Norge

Da Norge stengte: 320.000 færre pasienter fikk sykehushjelp. 24.300 færre operasjoner. Tusenvis av tomme sykehussenger.

Beredskapsplanene for koronaviruset har fått store følger for nordmenn som har trengt helsehjelp ved sykehusene.

Per Ove Hårstad er en av 320.000 nordmenn som har fått utsatt operasjoner eller avtaler som følge av sykehusenes beredskapsplaner for koronaviruset. Foto: Leikny Havik Skjærseth

  • Per Anders Johansen
  • Tine Dommerud
  • Fredrik Hager-Thoresen (multimedia)

– Jeg fikk jo mistanke om at det kom til å bli utsettelse av operasjonen da Norge ble stengt ned, sier Per Ove Hårstad (57).

Etter å ha ventet i tre måneder for å få operert inn en kneprotese skulle han opereres ved St. Olavs hospital 19. mars. Da Norge ble stengt ned, ble operasjonen utsatt.

– At det måtte gjøres, respekterte jeg fullt og helt. Selvsagt forsto jeg situasjonen med utsettelse, og jeg ble ikke oppgitt av at jeg måtte vente, sier Hårstad til Aftenposten.

7. april erklærte regjeringen at Norge hadde fått kontroll over viruset. To måneder senere sto fortsatt sykehussenger og operasjonssaler tomme.

320.000 færre pasienter fikk behandlingen de trengte i mars og april sammenlignet med samme periode i fjor.

  • Sykehusene gjennomførte 294.000 færre polikliniske konsultasjoner i mars og april sammenlignet med i 2019.
  • I tillegg var det 24.300 færre operasjoner og 35.000 færre døgnopphold på sykehusene, ifølge Helsedirektoratet.
  • En kartlegging Aftenposten har gjort, viser at tusenvis av pasienter er blitt rammet også i mai. De to første ukene av mai sto fortsatt i snitt om lag 30 prosent av sengene tomme ved de største sykehusene.

De første ukene i mai sto fortsatt over 30 prosent av sykehussengene tomme ved Oslo universitetssykehus, to måneder etter at den verste virusspredningen var slått ned i Norge. Koronakrav og beredskapsplaner har fått større konsekvenser enn tidligere kjent. Foto: Olav Olsen

Beredskapskrav stengte ned norsk helsevesen

Da de første koronapasientene kom inn på sykehus i Norge, og forholdene i Italia skremte en hele verden, bestemte regjeringen at man skulle følge et føre-var-prinsipp.

Sykehusene ble pålagt å planlegge for et katastrofescenario med opp til 4500 innlagte koronapasienter på én gang.

Anslagene bommet kraftig.

På det meste var det ikke behov for mer enn 325 sengeplasser til koronapasienter på samme tid. For sykehusene ble toppen nådd 25. mars, da 54 koronapasienter ble innlagt.

881 pasienter har vært innlagt på sykehus med koronaviruset frem til 3. juni.

En vekter holder vakt utenfor Oslo universitetssykehus 16. mars. «Det er nå et stort omfang av behandlingsbehovet i befolkningen som ikke lenger blir dekket», skriver sykehusets ledelse i en rapport 27. mai. Foto: Morten Uglum

Pasientene som betalte prisen

Nedstengningen har rammet noen pasientgrupper ekstra hardt.

Øre-, nese- og halspasienter har vært klart hardest rammet av koronatiltakene. I mars og april ble aktiviteten redusert med 40 prosent sammenlignet med året før.

17.064 færre pasienter fikk dessuten øyeblikkelig hjelp i mars og april sammenlignet med året før, en nedgang på 15 prosent.

Det som bekymrer mest, er likevel det som har skjedd med kreftpasientene.

Færre får behandling for kreft

622 færre kreftpasienter fikk et pakkeforløp med utredning, diagnose eller behandling sammenlignet med i 2019. Dette er en nedgang på 30 prosent, ifølge tall fra Helsedirektoratet.

Ved Ahus var det for eksempel 211 av 658 kreftpasienter som frem til 1. mai ikke fikk gjennomført pakkeforløpet innen fristen.

«For pasientene med kreft er det en bekymring at pasienter ikke har gått til lege og at de nasjonale screeningsprogrammene har vært stengt fra medio mars», skrev Oslo universitetssykehus i en rapport forrige uke.

Fortsatt tusenvis av tomme sykehussenger

Helseminister Bent Høie (H) oppfordret sykehusene til å gjenoppta mest mulig normal drift 16. april.

En kartlegging Aftenposten har gjort blant de største sykehusene i Norge frem til 18. mai, viser at aktiviteten fortsatt var lavere enn før koronakrisen.

  • Ingen av sykehusene hadde de to første ukene av mai klart å komme tilbake til aktivitetsnivået i februar. Både Oslo universitetssykehus, Innlandet, Vestre Viken, Sørlandet og Telemark hadde et belegg på 70 prosent eller mindre.
  • Kun to av ti sykehus utførte i uke 19 og 20 like mange operasjoner som i februar.

«Det er nå et stort omfang av behandlingsbehovet i befolkningen som ikke lenger blir dekket», oppsummerer administrerende direktør ved Oslo universitetssykehus i en rapport 27. mai.

«Antall fristbrudd øker betydelig», oppsummerer Ahus.

