Norge

Ingen bryr seg om Grunnloven

I september fremmes forslagene til historiens største revidering av Grunnloven. Det engasjerer hverken politikere eller folk flest. - Vi er i ferd med å lage en ny grunnlov uten at en bred og nasjonal prosess ligger til grunn, sier Morten Kinander, jurist i tankesmien Civita.

På Lovdatas kontorer sørger Sonja Bergstrøm og Henning Ve for at Norges lover alltid er oppdatert med de siste endringene. Foto: Jan T. Espedal

  • Anders Firing Lunde

I 2009 nedsatte Stortingets presidentskap et utvalg som skulle utrede og fremme forslag til en begrenset, men likevel historisk omfattende revidering av Grunnloven. Målet var å styrke menneskerettighetenes stilling i Grunnloven — i tide til vår konstitusjons 200-årsjubileum i 2014. I januar kom utvalgets 262 sider lange utredning, spekket med nye forslag. Men:

Les også

Noen av forslagene

- Det har vært vanskelig å få til en offentlig debatt. Folk er ikke opptatt av Grunnloven til daglig, sier Inge Lønning, mangeårig stortingsrepresentant for Høyre, og leder av grunnlovsutvalget.

Skuldertrekk

- Det var forsvinnende lite debatt ved lanseringen, sier Morten Kinander, som nå lurer på hvor det ble av seminarene, stortingsdebattene og ekspertinnspillene — og diskusjonen blant folket underveis. Kinander legger til at flere av hans juristvenner reagerte på revideringen av Grunnloven med et «skuldertrekk».

Eivind Smith, professor i rettsvitenskap på Universitetet i Oslo, tror den «magre debatten» skyldes en blanding av liten kunnskap og unyansert holdning til «menneskerettighetene».

- Grunnloven er litt fjern. Det er heller ikke populært å komme med innvendinger til forslagene, siden alle i utgangspunktet er for menneskerettighetene, sier Smith, som legger til at man nå begynner å få dårlig tid.

Forventer diskusjon

Forslagene til grunnlovsendringene skal formelt fremmes i løpet av september. Ifølge Anders Anundsen (Frp), leder for Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, er forslagene nå i sirkulasjon i komiteen.

Les også

- En del dårlige forslag

 Jeg tror diskusjonen vil intensiveres de neste ukene, både i partiene og i min komité, sier Anundsen.

I tråd med reglene for endring av Grunnloven, må forslagene vedtas av neste storting, etter valget i 2013. Regelen gir velgerne mulighet til å få et ord med i laget, men den fordrer at partiene faktisk tar stilling og diskuterer de foreslåtte endringene.

Anundsen håper det blir mer politisk debatt om enkeltforslagene i neste stortingsperiode.

- Det kan muligens fremkalle mer engasjement ute enn det vi har sett så langt, sier Anundsen, som skulle ønske at Grunnloven, med sine fundamentale plikter og rettigheter, var et levende dokument i folks hverdag.

Også han synes debatten har vært liten, med tanke på de «enorme endringene som kan være aktuelle».

- Stortinget ikke skikket

Morten Kinander frykter imidlertid at stortingspolitikerne ikke er godt nok informert, og han opplever at få har lest utvalgets utredning.

- Da øker risikoen for at forslagene går gjennom uten den debatten de fortjener. Det synes jeg er trist, ikke nødvendigvis fordi utredningen er dårlig, men fordi ikke mange nok vet hva som står i den. Og det står faktisk en del kontroversielt der, sier han.

Ifølge professor Eivind Smith har Stortinget aldri stått overfor en pakke like omfattende som de foreslåtte grunnlovsendringene. Smith er ikke sikker på om Stortinget har apparat til å håndtere den.

- Er Stortinget skikket til å håndtere denne pakken, Inge Lønning?

- Stortingets kjerneoppgave er å ha ansvaret for Grunnloven, så det er Stortingets forbannede plikt å være skikket til oppgaven, sier han.

- Er Stortinget skikket til å utføre sin kjerneoppgave, Anders Anundsen?

- Ja, sier lederen for Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité, som samtidig innrømmer at interessen for Grunnloven nok var langt større blant den jevne representant tidligere.

Inge Lønning tror den manglende interessen vitner om et folk som har det farlig godt og bekymringsfritt, og som regner med at alle grunnleggende rettigheter blir ivaretatt. Han mener Grunnloven først blir viktig i politiske «ruskeværsperioder».

- Det norske paradokset er at vi snakker mer om Grunnloven enn noe annet folkeslag; ingen andre land vier hele nasjonaldagen til å feire Grunnloven. Men kunnskapen om hva som står i Grunnloven er, forsiktig sagt, moderat, sier han.

Lovdata oppdaterer loven

Forslagene til utvalget er allerede forfattet på det gammelmodige språket som er karakteristisk for Grunnloven. Når grunnlovsendringer sanksjoneres, trer de i kraft umiddelbart - før de trykkes og sendes til Lovdata. Lovdata vil skrive kapitlet om menneskerettighetene hvis det vedtas.

- Vi vil lese korrektur, konvertere teksten til vårt system og redigere den inn i Grunnloven, sier systemsjef Henning Ve.

Spørsmål & svar:

1 Hvilke deler av Grunnloven skal revideres? Grunnloven skal få et eget, nytt kapittel om menneskerettigheter hvor dagens rettighetsbestemmelser i Grunnloven samles og en rekke rettigheter legges til.

2 Hvorfor skal Grunnloven skrives om nå? Foranledningen er at Grunnloven fyller 200 år i 2014. Revideringen skal sikre at rettigheter som har sitt utspring i internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, nå får plass på høyeste trinn i norsk rett.

3 Hva betyr endringene i praksis? Samtlige av rettighetene som Lønning-utvalget vil grunnlovsfeste, er allerede beskyttet i internasjonale traktater og norsk lov. Men ved at rettighetene løftes inn i Grunnloven, får de beskyttelse mot at de raskt kan endres av et rent stortingsflertall.

4 Hvor er de politiske partiene uenige? Partiene skiller lag på de mest omtvistede enkeltrettighetene. SV vil f.eks. ivre for å få med rett til asyl og rett til bolig. Det ønsker ikke Frp. Ifølge Martin Kolberg er Ap er grunnleggende skeptisk til å overføre mye makt til domstolene.

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Vedtok gal versjon av Grunnloven på nynorsk. Nå retter Stortinget opp fadesen.

  2. POLITIKK

    Venstre vil endre valgloven raskt. Men Sanner setter på bremsen.

  3. KOMMENTAR

    Stortingsaktivismen gir hverken bedre beslutninger eller bedre debatt

  4. DEBATT

    Forsvarsministeren om ny etterretningslov: Vi kan ikke ha en e-tjeneste som henger igjen i en analog verden

  5. POLITIKK

    Flertallet i valglovutvalget vraker Viken, Vestland og Innlandet som valgkretser til Stortinget

  6. POLITIKK

    «Jeg tror ikke vi skal komme dit at de skal ha hjemmel for å overvåke alle nordmenn som er på flyreise.»