Norge

Disse fem utfordringene gir Norge flyktningtrøbbel

Flyktningkrisen har veltet inn over Norge for alvor.

ta979f9d_doc6md5jqnhf8z1gsqit2hh-Ss0oCOxzLy.jpg
  • Thomas Olsen
    Journalist

Nylig var utfordringene tema for Den utvidede utenriks— og forsvarskomiteen på Stortinget. Like etterpå varslet Regjeringen en tilleggsbevilgning på statsbudsjettet for 2015 med tilsammen 227,1 millioner kroner for å håndtere det økende antallet asylsøkere og flyktninger.

Siste opptelling:

Les også

Nesten 2800 nye asylsøkere i september

Samme uke oppjusterte Utlendingsdirektoratet (UDI) sine ankomstprognoser enda en gang, nå er 2015-estimatet nesten doblet, til et anslag på opp mot 20.000 asylsøkere innen nyttår.

Les om hastemottakene som alt er klare:

Les også

UDI jobber på spreng: Se hvor de nye mottaksplassene er blitt opprettet

Selv om myndighetene begynte å ruste opp mottaksappatet i sommer, har strømmen av flyktninger de siste ukene tatt Norge på sengen. Dette er nå de største utfordringene og proppene i systemet som skal ta imot tusenvis av flyktninger fremover:

1. Sprengt mottakskapasitet

Nyankomne

Registrering av nyankomne asylsøkere er det Politiets utlendingsenhet (PU) som står for.

Deres nye mottakssenter på Tøyen i Oslo knelte allerede i innledningen av flyktningbølgen.

Hos Politiets utlendingsenhet på Tøyen i Oslo har det vært kø siden i sommer.

PU har nå ikke kapasitet til annet enn en miniregistrering(foto, fingeravtrykk, søk i registre m.m.) av alle før de blir sendt til transittmottak. Problemet er at nyankomne også skal fullverdig registreres og intervjues av PU.

Transittplasser

Det legger press på transittmottakene, som allerede er smekkfulle. Nå betaler Utlendingsdirektoratet (UDI) opp mot 1350 kroner døgnet for akutte transittplasser. I den siste tiden har man også blitt nødt til å kjøpe hotellplasser til nyankomne flyktninger, etter at nyankomne måtte sove ute i Oslo.

Kritikk av PUs mottak:

Les også

- Kaotisk og uholdbart for flyktninger som venter på Tøyen

På transittmottaket på Refstad i Oslo bor det nå folk i fellearealene.

PU har flere ganger fått kritikk de siste månedene for forholdene som møter asylsøkerne. Kritikerne hevder at «uverdige forhold» møter særlig de mindreårige.Les om UDI-hastverket:

Les også

Lav pris er viktigere enn brannsikkerhet på asylmottakene

De grunnløse

I tiden fremover blir utfordringen å få alle nye igjennom asylmøllen. UDI forsøker å ta unna søkerbunken fra syrere, blant annet gjennom dugnad i helgene.

Men det er ikke bare syrere som kommer. Opptil 80 prosent av asylsøkerne i EU kommer fra andre land enn Syria. Blant dem som har kommet inn over Schengen-grensene i flyktningbølgen, er andre europeere.

Flyktninghjelpen peker på at en av prøvelsene for myndighetene i Europa blir å sortere ut de med behov for beskyttelse.

— «Grunnløse asylsøkere» blir en propp og forsinkelse i asylsystemet i land som Tyskland – der andre europeere utgjorde 40 prosent av asylsøkerne i første halvår - de aller fleste uten behov for beskyttelse ifølge Flyktningkonvensjonen.

Man må få til en langt raskere siling av åpenbart grunnløse asylsøkere, for eksempel gjennom en 48 timersprosess. Den oversikten må man få raskt, og her gjelder det å kombinere verdig behandling med tvang, sier seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen.

Denne animasjonsfilmen gir deg oversikt over konflikten som har tvunget millioner av syrere på flukt.

