Norge

Stoltenberg ble advart gang på gang

"Skremmende likt", bemerker 22. juli-kommisjonen. En datasimulering fra 2004 viser hvilke følger en bombe i regjeringskvartalet kunne få. Tre år senere ba ansvarlig statsråd om at Jens Stoltenberg løftet saken opp i Regjeringens underutvalg. "Ikke nødvendig", mente Stoltenberg. Foto: 22. JULI-KOMMISJONEN

Regjeringskvartalet etter bombeangrepet 22. juli 2011. Åtte ble drept og om lag 30 skadet, og 1700 ansatte mistet arbeidsplassen. Allerede syv år tidligere fikk Statsministerens kontor vite at "sårbarheten var uakseptabel", og at Grubbegata måtte stenges. Foto: 22. JULI-KOMMISJONEN

Statsminister Jens Stoltenberg ble personlig advart om at sikringen av Regjeringskvartalet var kraftig forsinket i byråkratiet. Saken måtte prioriteres og løftes opp i Regjeringens underutvalg, mente ansvarlig statsråd. "Ikke nødvendig", skrev Stoltenberg.

  • Andreas Bakke Foss
    Journalist
  • Per Anders Johansen
    Aftenpostens Moskva-korrespondent

I august 2007 ble Jens Stoltenberg (Ap) personlig advart fra sin ansvarlige statsråd om at sikringen av Regjeringskvartalet ble forsinket, og at en bombe i Regjeringskvartalet kunne få "katastrofale følger". Hun vil at saken skulle løftes opp – men Stoltenberg sa nei.

Statsministerens kontor i høyblokken, august 2007: Tre år er gått etter at Bondevik-regjeringen vedtok å sikre Regjeringskvartalet – og stenge Grubbegata. Sikkerheten var dårlig og tiltakene hadde "høyeste prioritet" – men gjennomføringen ble stadig forsinket. "Konklusjonen var entydig: sårbarheten var uakseptabel".

Statsminister Stoltenberg sitter og leser et notat han har fått av ansvarlig statsråd Heidi Grande Røys 29. august 2007. Hans ansvarlige statsråd for sikringen av Regjeringskvartalet ber om at saken løftes opp i Regjeringens underutvalg, som prioriterer hvilke saker som er viktigst.

For å forklare Stoltenberg personlig hvor viktig saken er her, skriver statsråden:

"Reguleringsforslaget er nødvendig da konsekvensen av en eksplosjonslast levert Grubbegata vil kunne bli katastrofal for virksomheten i H-blokk, R5, S-blogg og U-blokken".

Dagen etter – 1. september 2007 – skriver Jens Stoltenberg personlig sin påtegning:

"KESP (stabssjef Karl Eirik Schjøtt-Pedersen) følger opp. Det er ikke nødvendig med en sak som dette i underutvalget", skriver Stoltenberg. Fire år senere – 22. juli 2011 – var Grubbegata fortsatt ikke stengt. Prosjektet ble vedtatt allerede i august 2004, men under Stoltenberg gikk det i stå.

Hard kritikk av Stoltenberg

Kommisjonen avviser også på en rekke punkter Regjeringens forklaringer om at det var Oslo kommune og lokaldemokratiet som hadde hovedansvaret for at det tok over syv år uten at veien ble stengt. Den demokratiske prosessen var over allerede i februar 2008: "Man skulle forvente at gaten – innenfor relativt kort tid – ble stengt. Slik gikk det ikke", påpeker kommisjonen, som retter hard kritikk mot Stoltenberg-regjeringen:

"Evnen til å gjennomføre det man har bestemt seg for, og til å bruke planene man har utviklet, har vært for svak". "Angrepet på regjeringskvartalet 22. juli kunne ha vært forhindret gjennom effektiv iverksettelse av allerede vedtatte sikringstiltak". For å overtale Stoltenberg til å løfte opp saken i Regjeringen, viste statsråden til at bombefaren var "dokumentert gjennom simuleringer i regi av Forsvaret". Dermed gjorde hun Stoltenberg personlig oppmerksom på at Forsvaret hadde gjort egne bombeanalyser i 2004 av hva som ville skje hvis en bombe ble plassert utenfor Statsministerens kontor.

"Av simuleringene ser vi at det vil bli store bygningsmessige skader på fasaden på Høyblokka, R-4, G-blokken og Y-blokken som vender ut mot Grubbegata. En stor del av vinduene i de ovennevnte bygningene og tilstøtende bygninger vil også skades (glasset blåses inn). Det vil bli omfattende personellskader i byggene på grunn av fasadeelementer og glass som blåses inn. I tillegg vil det i kontorer som ligger nær eksplosjonsstedet bli et høyt overtrykk som kan gi dødelige indre skader".

"Skremmende likt skadeomfanget 22. juli", bemerker 22. juli-kommisjonen.

Husker ikke

Kommisjonen peker på at Statsministerens kontor under Stoltenberg var involvert i saken ved ytterligere tre anledninger fra 2006 til 2009, uten at veien ble stengt.

  1. april 2008 kalte Statsministerens kontor inn FAD, Justisdepartementet og Politidirektoratet i Stoltenbergs kontorer i Høyblokken. Politidirektoratet fikk jobben med å gjennomgå fremdriften.

I ettertid mener Statsministerens kontor at daværende justisminister Knut Storberget og Justisdepartementet fikk ansvaret for å følge opp saken.

Justisdepartementet "husker ikke møtet". Ingenting skjedde.

Bare to personer fra FAD ble med i arbeidsgruppen. De var også i praksis prosjektledelse. Prosjektet fikk ingen styringsgruppe.

  1. mars 2009 lurte Statsministerens kontor på hvorfor man ikke hørte noe mer. Denne gang reagerte Justisdepartementet, og ba Politidirektoratet om status. Politiet ba på sin side i april 2009 om status fra Fornyings— og administrasjonsdepartementet. Ett år senere, i mai 2010, kom en "endelig statusrapport" fra politiet til Stoltenberg og Storberget. Storberget fikk rapporten, mens SMK bare fikk følgesbrevet.

"Flere av tiltakene er fortsatt ikke gjennomført", skrev Politidirektoratet, og viste til at det ikke engang var mulig å få vite når tiltak skulle komme på plass.

Øverste administrativ ledelse i Justisdepartementet fikk brevet, og ba embetsverket følge opp. "Ved en feil" nådde dette ikke embetsverket, og havnet i stedet i Storbergets arkiv. Dermed skjedde ikke mer.

Åtte personer ble drept og om lag 30 skadet da bomben eksploderte i Grubbegata 22. juli.

— Dette prosjektet blir svakt organisert og svakt fulgt opp, sier leder for 22. juli-kommisjonen, Alexandra Bech Gjørv, til Aftenposten.

— Det er politikere som har besluttet dette prosjektet, og det er politikere som kunne gjort en del med prosjektet

Les mer om

  1. 22. juli