Norge

De flinkeste 4-åringene forstår tre ganger så mange ord som de svakeste

Barn som behersker språket dårligst, har store problemer tre år senere.

Forsker Monica Melby-Lervågs studie viser at det er stor forskjell på fireåringers ordforråd. Og ulikhetene utjevnes ikke. Olav Olsen

  • Wenche Fuglehaug

— Betyr det noe? - Ja, mener Monica Melby-Lervåg. Sammen med professorkollega Arne Lervåg står hun bak en ny studie som viser at forskjellene ikke endres når barna blir større.

- Resultatet viser at det ikke er grunn til å tro at barn med svake språkferdigheter vil ta igjen manglende kunnskap på egen hånd. Forskjellene i barns ordforråd i førskolealder endres ikke når barna blir større, sier Monica Melby-Lervåg, ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo.

Forskjeller

Barnehagebarna i Sognsveien i Oslo leker ute i den flotte vinterdagen. De leker, snakker og spør masse, som unger flest. De har ikke vært med i studien, men er trolig som snittet i studien som har fulgt 219 barn fra barnehagealder til skolealder. Alle barna er enspråklige og har norsk som morsmål.

Studien viser at fireåringene med størst ordforråd behersker tre ganger så mange ord som den svakeste gruppen i undersøkelsen.

— Det mest slående er imidlertid at når de samme barna undersøkes på nytt tre år senere, har det ikke skjedd noen endring mellom de barna som har det største eller laveste ordforrådet. Forskjellene som etableres i førskolealder, viser en sterk tendens til å vedvare utover i skolealder, sier Melby-Lervåg.

Les også

«Barn er født og oppvokst her, har gått i barnehage, men snakker ikke norsk»

— Hva legges i godt og dårlig ordforråd for barn? - Det er språkforståelsen til barna. Vi har testet dem ved at de forklarer ordets betydning.

Urovekkende

— Hvorfor er det viktig at barn har godt ordforråd?

— Ordforråd og begrepsforståelse er viktig for å forstå innholdet i en tekst, og kan være avgjørende for hvordan barnet presterer i de fleste teoretiske skolefag. Ikke bare norsk der elevene ofte skal forstå og skape egen tekst, men også i matematikk og naturfag. Derfor kan forskjellene som etableres få stor betydning for hvilket læringsutbytte barnet får fra fremtidig skolegang.

— Så barn med dårlig ordforråd presterer dårligere i skolen?

— Ja, og derfor er studiens funn urovekkende. De med dårlig ordforråd greier ikke å ta igjen de med godt ordforråd, og barn med godt ordforråd vil også utvikle sitt ordforråd i et høyere tempo, sier Monica Melby-Lervåg.

Trenger stimulering

Hun mener derfor barn med svakt språk har behov for aktiv språkstimulering.

- Tidligere forskning viser god effekt av slike tiltak. Før det iverksettes slike er det imidlertid viktig å gjennomføre en pålitelig kartlegging av barna. Det er altså viktig å utjevne denne forskjellen og den jobben må starte i barnehagen om myndighetene ønsker det. Resultatene kommer ikke av seg selv, sier Monica Melby-Lervåg.

— Er det dårlig stimulering fra foreldrene som gjør at enkelte barn blir hengende etter?

— Ikke nødvendigvis. Det kan være sammensatte forhold som avgjør, som miljø, arv og gener.

  1. Les også

    Oslo bruker 233 millioner på ekstra norskkurs i skolen

  2. Les også

    Frp: Strengere språkkrav til foreldre

  3. Les også

    Nordmenn har falt fra engelsk-toppen

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    Ny test for barnehager: Kan oppdage barn som har risiko for å utvikle problemer med å lese og skrive

  2. DEBATT

    Forskjellen mellom gutter og jenters grunnskolekarakterer er ikke «ganske liten», men betydelig

  3. OSLOBY

    Slik lærer barn norsk i barnehagen

  4. A-MAGASINET

    Bør det være plass til både læring og lek i barnehagen?

  5. DEBATT

    Nytt lovforslag svekker elevenes læringsmiljø

  6. NORGE

    Innvandrerbarns livssjanser: Småsøsken vil gjøre det best