Tolketrøbbel

Allerede før krisen hadde man ikke nok kvalifiserte tolker til alle nødvendige oppdrag i Norge. En rapport fra Integrerings— og mangfoldsdirektoratet (IMDI) fra 2014 anslo at mellom 60 og 70 prosent av tolkene som benyttes i asylsaker i dag mangler tolkefaglige kvalifikasjoner. En ferskere målstyringsrapport fra IMDI, som Aftenposten har fått innsyn i, viser at den offentlige tolkeportalen mangler flere hundre tolker i forhold til minimumsbehov, og under halvparten av dem som nå er registrert mangler toppkvalifisering.

Åpne grenser

De siste ukene har stadig flere land innført grensekontroll, fordi yttergrensene i det europeiske grensesamarbeidet Schengen ikke fungerer. Følgen av dette, er ifølge UDI selv at personer som utgjør en fare for samfunnet ikke blir identifisert.

«Uintervjuede asylsøkere som er i en særlig sårbar situasjon eller som kan utgjøre en fare for samfunnet blir ikke identifisert og håndtert», heter det i en risikovurdering sendt til Justisdepartementet.

Tirsdag denne uken innførte også Norge strengere personkontroll ved grensene.

PST har på to turer til Midtøsten avslørt at nærmere ti personer som skulle til Norge, hadde tilknytning til de to organisasjonene, får avisen bekreftet. Personene det er snakk om var plukket ut som kandidater til å få opphold i Norge av FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR.

2. Kommunenes bosettingskapasitet

Aftenposten skrev tidligere i år om Gebriel Andu Woldeselasie (23) fra Eritrea, som har ventet i over ett år på å bli bosatt i en kommune. Fortsatt bor han i asylmottak.

8399 av totalt 18.200 plasser i norske asylmottak er i dag fylt opp av personer som ikke lenger er asylsøkere. 2681 av disse har fått avslag og er utreisepliktige. Resten venter på å bosettes i norske kommuner.I løpet av de tre siste årene har antall bosettingsplasser for flyktninger blitt doblet. I 2012 bosatte kommunene færre enn 5800, mens antall plasser i år nærmer seg 11.000.

Utfordringen nå er at antallet må økes enda mer.

— Det sitter allerede mange på mottakene og venter, i tillegg venter vi mange nye i den situasjonen vi ser nå. Derfor bør antall plasser i kommunene komme opp på 13.000-14.000 plasser allerede neste år, mener assisterende direktør i IMDI, Bjørn Holden, med forbehold om at behovet kan endre seg.

3. Fulle mottak med enslige voksne som ikke blir bosatt.

Den tredje utfordringen er den høye andelen enslige, voksne som i dag venter i mottakene.

Av rundt 5000 personer som i dag sitter og venter på plass, er 3500 enslige voksne.

Det utgjør en utfordring for kommuner som ikke har passende boligsammensetning. Det betyr at kommunene må finne løsninger for at enslige voksne kan bo i fellesskap, eller at de selv finner bolig som i ettertid kan godkjennes av kommunen.

- Må se på nye bosettingsløsninger

Den neste utfordringen er å øke tempoet i kommunene for å realisere de plassene som er avsatt, slik at alle blir bosatt før jul.

Norge må se på alternativer for bosetting og vurderer tvang hvis kommuner ikke legger til rette for bosetting av flyktninger, mener flere.

Også Flyktninghjelpen foreslår nye løsninger; at man legger opp til at asylsøkerne i større grad skal bosette seg selv.

Nylig lanserte arkitekt Magne Magler Wigge ideen om bosettingsprosjekter basert på selvbyggeri og lokal produksjon av materialer.

4. Økningen av enslige mindreårige asylsøkere

Disse afghanske guttene bor på Torshov transittmottak for enslige mindreårige asylsøkere. I vår økte antallet mindreårige asylsøkere kraftig.

