Norge

Dette gikk galt 22.juli

Politiets evaluering av egen innsats påviser mangler på en rekke områder i beredskapen.

  • Eirik Wallem Fossan
    Avdelingsleder, visuell avdeling

Klikk deg gjennom hovedpunktene av politiets evaluering ovenfor. Multimedia-presentasjonen er dessverre ikke tilgjengelig for iPad og mobil.

Onsdag klokken 12 la politiet frem sin evaluering av egen innsats da terroren rammet Norge 22. juli i fjor. I rapporten kommer det frem at beredskapen var svekket på en rekke punkter, og at politiet ikke var dimensjonert for å håndtere terrorangrep av en så stor dimensjon som det vi var vitne til i Oslo og på Utøya.

Dette er noen av hovedpunktene fra rapportene:

Bemanning og organisering

Ingen av de involverte politidistrikter var bemannet til å håndtere denne typen kriser uten betydelig bistand av ekstramannskaper internt og eksternt. En enslig operasjonsleder i Nordre Buskerud politidistrikt fikk altfor mange oppgaver, og skulle både innkalle mannskaper, håndtere telefoner fra overlevende, koordinere innsatsen og rapportere til sjefer. Oslo politidistrikt var bemannet for en vanlig fredag i fellesferien.

Nødnummer

«De mange anropene ved operasjonssentralene i Oslo, Søndre Buskerud og spesielt ved Nordre Buskerud førte til at nødnettet knelte, og politiet hadde ikke kapasitet til å motta alle henvendelsene. Mange kom ikke gjennom, og mange ble brutt.»

Manglende lokalkunnskaper

Liten kunnskap om lokale forhold gjorde at politibåten ble satt ut 10 kilometer fra Utøya, og 7 kilometer fra Storøya. Flere politipatruljer kjørte feil på veien, eller måtte stoppe underveis for å finne ut hvor de skulle kjøre.

Fluktbilen

Det gikk nesten halvannen time før Kripos sendte ut varsel om bilnummeret på bilen som Anders Behring Breivik brukte til Utøya. Politiet ble informert om nummeret allerede klokken 15.34. Meldingen fra vitner om fluktbilens registreringsnummer ble ikke loggført i første omgang. 30 minutter senere fikk Kripos beskjed om å sende ut riksalarm om vitneobservasjonen.

Kl. 16.04 mottok innsatslederen opplysninger om en mulig fluktbil. Det hadde da gått 40 minutter siden eksplosjonen, og det ble ikke iverksatt omprioritering av mannskapene iinnsatsområdet for å søke etter bilen. Det ble ikke satt opp veisperringer på Sollihøgda før etter at riksalarmen ble sendt ut.

Håndtering av evakuerte og pårørende

Ved Sundvollen var det flere mangler ved registreringen av pårørende og evakuerte. Registreringen av pårørende og evakuerte ble delvis foretatt for hånd, og pågangen til Sundvollen førte til en kaotisk situasjon der man ikke hadde oversikt over hvem som faktisk befant seg på pårørendesenteret.

Nasjonalt kontaktnummer for pårørende

Kontrollen med rutinene for bruk av det nasjonale pårørendenummeret var ikke tilfredsstillende, og bemanningen var heller ikke tilstrekkelig. Mange kom ikke gjennom eller mottok lite eller ingen informasjon om hendelsene på Utøya da de ringte politiets nasjonale kontaktnummer for pårørende. Det var i tillegg tekniske feil med nummeret i starten. I tillegg etablerte politiet flere forskjellige pårørendenumre, og det skapte usikkerhet rundt hvilket nummer som skulle brukes.

Mediehåndtering og kommunikasjon

Nordre Buskerud politidistrikt hadde ikke øvd inn sin krisekommunikasjonsplan på en god nok måte. Utvalget mener dessuten at politiet skulle vært tidligere ute med informasjon om omfanget av tragedien på Utøya, og det var ingen mediehåndtering på innsatsstedet ved Utøya. Utvalget finner også at politiet ikke hadde mobilisert tilstrekkelig med personell for å håndtere kommunikasjonsutfordringene i «etterarbeidsfasen».

Riksalarm og nasjonal varsling

Det ble sendt ut ni riksalarmer fra Kripos: Tre 22. juli, fem 23. juli og én 24. juli. Det gikk 71 minutter fra politiet fikk konkrete opplysninger fra et vitne om mulig gjerningsperson og fluktbil, til riksalarm ble sendt. Politidirektoratet fikk ikke informasjon om den første riksalarmen som var sendt ut. Først 23. juli kl. 00.51 mottok de fleste politidistrikter meldinger på varslingssystemet. Flere politidistrikt hadde ikke slått på datamaskinene som blir brukt til nasjonal varsling.

