Norge

- Vi stjeler barndommen fra barna

Hver torsdag må Nicolai Frøyland Foss (11) velge mellom fotball, håndball, sykling og korps.

Nicolai Frøyland Foss (11) begynte med organisert aktivitet da han var 6 år. Han startet med fotball og plusset på med håndball året etter. Som 8-åring begynte han i tillegg på terrengsykling om sommeren og langrenn om vinteren. Og da han var 9 år begynte han å spille saksofon i korpset. Monica Strømdahl

  • Hanne Mellingsæter
    Journalist

Du hadde kanskje en anelse om at det er blitt slik, men nå kan forskere presentere tallsom viser at barn i 6–12 årsalderen er mindre ute og leker enn før. De er også sjeldnere på besøk hos venner. Samtidig blir barna introdusert for organisert idrett på et stadig tidligere tidspunkt.

Må droppe noe hver uke

NicolaiFrøylandFoss (11) begynte med organisert aktivitet da han var 6 år. Han startet med fotball og plusset på med håndball året etter. Som 8-åring begynte han i tillegg påterrengsykling om sommeren oglangrenn om vinteren. Og da han var 9 årbegynte han å spille saksofoni korpset.

— Det er bare morsomt, sier 11-åringen om sin travle hverdag.

Men pappa Hans-Georg Foss erkjenner at det begynner å bli mye for yngstemann.

— Det går jo ikke opp lenger.Med flere aktiviteter på samme dag, må han droppe noe hver uke.Det kan bli både halvhjertet og hektisk, så vi skal gjøre en evaluering sammen med Nicolai i sommer av om han må velge bort en eller to aktiviteter nå.

Nicolai Frøyland Foss (11) begynte med organisert aktivitet da han var 6 år. Her er han på terrengsykkeltrening på Haraløkka. Monica Strømdahl

Foss understreker at lekser kommer først, og at det er lov å droppe en trening.

— Mange er opptatt av at barna skal «bli best». Vi er opptatt av å gi barna en allsidig bakgrunn.

Stramme tidsplaner, mindre tidalene

Det er Transportøkonomisk institutt (TØI) som har sett nærmere på barns fritidsliv etter at 1463 foreldre til barn i 6–12 årsalderen har svart på en spørreundersøkelse. Resultatene er sammenlignet med en tilsvarende undersøkelse fra 2005.

Les rapporten her.

— Vi ser at det er veldig mange færre som er ute og leker sammenlignet med 2005, sier sosiolog og TØI-forsker Susanne Nordbakke.

Og mens 53 prosent av 10-12-åringene var opptatt med organiserte aktiviteter tre ganger i uken eller mer i 2005, har andelen nå steget til 66 prosent. Dette er aktiviteter barna vanligvis gjør, og trolig kommer cuper, kamper og konkurranser i tillegg, påpeker Nordbakke.

Vi vet altfor lite om hva det organiserte fritidslivet gjør med barna våre.

I tillegg har andelen 6-7-åringer som sier de aldri deltar i organisert aktivitet sunket betraktelig, fra 24 til 9 prosent.

— Min påstand er at vi stjeler barndommen fra barna ved å involvere dem så tidlig i organiserte aktiviteter med stramme tidsplaner, de får mindre tid til å utfolde seg på egen hånd. Vi vet altfor lite om hva det organiserte fritidslivet gjør med barna våre, sier Nordbakke.

- Det er færre ute i hagene og gatene

Pappa Foss sier det fortsatt ernok av tid til å hoppe på trampolinen utenfor huset, men det blir lite tid til å være sammen med venner på ettermiddagene.

— Jeg opplever at det er mye større grad av faste aktiviteterfor allenå, det er færre ute i hagene og gatene.

Han erkjenner at det kan bli mye, og at den aktive livsstilen noen ganger kan være stressende for barna.

— Samtidig er det et større problem hvisstillesitting med PC ogelektroniske spillblir hovedaktiviteten. Jeg oppfatter at den fysiske livsstilen girmangepositive ringvirkninger, men det er klart det må være en balanse.

Opptatt med Facebook og TV-spill?

TØI-rapporten viser at det er barna som driver med organisert aktivitet som er mest ute og leker og hyppigst på besøk hos venner.

Sosiolog og TØI-forsker Susanne Nordbakke. TØI

— At barn leker mindre ute, kan i aller høyeste grad skyldes at de driver med sosiale medier, dataspill eller annet. Vi kan ikke si noe om sammenhengen her, men jo flere som er med i organiserte aktiviteter, jo færre blir det også igjen i «gaten». Da blir det enda verre for dem som ikke har råd til å delta i organiserte aktiviteter, sier Nordbakke.

Profesjonalisering av lek

Blant de som deltar i organisert aktivitet, er det kun en svak økning fra 2005 når man ser på hyppighet generelt i aldersgruppen 6-12 år. Ser man lenger tilbake i tid, for eksempel 70-tallet, er endringen trolig mye større, mener forskeren.

Hun viser samtidig til at de eldste barna som deltar i organiserte aktiviteter deltar oftere enn før, og at det er langt flere 6-7-åringene som tar del i organisert aktivitet.

— Er det ikke bra at barn er fysisk aktive og driver mye med idrett?

— Det er bra at de er fysisk aktive, uavhengig av om det er organisert eller ikke organisert, men jeg tenker at organisert aktivitet er bra opp til et visst punkt. Man må balansere dette slik at de ikke blir overorganisert og ikke får noe tid de kan styre selv.

- Hvor går grensen?