Norge har også en særskilt utfordring med en kraftig økning i antall mindreårige flyktninger. De har naturlig nok særskilte behov. De yngste trenger fosterhjem, andre kan bosettes i bokollektiver med voksne ansatte, mens de eldste av de mindreårige ofte kan bo på hybel under tilsyn. Dette er en særskilt utfordring, fastslår assisterende direktør i IMDI, Bjørn Holden. Strømmen av enslige mindreårige asylsøkere har vært sterk helt siden i vår, og et sterkt belastet barnevern får ansvar for å ta seg av enda flere. Mange lider av traumer og trenger omfattende helseoppfølging.

Myndighetene var i sommer så desperate at man har undersøkt om det er ledig kapasitet i private omsorgssentre til å ta seg av asylsøkerne som er under 15 år.

Les mer:

Les også

Barn på ti år kommer alene til Norge for å søke asyl

— Hva med å sende dem rett i fosterfamilier?

Flyktninghjelpen mener at man er nødt til å tenke nytt også på dette området. De viser til at Redd Barna har foreslått at Norge gjør som svenskene, som har begynt å plassere mindreårige rett i fosterfamilier i stedet for institusjoner og mottak

— Det kan være en trygg og god løsning for barn, mener seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen.

5. Integrering

Den neste utfordringen er å sikre at asylsøkerne får språkopplæring, arbeidstrening og blir integrert i samfunnet.

Kommunene må sørge for god kvalitet på kvalifiseringstilbudene som skal sørge for at de kommer i arbeid og blir integrert i det norske samfunnet. Norskopplæring og nødvendig veiledning må til for at de skal fungere i det norske samfunnet.

Flyktningene skal integreres i et Norge der arbeidsledigheten går bratt til værs, oljeinntektene faller og man frykter at finanskrisen også banker på vår dør.

Det er neppe trolig at bevilgninger til integrering, språkopplæring og arbeidstrening sitter like løst i årene som kommer.

Større ledighet og lavere utdannelse

I sin ferske rapport om vestens flyktningkrise, International Migration Outlook 2015, advarer OECD mot å nedprioritere integreringstiltak. Nye rapporter viser at innvandrere i langt større grad risikerer et liv utenfor arbeidsmarkedet og familier tipper under fattigdomsgrensen. Og problemene forplanter seg i neste generasjon, med at innvandrerbarn får lavere utdannelse og møter de samme problemene med ledighet og fattigdom.

Hver kvoteflyktning som Norge mottar fra Syria, vil ifølge Finansdepartementets beregningerkoste 1 million kroner i løpet av de fem første årene på norsk jord.Det inkluderer henting og bosetting, men ikke indirekte kostnader som antatt lavere arbeidsdeltagelse og familiegjenforening.

Opprinnelig var flyktningkompromisset beregnet å gi Norge en ekstraregning på 3,5 milliarder. Men det var før flyktningkrisen eskalert og syrerne selv tok seg opp i Europa.

Økt innvandringsskepsis

Samtidig er feilslått integrering et viktig politisk tema over kontinentet og innvandringskritiske partier har slått rot i flere land.

Enkelte land sliter med det som har vært omtalt som ghettolignende tilstander i enkelte byer, og Malmös Rosengård-distrikt trekkes ofte frem som et skrekkeksempel.

En fersk europeisk spørreundersøkelse plasserer immigrasjon som den europeiske befolkningens største bekymring for første gang i spørreundersøkelsens 42-årige historie, skriver The Economist.

Men Flyktninghjelpen tror ikke denne bølgen av asylsøkere er stor nok til å ghettofisere Oslo.

— Antallet som kommer hit er i sum et moderat tall, mener Pål Nesse.

Artikkelen bygger på intervjuer og informasjon fra følgende kilder: UDI, assisterende direktør Bjørn Holden i IMDI, seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen, Koordineringsenheten for Ofre for Menneskehandel, NOAS, OECD, IOM, Aftenposten, NRK, VG, Dagbladet og NTB.

Les mer om

  1. Integrering
  2. Migrantkrisen i Europa