Norge

Lønseth langer ut mot mediene

  • Andreas Slettholm
    Andreas Slettholm
    Kommentator
Statssekretær Pål K. Lønseth (Ap) er lite fornøyd med kvaliteten på norsk innvandringsjournalistikk.
  • For dårlig kvalitet, for dårlige analyser og «godhetsmonopol» i mediene, mener statssekretær Pål Lønseth (Ap).

I dag innkalte Justisdepartementet til seminaret Når skjebnejournalistikken møter innvandringspolitikken, der temaet var norske mediers behandling av innvandringsfeltet.

— Mediene skal naturligvis belyse enkeltsaker for å vise hvordan innvandringspolitikk slår ut. Men balansen i disse sakene er gjennomgående veldig skjev, og mediene mangler en kritisk distanse til enkeltpersoner og organisasjoner som bruker media til å fremme en sak, sa statssekretær Pål Lønseth i sitt foredrag.

Han er ofte den som offentlig må forsvare Regjeringens politikk i innvandringssaker, og mente at mediene preges av for dårlig kvalitet når de omtaler innvandring.

- Utrolig dårlig analyse

- En konsekvens av den dårlige kvaliteten er at du får for dårlige analyser. At Ap har kopiert Frps asylpolitikk, det er et eksempel på en utrolig dårlig analyse, sa Lønseth.

Han savner ofte problematisering av de alternative løsningene som fremmes fra andre partier.

— Slike problematiseringer er ofte helt fraværende. Når Frp går ut og sier de vil ha asylstopp i fem år, ser jeg sjelden at noen spør hvordan de skal gjennomføre dette. Skal de melde oss ut av Schengen? Står det «asylsøker» skrevet i pannen på asylsøkere? Det er for dårlig, rett og slett, sa Lønseth fra talerstolen.

Han mener at manglende problematisering av konsekvensene ved endret politikk skaper et «godhetsmonopol».

- Jeg har nok ofte vært skurk i dette bildet, sa Lønseth.

Kritisk til Maria Amelie-saken

Særlig trakk han frem Maria Amelie-saken, som etter hans mening fikk altfor mye oppmerksomhet.

— Veldig få stilte spørsmål rundt påstånden om at hun risikerte forfølgelse. Det synes jeg er ganske problematisk. Omfanget av denne saken er jeg veldig kritisk til. Jeg synes ikke det var overraskende, men jeg vil likevel være kritisk, mener Lønseth.

Han påpekte at 70 personer i barnefamilier ble returnert til Kaukasus samme dag som Maria Amelie ble sendt ut.

- Det var mindre barn som også hadde vært i Norge i flere år. Fra mitt ståsted er det åpenbart at mediene heller burde ha fokusert på det, men det var altså ikke så sexy oppslag, sa Lønseth.

Ikke mange enkeltskjebner

På seminaret var også medieforskerne Kjersti Thorbjørnsrud og Tine Ustad Figenschou fra Universitetet i Oslo. De har analysert mediedekningen av innvandring og integrering i 2011.

- Av 3000 artikler og 700 TV-reportasjer handler 550 saker og 200 reportasjer om innvandringspolitikk og -administrasjon. Av disse igjen vektlegger 20-30 prosent individuelle historier. Det er altså relativt få saker i det store bildet, sa Thorbjørnsrud.

Lite om tvangsreturer

Med unntak av Maria Amelie-saken, var det liten dekning av tvangsreturer i fjor.

— I 2011 var det 201 saker om tvangsreturer, hvorav 115 handlet om Maria Amelie. De andre sakene fikk ikke stor dekning, og kun fire andre ganger nådde disse sakene forsidene. To handlet om Mullah Krekar, de to andre om en norsk «redningsmann» som hadde hjulpet til i saker om tvangsreturer, sa Thorbjørnsrud.

- Ser man på innholdet i mediene, er dette ganske lite, særlig når beslutningsmyndighetene sitter med en oppfatning av at det er enkeltskjebnene som dominerer innvandringsstoffet i mediene. Med unntak av noen få saker er det ikke veldig bred dekning i nasjonale medier, sa Figenschou.

Les også

  1. Uaktuelt med generelt "amnesti"

  2. Maria Amelies fabelaktige reise

  3. Tid i barnehage og skole skal telle mer