Beskjeden var klar fra Havarikommisjonen fredag, nøyaktig ett år etter at KNM Helge Ingstad havarerte. Ingen av de involverte sitter alene igjen med skylden for kollisjonen mellom krigsskipet og tankskipet natt til 8. november i fjor.

– En rekke faktorer, alt fra operative til systemiske, medvirket til at denne situasjonen kunne oppstå, sa avdelingsdirektør Dag S. Liseth fra havarikommisjonen.

Her er en gjennomgang av syv sentrale forklaringer kommisjonen trekker frem på hvorfor det gikk så galt i Hjeltefjorden den skjebnesvangre natten i fjor:

1. Svekket oppmerksomhet

Natt til 8. november seilte KNM Helge Ingstad mot Dundee i Skottland. Transportetappen ble benyttet til å øve besetningen i innenskjærs navigering. Men besetningen den kvelden var uerfaren. Den fylte ikke rollene sine og tviholdt på et situasjonsbilde som viste seg å ikke stemme.

Opplæringsaktivitet på broen tok deler av broteamets oppmerksomhet. Derfor var det redusert kapasitet til å overvåke trafikksituasjonen i Hjeltefjorden, konkluderer Havarikommisjonen.

Det pekes også på at mannskapet på broen hadde mindre erfaring enn tidligere, fordi de hadde blitt klarert raskere til å jobbe om bord på fregatten. Vaktsjefen var en ung offiser med begrenset erfaring, opplyser kommisjonen.

Forsvaret jobber nå med en måte å kvitte seg med Helge Ingstad. Det er beregnet at destruksjonen vil koste mellom 50 og 100 millioner kroner.
Paal Audestad

2. Ubemannet utkikkspost

Broteamet besto av syv personer den natten, men begge brovinger var ikke bemannet. Styrbord utkikk var nemlig ubemannet, noe som ikke skal skje.

Mellom klokken 03.51 og 03.59 var styrbord utkikk, som var i førstegangstjeneste og jobbet som forsyningsassistent om bord, i messen for å spise nattmat.

Når man på broen ikke fulgte med på hva som skjedde, mistet de tid som ellers kunne ha vært brukt til å oppdage tankeren og unngå kollisjonen.

Fregatten ble påført en stor flenge i skroget, og måtte dyttes mot land for å forhindre totalt havari.
Cornelius Poppe, NTB scanpix

3. Feiltolket situasjonen

Både påtroppende og avtroppende vaktsjef om bord på krigsskipet mente at Sola TS var et «objekt» som lå stille. I havarikommisjonens rapport kommer det frem at «de to vaktsjefene sto sammen rundt radaren og diskuterte hvorvidt «objektet» kunne være kaia på terminalen, eventuelt et fiskeoppdrett eller en rigg/plattform».

Vaktsjef valgte derfor å rette oppmerksomheten mot tre motgående fartøy, på fregattens babord side. Derfor gikk det heller ingen alarmer om at man var på kollisjonskurs med tankeren.

Da broen oppdaget at det var et fartøy, trodde de at utkikken hadde meldt inn alle fartøyene, inkludert Sola TS. Man trodde også at tankskipet ville passere på styrbord side av fregatten og at de hadde god klaring.

Slik så krigsskipet ut etter at det ble fraktet til Hanøytangen i Askøy utenfor Bergen.
Jørgen Eide, NTB scanpix

4. «Glemte» fregatten

Også Sjøtrafikksentralen på Fedje må ta på seg deler av ansvaret for fregatthavariet.

KNM Helge Ingstad hadde nemlig meldt seg, slik den skulle. Trafikklederen på Fedje loggførte fregatten, men plasserte ikke skipet inn i oversikten over fartøyene i farvannet. Dette førte til at skipet ble «glemt» i et kritisk tidsrom natt til 8. november i fjor.

Havarikommisjonen slår fast at sjøtrafikksentralen ikke hadde et godt nok bilde av situasjonen, dette blant annet fordi fregatten ikke ble plassert inn i det elektroniske situasjonsbildet.

Sjøtrafikksentralen på Fedje får kritikk for ikke å ha plassert KNM Helge Ingstad inn i oversikten over fartøy i farvannet.
Gorm Kallestad, NTB scanpix

5. For dårlig kommunikasjon

Både los og besetning om bord på tankskipet Sola TS får kritikk for manglende årvåkenhet og dårlig kommunikasjon om bord. Hverken krigsskipet eller andre fartøy ble plassert på tankerens radar.

Trolig ble besetningen passiv, ettersom de hadde los om bord, ifølge kommisjonen.

«Det var i tillegg liten kommunikasjon mellom brobesetningen og losen om seilasen og trafikksituasjonen i fjorden for øvrig», skriver kommisjonen.

Det var først fire minutter før kollisjonen at losen om bord på tankskipet fanget opp fregatten som et «fartøy som ikke så ut til å vike».

Det var for dårlig kommunikasjon om bord på det 250 meter lange tankskipet Sola TS, mener Havarikommisjonen.
Jan Kåre Ness, NTB scanpix

6. Kritikkverdig belysning

I et forsøk på å varsle fregatten, blinket besetningen på Sola TS med en såkalt Aldislampe. Men blinkingen druknet i tankerens egen dekksbelysning.

Kommisjonen peker på at dekksbelysningen var en medvirkende årsak til at det gikk så galt som det gjorde.

Dekksbelysning kan utgjøre en risiko ved at det blir vanskeligere å oppdage navigasjonslanternene, påpeker kommisjonen. Sjøforsvaret har fulgt opp rådene som er blitt gitt av havarikommisjonen, men rederiet bak Sola TS har ikke gjort dette.

«Rederiet har etter ulykken ikke iverksatt endringer i forbindelse med noen av forbedringsområdene relatert til eget fartøy som er identifisert i denne undersøkelsen,» heter det i rapporten.

To personer på broen til KNM Helge Ingstad hadde ikke godt nok syn til å tjenestegjøre på broen.
Kystverket / Forsvaret

7. For dårlig syn?

I løpet undersøkelsen av havariet ble det ikke avdekket noen personlige eller distraherende forhold av betydning for ulykken, med unntak av enkelte aspekter knyttet til synsfunksjon for brobesetningen ved KNM Helge Ingstad.

En av personene fra brobesetningen var, ifølge sakkyndigrapport, ikke skikket til å tjenestegjøre om bord på norske skip. En annen av brobesetningen skulle vært kjent skikket til tjeneste i Forsvaret, men ikke til felttjeneste eller sjøtjeneste.

Anbefaler mer trening og kompetansekrav

Havarikommisjonen kommer med totalt 15 sikkerhetstilrådinger basert på undersøkelsen. Disse er rettet mot Sjøforsvaret, Forsvarsdepartementet, rederiet bak Sola TS og Kystverket.

Blant rådene fra kommisjonen er:

  • Å endre prosedyrene og kompetansekravene for opplæring på broen. De bør også vurdere å endre karriereløpet for vaktsjefer, for å sørge for at de har nok erfaring.
  • At rederiet bak Sola TS må få på plass tiltak som hindrer at dekksbelysningen gjør det vanskelig å se navigasjonslanternene. Dette må også Sjøfartsdirektoratet ta tak i overfor næringen.
  • At Kystverket må gå igjennom og bedre trafikkovervåkingen, både med tanke på bemanning, oppgaver og tekniske hjelpemidler.

Sjøforsvaret opplyste under en pressekonferanse at de vil innføre flere tiltak for å hindre at en lignende ulykke kan skje igjen. Blant annet skal det kreves mer trening og erfaring på broen.