sa advokat Arild Humlen etter syvåringens forklaring.

- Nathan har endret seg

I Oslo tingrett vitnet blant annet Nathans kontaktlærer Torill Haara. Hun snakket om hvordan Nathan har endret seg den siste tiden, som følge av rettssaken.

— Vi har merket at Nathan har endret seg. Han tenker og grubler mye om natten, og av og til har han behov for å snakke med meg. I den siste tiden har han vært litt ukonsentrert. Det han har gitt uttrykk for hos meg, er at han er redd for å reise til Etiopia. For ham oppleves det som veldig usikkert og utrygt, sa Haara.

Aina Vaage, overlege ogbarnepsykiater, har også vitnet i saken som sakkyndig. Hun sier at Nathan vil være i en høyrisiko for å utvikle psykiske helseproblemer dersom han blir returnert.

Identitet og tilknytning

— Når det gjelder tilknytning til et land, blir det snakk om en utvikling av en identitet og tilknytning. Det handler om «hvordan vil jeg beskrive meg selv». Da blir spørsmålet hvor Nathan føler at han hører til. Den viktigste markøren for å utvikle identitet, er språket. Derfor vil det språket et barn har, si noe om identiteten, sa Vaage.

Regjeringsadvokat Kirsten Berger la i sin prosedyre vekt på at Nathan (7) først og fremst er knyttet til foreldrene sine, fremfor Norge.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    Farida (12) får ikke komme tilbake til Norge – støttespillerne raser mot UNE

  2. NORGE

    Anker tapt statsborgerskap: Mahad Mahamud kjemper for å få bli i Norge

  3. NORGE

    Afghanske asylsøkere tapte sak om alderstesting

  4. NORGE

    Faridas advokat om UNEs vedtak: «Hjemmesnekret jus på sitt mest graverende»

  5. NORGE

    UNE-leder gjorde vedtak i Farida-saken alene: – Alvorlig saksbehandlingsfeil

  6. NORGE

    Afghansk familie tapte i retten