Norge

Helseministeren reagerer på funnene i ny rapport: Peker på ukultur på sykehusene

Det er alvorlig at så få behandlingsfeil blir registrert i sykehusenes egne meldesystemer, mener Bent Høie (H).

Helseminister Bent Høie mener Norsk pasientskadeerstatnings (NPE) nye rapport illustrerer at åpenheten rundt feil er for liten i norsk helsevesen.
  • Daniel Røed-Johansen
    Journalist
  • Lene Skogstrøm
    Journalist

– Jeg opplever at det har vært en kultur i helsetjenesten om at feil som skjer, er den enkelte leges ansvar. Derfor har jeg vært opptatt av større åpenhet også om det som går galt. Men den er fortsatt ikke god nok, sier Høie.

Helseministeren møter Aftenposten på Stortinget for å snakke om en fersk rapport fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE) som Aftenposten har omtalt.

Den viser at mange pasienter som har fått alvorlige skader etter behandlingssvikt, ikke er meldt om i sykehusenes interne meldesystemer.

Bare 33 prosent av sakene der behandlingssvikt var konstatert av NPE, ble funnet igjen blant avviksmeldingene på sykehusene. Dette er systemer som er til for at helsepersonell skal lære av feil.

– Funnene er alvorlige fordi tallet på hvor mange av disse sakene som skulle vært meldt, burde vært høyere, fastslår Høie.

Statsråden mener det har vært en kultur i norsk helsevesen der ansvaret hviler på den enkelte lege. Det tror han har bidratt til mindre åpenhet.

– Når den enkelte blir stående igjen med belastningen, er det menneskelig ikke å snakke om det.

– Tilliten blir revet vekk

Det er helt avgjørende at sykehus er åpne om uønskede hendelser og feil, understreker Høie.

– Jeg har møtt mange pasienter som har opplevd både å miste sine nærmeste og bli alvorlig skadet i helsetjenesten. De er i veldig liten grad opptatt av hevn eller reaksjoner. Det de er opptatt av, er først og fremst at det samme ikke skal skje med noen andre, og at helsetjenesten skal lære av feilene.

Han mener konsekvensene er store om pasienten opplever at helsetjenesten forsøker å skjule feil.

– Da har du revet vekk tilliten mellom helsetjenesten og pasientene. Det gjør noe med pasienten og de etterlatte. Det blir vanskelig å bli ferdig med saken, sier Høie.

Motsatt mener han at det faktisk er «overraskende høy toleranse i befolkningen for feil» om man er åpne om dem.

Les også

Et plastrør i kroppen hennes ble starten på marerittet. Mange sykehustabber blir aldri rapportert.

Mener kulturen er i ferd med å endre seg

Høie erkjenner at resultatene i NPE-undersøkelsen burde vært bedre, men mener det er grunn til å tro at en tilsvarende undersøkelse om noen år vil tegne et mer positivt bilde.

Han opplever at kulturen er i ferd med å endre seg og viser til flere tiltak han tror vil ha en positiv effekt.

Blant disse er at loven er blitt endret slik at pasienter selv kan melde alvorlige hendelser. En ny meldeportal «Én vei inn» er under etablering for å gjøre det enklere å melde, unngå dobbeltrapportering og forebygge underrapportering.

Den såkalte 3–3-ordningen ble skrotet i mai. Om denne sier Høie at det var en ordning der det ble meldt inn mye, men at de konkrete sakene ikke ble fulgt opp. Målet er at meldeforholdene skal bli mer oversiktlige.

Les også

Lå utstrakt i flere måneder etter mulig behandlingsfeil: – Ville heller vært lam fra livet og ned enn å ha de smertene

Kjersti Toppe (Sp) etterlyser en ny stortingsmelding om pasientsikkerhet.

Toppe: – Katastrofalt dårlig

Kjersti Toppe (Sp) i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget sier at det som kommer frem i reportasjene, er svært alvorlig for helsetjenesten.

– At bare en tredjedel av NPE-sakene med behandlingssvikt blir funnet igjen i avviksmeldingene, er katastrofalt dårlig, sier hun.

– Dette rokker ved tilliten til sykehusene. Poenget med å melde avvik er først og fremst å unngå at man gjør samme feil igjen. At sykehus gjør feil, kan tolereres. At sykehus gjentar feilen, er utålelig.

Hun påpeker at det er en kjent utfordring at avviksmeldinger ikke fører til læring på tvers av avdelinger, sykehus eller helseforetak.

– Men det var helt galt av Høie å skrote 3–3-ordningen. Den ble godt brukt av folk i helsetjenesten. At ledelsen på norske sykehus ikke tok meldingene i bruk for å lære av dem, er ikke meldeordningens feil, sier hun.

Toppe etterlyser en langsiktig plan for for pasientsikkerhetsarbeidet.

– Høies årlige kvalitetsmeldinger er bare statusrapporter som ikke fører til noen forbedring. Vi trenger en ny stortingsmelding om pasientsikkerhetsarbeidet, det er mange år siden sist, sier Toppe.

Les også

  1. Mener sykepleiere er bedre til å melde fra om feil enn leger

Les mer om

  1. Bent Høie
  2. Pasientskadeerstatning
  3. Sykehus
  4. Kjersti Toppe