— Trolig er det veldig individuelt, noen barn liker og har kanskje behov for mye struktur, mens andre ikke har det. Men jeg tror det er viktig å tenke på at den friheten man har som barn får man aldri igjen, og jeg er bekymret for den profesjonaliseringen av lek vi nå ser.

— Vi liker at barn klatrer i trær og graver i sølen

Er barnas hverdag blitt i overkant strukturert? Diskusjonen har i hvert fall pågått siden 1970-tallet, ifølge sosiologiprofessor Ivar Frønes ved Universitetet i Oslo

— Leken er en stor innovasjonskraft, og det har i flere tiår vært en bekymring for at sterk strukturering av barns aktiviteter går utover den innovasjonskraften det ligger i det å leke. Her gjelder det å finne den rette balansen. Han legger til at norske barn er blant dem som leker mest ute, hvis man sammenligner med andre barn i den vestlige verden.

Hver torsdag må Nicolai velge mellom fotball, håndball, sykling og korps.- Det er bare morsomt, sier 11-åringen om sin travle hverdag. Monica Strømdahl

— Stjeler vi barndommen fra våre barn ved å legge opp til for mye organisert aktivitet?

— Dette er en diskusjon som har pågått i mange år og her er det ulike kulturelle perspektiver. Vi liker at barn klatrer i trær og graver i sølen, mens franskmenn og italienere har et annet perspektiv på dette. Det som er betydningsfullt, er at leken er den grunnleggende sosiale og innovative læringsmaskinen, og hvis man strukturer leken for mye, vil det gå utover den kompleksiteten som driver fra læring, sier Frønes.

- Ikke disse som faller ut av videregående

Barn lærer ofte mer når de styrer seg selv, noe blant andre speiderbevegelsen har tatt innover seg, påpeker professoren. Og viser videre til at vekslingen mellom strukturerte aktiviteter, og såkalt frilek, er en viktig del av barnehagens metodikk.

Hvis man leter etter hvilke barn som får problemer på skolen eller i arbeidslivet, så er ikke det barn med aktive foreldre som kjører dem hit og dit.

Frønes tror ikke det er så veldig mange barn som er «overorganisert». De få det gjelder, satser på å bli gode i idrett, noe de fleste ser på som positivt, legger han til.Norsk dominerende kultur setter kanskje heller for liten pris på såkalte «tigermødre», mener han.

— Hvis man leter etter hvilke barn som får problemer på skolen eller i arbeidslivet, så er ikke det barn med aktive foreldre som kjører dem hit og dit. Det er stort sett ikke disse som faller ut av videregående.

Massiv økning blant 0-5-åringer

Norges Idrettsforbund har i dag 83.000 medlemmer i alderen 0–5 år. I 2005 var medlemstallet 67.000. Mange av de aller yngste driver med turn, ski, svømming og dansing.

— Men vi ser også en tendens til at flere andre idretter begynner å rekruttere tidlig, sier utviklingssjefer Anja Veum.

Utviklingssjef i Norges Idrettsforbund, Anja Veum. Geir Owe Fredheim/NIF

Idrettsforbundet er ikke særlig begeistret for utviklingen, og gir ikke pengestøtte til aktiviteter for barn som ennå ikke har begynt på skolen.

— Vi er selvfølgelig for organisert aktivitet, men det er viktig at vi ikke overorganiserer barn i 0–5 årsalderen, og heller ikke i barneidretten. Det kan imidlertid virke som om det er en forventning hos foreldrene om at barna skal være organisert tidlig.

Foreldre og idrettslag styrer selv

Også barneidretten (6-12 år) øker kraftig. Medlemstallet har gått fra 413.000 i 2005 til å passere 500.000 i 2014. Samtidig viser tall fra Statistisk sentralbyrå at antall barn i den aktuelle aldersgruppen har gått ned i samme periode.

Ifølge Veum er Idrettsforbundets generelle anbefaling at det ikke må bli for mye organisert aktivitet, men det er foreldrene og idrettslagene som styrer dette.

— Det viktige er at barna har tid til å leke på egen hånd også. På den måten tar de tak i egen utvikling og får øvd på å aktivisere seg selv. Alt trenger ikke å være styrt av voksne.

- Faren er at det blir et skille

Veum frykter også at det kan bli et gap mellom de ekstremt aktive barna, som driver med både organisert og uorganisert aktivitet, og de som ikke er med på noe.

— Faren er at det blir et skille der, og med tanke på fremtidige generasjoner er det viktig at vi får alle tilbake på friområdene.

Er interessert i å lese flere saker om barns oppvekst? Se hva Aftenposten har skrevet tidligere.

  1. Les også

    Barn som får lov til å teste ut risiko i lek blir bedre til å vurdere og håndtere risiko

  2. Les også

    Slepp ungane fri

  3. Les også

    - Ta tilbake leken ute i naturen

  4. Les også

    La barn styre leken

  5. Les også

    Dette bør barnet ditt mestre

https://e64552ec-e03a-3920-b940-019488565468
Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. FAMILIE OG OPPVEKST

    Stine (11) og Silje (14) er opptatt hver eneste kveld. Her er ekspertrådene som gjør at barna styrer unna tidsklemma

  2. SPORT

    Dette er jentene idretten ikke klarer å få med

  3. FAMILIE OG OPPVEKST

    Syv tips til hvordan skape de viktige fristundene i familien i 2017

  4. SPORT

    Silje (18) var lei av konkurransejaget. Nå gir hun ungdom i Trondheim et unikt treningstilbud

  5. SPORT

    Slik skal idretten stoppe ungdomsflukten

  6. SPORT

    – Fotballens dominerende posisjon gjør Idretts-Norge fattigere