Politibåt

Båten ble lastet med totalt 11 tjenestepersoner med tungt utstyr. Båten ble overlesset og tok inn vann fra akterspeilet. Dette førte til at motoren aldri fikk opp turtall og etter kort tid stanset helt, noe som forsinket den videre transporten av innsatsstyrken til Utøya.

Politihelikopteret

Helikopteret stod på bakken mens mannskapet avviklet fellesferie. Først klokken 19.09 besluttet Oslo å innkalle besetningen fra ferie og klargjøre helikopteret for innsats. Det gikk ca. 2 timer før de kunne lette fordi det måtte monteres antenner og rettes opp i teknisk feil som oppstod under oppstart. Utvalget mener helikopteret kunne ha vært et viktig redskap i arbeidet etter bombeeksplosjonen og kunne vært benyttet til observasjon og evt.forfølgelse og direkteoverføring av bilder til operasjonssentralen og staben.

Samband / kommunikasjon

Det ble operert med ulike sambandsløsninger. Underveis i aksjonen ved Utøya opplevde man flere ganger dårlige sender-/mottakerforhold, og patruljene forstod ikke hva som ble sagt. I tillegg hang sendeknappen seg, noe som skapte støy.

Loggføring

Mangelfull loggføring førte til utilstrekkelig dokumentasjon av vurderinger og beslutninger. Blant annet hadde ikke operasjonssentralen tid til å loggføre meldinger i sanntid, og ting ble notert på gule lapper.

Kompetanse

Utvalget ser manglende kompetanse på flere områder, blant annet i bruken av systemer, for gjennomføring av situasjonsrapportering og håndtering av pårørende. Utvalget mener det er nødvendig å utrede krav til minimumsbemanning og -kompetanse i politiet.

Les:

Les også

Dette er de 54 forbedringspunktene

Beklager

På en pressekonferanse i dag erkjente politiet at det gikk for lang tid før hjelpen kom frem til ofrene på Utøya.

— Vi kan nå slå fast at politiet ikke var dimensjonert til å håndtere alle følger av det som skjedde i fjor, en vanlig fredag i ferietiden, sa politidirektør Øystein Mæland under pressekonferansen.

Det gikk rundt 75 minutter fra massakren på Utøya startet til Anders Behring Breivik ble pågrepet. Han skjøt og drepte 69 ungdommer på sin ferd rundt på øya.

Les også

Politiet: - Vi beklager at Breivik ikke ble pågrepet tidligere

Mæland beklaget på vegne av politiet at de ikke fikk pågrepet Anders Behring Breivik raskere enn de gjorde.

— Det er tungt å vite at mange liv kunne vært spart, hvis gjerningsmannen hadde blitt pågrepet før, sa Mæland.

Også justisminister Grete Faremo beklager at Breivik ikke ble pågrepet tidligere.

Les også

Justisministeren beklager senpågripelse av Behring Breivik

Læringspunkter

Spesielt gummibåten som beredskapstroppen skulle bruke til å komme seg over til Utøya har vært et sentralt tema. Båten ble overlastet på grunn av politiets utstyr og havarerte etter kort tid. Sivile måtte komme dem til unnsetning.

Ifølge Mæland kan man ikke utelukke at liv hadde vært spart dersom politibåten ikke hadde vært overlastet og havarerte.

Politiets erkjennelse er i tråd med kritikken som har kommet fra flere pårørende, som mener liv hadde vært spart hvis politiet hadde kommet seg til Utøya tidligere.

Les også

- Morderen skulle vært stoppet lenge før

I sin rapport peker politiet på 54 læringspunkter som kan styrke politiets innsatsevne ved en krise. Mye sviktet på mange områder; kommunikasjon, kompetanse, bemanning og organisering, til håndtering av pårørende, nødnummer og planverk er områder hvor politiet mener man kan lære av det som skjedde.

Les hele rapporten på politiets nettsider.

Også under selve operasjonen sviktet flere forhold: Uklare kommandolinjer, tvil om oppmøtested og manglende lokalkunnskaper førte til at det gikk en time fra politiet ble varslet om massakren, og til den første politipatruljen kom til øya.

Les mer om

  1. 22. juli

Relevante artikler

  1. NORGE

    22.juli-rapporten filleristet Politi-Norge - nå kommer kritikken av konklusjonene

  2. NORGE

    I nesten seks år har de vært tause. Nå forteller politifolkene for første gang om de avgjørende minuttene i den omstridte Utøya-aksjonen.

  3. NORGE

    Dette er et av politiets viktigste senter ved store kriser: I store deler av døgnet har det én person på jobb.

  4. NORGE

    Sentralbordassistenten skjønte hun hadde fått vite noe av enorm betydning. Men det forsto ikke politisjefene

  5. NORGE

    Fem år etter 22.juli får politiets skarpskyttere lov å skyte fra politiets egne helikopter

  6. NORGE

    Gjørv om kritikken: Én eller flere gjerningsmenn påvirker ikke plikten til umiddelbar inngripen