Overleger ved Oslo universitetssykehus. De første ukene i mai sto fortsatt om lag hver tredje sykehusseng tom ved Norges størstes sykehus. Foto: Anders Bayer / OUS

Hva er årsaken?

Sykehusene peker på flere årsaker til at så få pasienter har fått behandlingen de skulle hatt:

  • Beredskapstiltak: Sykehusene avlyste tusenvis av operasjoner og avtaler for å kunne ta imot opptil 4500 koronapasienter samtidig. I tillegg ble det etablert smitteposter og testpoliklinikker. Det gjorde at annen virksomhet måtte settes på vent.
  • Karanteneregler: Reglene om 14 dagers pålagt karantene for alle som hadde vært i utlandet eller i nærkontakt med smittede, har i perioder ført til akutt mangel på personell.
  • Redusert tilgang på pasienter: Færre pasienter blir henvist til sykehusene, færre har bedt om øyeblikkelig hjelp.
  • Pasienter avlyser: 17,9 prosent av de avlyste operasjonene og avtalene ble avlyst av pasientene selv, viser tall fra Ahus.

– Ingen i Norge visste hvordan dette kom til å bli i praksis. Vi måtte bare stole på og respektere myndighetenes bestemmelser, sier Per Ove Hårstad. Foto: Leikny Havik Skjærseth

– Selvsagt forsto jeg situasjonen

Per Ove Hårstad er blant de heldige pasientene som allerede har fått ny operasjon.

Han var lettet da han i forrige uke fikk gjennomført operasjonen ved St. Olavs.

– Jeg er selvsagt glad for at denne ble gjennomført nå. Selv om jeg gruet meg litt, var det godt å få det overstått, sier han.

Han tror mange av pasientene som fikk avlyst operasjoner, har godtatt dette uten videre.

– Ingen i Norge visste hvordan dette kom til å bli i praksis, hvordan situasjonen med viruset ville bli. Vi måtte bare stole på og respektere myndighetenes bestemmelser, sier 57-åringen.

– For stor respekt for dugnaden

– Norske pasienter har kanskje hatt for stor respekt for dugnaden som myndighetene har appellert om, og har dermed ikke oppsøkt helsetjenesten ved behov fordi de ikke ville bry legen sin, sier pasient- og brukerombud Anne-Lise Kristensen i Oslo og Akershus.

– Det er lov å si ifra om utsatt behandling og klage selv om det er en pandemi, sier pasient- og brukerombud Anne-Lise Kristensen. Foto: Olav Olsen

Hun frykter tallene blir enda mer alvorlige når pasienter kontakter fastlegen som normalt, og flere blir henvist til sykehus.

– Noen av disse pasientene vil nok trenge raskere behandling. Dermed øker presset enda mer.

Ombudet tror også sommerferie, med færre planlagte operasjoner og et mulig nytt utbrudd med covid-19 til høsten, vil føre til at køene øker.

Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen. Foto: Lise Åserud, NTB scanpix

Kreftforeningen: Sen diagnose kan øke dødstall

Også generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen er bekymret:

– Kombinasjonen av at folk har kviet seg for å oppsøke travle fastleger, og at screeningprogrammene stoppet opp, bekymrer oss, sier Stenstadvold Ross.

– At færre kreftpasienter henvises til behandling, betyr dessverre ikke at færre har fått kreft. Og når diagnosen stilles sent, kan antallet alvorlige forløp og dødsfall øke. Vi frykter at koronaepidemien kommer til å vise seg på kreftstatistikken.

Høie: – Det visste vi ikke på det tidspunktet

– Dette er en situasjon som kommer til å bli krevende for helsetjenesten å ta igjen. Men det kommer vi til å jobbe for, sier helseminister Bent Høie.

Han viser til at sykehusene har fått ekstrabevilgninger og ber dem bruke ledig kapasitet hos private sykehus for å få ned køene.

– Men sykehusene må også ha beredskap. De kommer ikke til å klare å komme tilbake til normal drift så lenge de opprettholder beredskapen.

– Har beredskapstiltakene ved sykehusene gått for langt når over 320.000 pasienter ikke fikk hjelpen de skulle hatt?

– Heldigvis har vi ikke fått bruk for det, men det visste vi ikke på det tidspunktet. Frem til påske og gjennom påsken vi var i en situasjon da vi var redde for at vi kunne få bruk for denne kapasiteten. Umiddelbart etter påske ga vi beskjed om at vi ser at vi har fått kontroll og dermed kan man gå tilbake til mer normal drift. Men det vil ta tid, sier Høie.

Les mer om

  1. Da Norge stengte
  2. Beredskap
  3. Koronaviruset
  4. Pakkeforløp
  5. Bent Høie
  6. Sykehus

Da Norge stengte

  1. NORGE

    Da folk ga hverandre klem og kyss på kafeen, slo korona-kontrollørene til. Nå har stedet innført kysseforbud.

  2. NORGE

    274.000 fikk utsatt behandling. Disse pasientene er hardest rammet.

  3. NORGE

    Ingen land i Europa holder grensene mer stengt for sommerreisende enn Norge

  4. NORGE

    Smittejegeren: – Da jeg fikk svar på prøven, skjønte jeg at dette ville bli en kaotisk dag

  5. NORGE

    Den mest inngripende forskriften i Norge siden krigen ble behandlet på to timer