Norge

- Hijab blir ikke en del av politiuniformen i overskuelig fremtid

- Det er ikke tillatt med bruk av religiøse symboler til politiuniform, sa Tajik på en pressekonferanse mandag, da tros- og livssynsutvalget la fram sin utredning. Foto: NTB SCANPIX

Kulturminister Hadia Tajik avblåste debatten samme dag som Tros- og livssynsutvalget foreslo å si ja til politi-hijab.

  • Vibeke Buan
  • Olav Eggesvik
    Journalist

— Utvalget har fått et ganske bredt mandat, og det har de fulgt. Derfor har de reist denne problemstillingen som knytter seg til bruk av religiøse symboler i tilknytning til uniform. Nå er det sånn at Regjeringen behandlet denne saken i 2009, og har tatt sitt standpunkt. Det er ikke tillatt med bruk av religiøse symboler til politiuniform, sa Tajik på en pressekonferanse mandag, da tros- og livssynsutvalget la fram sin utredning.

Les hele rapporten fra Tros- og livssynsutvalget her.

Tajik pekte samtidig på at hijab-spørsmålet også er blitt behandlet på Arbeiderpartiets landsmøte i 2011.

- Der ble dette standpunktet bekreftet, og jeg ser ikke for meg at vi kommer til å endre det i overskuelig framtid, sa Tajik.

Politiforbundet: - Det er ett politi og én uniform

Da debatten om hijab i politiet kom i 2009, landet Politiets Fellesforbund på at de er mot bruk av religiøse symboler. Det skjedde etter en debatt der flere medlemmer med ulik kulturell bakgrunn deltok. Der står de også i dag, forteller fungerende leder Sigve Bolstad til Aftenposten.no.

Les også

Ny kamp om hijab og turban i politiet

— Tror du dette vil åpne for en ny debatt om religiøse symboler blant dine medlemmer?

— Slik det er med den kunnskapen vi har i dag, så står vårt standpunkt fast. Det går på at lik uniformering gir et optimalt grunnlag for å gjøre en jobb uavhengig av holdninger og kulturer og så videre. Det er ett politi og én uniform. Når politiet kommer er det uniformen som er det synlige kjennetegnet på at politiet er tilstede.

- Vi mener det har en verdi at det ikke kan reises noen tvil om troverdighet eller at uniformen på noen måte kan vekke en reaksjon, sier Bolstad.

- Tror du et forbud mot religiøse symboler påvirker rekrutteringen?

— Vi har ikke prøvd det motsatte så det er veldig vanskelig å være bastant på det. Da vi for noen år siden hadde debatten oppe fikk vi en entydig tilbakemelding, også fra personer med en annen kulturell bakgrunn.

Utvalg sier ja ti politi-hijab

Tros- og livssynsutvalget, ledet av generalsekretær Sturla Stålsett i Kirkens Bymisjon, har i to år arbeidet med spørsmål knyttet til tro og livssyn. Utvalgets innstilling ble overlevert kulturminister Hadia Tajik (Ap) mandag.

Et flertall på tolv av utvalgets medlemmer går inn for at dommere og politi kan få bruke religiøse hodeplagg og andre religiøse symboler på jobb, noe et mindretall på tre medlemmer går imot.

— Gitt prinsippet om tros- og livssynsfrihet og den nært beslektede ytringsfriheten anbefaler utvalget generelt en ikke-restriktiv holdning fra myndighetenes side til enkeltpersoners valg av klær og symboler. Særlig mener vi det er viktig at ikke staten eller majoriteten i et samfunn tiltar seg definisjonsmakt på hva som regnes som religionssymboler, og hva disse uttrykker. Dersom det skal legges lovsmessige grunner på bruk av religiøse symboler, mener vi det bør være praktiske grunner til det, for eksempel sikkerhet. Et mindretall på tre mener dette ikke kan gjelder på et avgrenset område: Politi og dommere, sa utvalgets leder Stålsett da han presenterte utredningen mandag morgen.

Vil ha borgerlig vigsel som hovedordning

Tros- og livssynsutvalgets mandat var å gå gjennom statens tros- og livssynspolitikk, og fremme forslag som kan bidra til å skape en mer helhetlig politikk på feltet.

Les også

For en radikal religionspolitikk

Rapporten har fått tittelen «Det livssynsåpne samfunn. En helhetlig tros— og livssynspolitikk».

Utvalget mener at religion bør ha en stor og synlig plass i samfunnet, men at kirken ikke bør være seremonimester ved nasjonale markeringer. Flertallet går også inn for at borgerlig vigsel skal være hovedordning.

Utvalget vil også at ordninger med skolegudstjenester for elever må forutsette at også andre trossamfunn får anledning til å invitere elever til religiøse samlinger i skoletiden.

Tro i Forsvaret

I tillegg tar utvalget til orde for å løse opp Forsvarets kobling til kristendom og Den norske kirke.

— Også i det norske Forsvaret bør tro- og livssyn være en naturlig del av institusjonens liv. Retten til tros- og livssynsmessige frihet bør ivaretas for de som avtjener verneplikt i Forsvaret eller jobber her sa Ståltsett, og fortsatte:

Les også

Uheldig beslutning om hijab-bruk

— Utvalget anbefaler at dagens sterke koblingen mellom Forsvaret og Den norske kirke løsnes i betydelig grad. Samtidig bør karakteren av det livssynsmessige i det daglige liv uttrykke den enkeltes behov, og ikke Forsvarets felles tro.

Et mindretall i utvalget foreslår at tros- og livssynssamfunn må drives og finansieres av medlemmene selv på linje med andre frivillige organisasjoner i samfunnet.

Raske endringer

— Bakgrunnen for oppdraget vi fikk, var de i et historisk perspektiv betydelige raske endingene vi har sett på tros- og livssynsfeltet her hjemme de siste tiårene. Vi har fått et større og mer synlig tros- og livssynsmessig mangfold. Flere innbyggere nå enn før er ikke medlemmer av den norske kirke, og tilhører samfunn utenfor den norske kirke. Flere velger også å stå utenfor organisert tro- og livssynsvirksomhet, sa Stålsett da han presenterte utredningen mandag morgen.

— En helhetlig politikk for en slik tid må være robust, raus, fleksibel og verdiforankret. Fundamentet for denne gjennomgangen er menneskerettighetene og tradisjonen for et aktivt statlig engasjement på tros- og livssynsfeltet, sa Stålsett.

Kulturministeren understreket at vi ikke starter med blanke ark i Norge.

— Utvalgets arbeid bringer oss et viktig skritt nærmere en mer helhetlig tros- og livssynspolitikk. Men vi starter ikke med blanke ark. Norge har en kristen-humanistisk arv. Den bærer vi med oss videre, sa Tajik.

Utvalgets forslag skal sendes ut på en bred høring.