Norge

Barn som blir påvirket av heroin i mors mage, får adferdsproblemer og gjør det dårligere på skolen

En unik, norsk studie har testet 50 rusutsatte barn gjennom 20 år. Dette er hva de fant.

Ved MR-labben på Rikshospitalet skannes hjerner for bruk i forskning, også til prosjektet om barn av heroinavhengige mødre. Terje Heiestad/UiO

  • Lene Skogstrøm
    Journalist
  • Barna har gjennomsnittlig større problemer med mentale evner, adferd, følelser og konsentrasjon enn andre barn og unge.
  • Spennet mellom dem er stort – noen klarer seg utmerket, andre veldig dårlig.
  • Problemene øker mest fra fireårsalder og frem til tidlig skolealder.
  • Forskerne finner forskjeller i hjernen mellom rusutsatte barn og andre barn.

Utsatt for mors rusmisbruk

Dette er de viktigste funnene forskerne har kommet frem til i et norsk forskningsprosjekt som har fulgt utviklingen til barn som blir utsatt for mors heroin- eller blandingsmisbruk i svangerskapet. Barna har vært testet fra spedbarnsperioden og opp til ung voksen alder.

Prosjektet har fra starten vært tilknyttet Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo og Aline spedbarnssenter, og er ett av flere prosjekter ved Forskningsgruppen Livsløpsendringer i hjerne og kognisjon, utpekt som verdensledende forskningsmiljø ved Universitetet i Oslo.

Hjernene til barna som ble undersøkt i 11-årsalderen hadde noe mindre volum enn sammenligningsgruppen. Terje Heiestad/UiO

Forskjeller i hjernen

Flertallet av mødrene til de 50 barna brukte heroin, men også andre stoffer, som beroligende piller, sentralstimulerende stoff og cannabis.

De fleste barna ble født med abstinenssymptomer og ble behandlet for det. I snitt veide de litt mindre, hadde mindre hodeomkrets og var født noe tidligere enn de 48 barna i kontrollgruppen som var uten kjente risikofaktorer.

Hjernescanningene rundt 11-årsalderen viser ingen unormal hjerneutvikling hos risikobarna.

Men det finnes noen forskjeller i enkeltområder av hjernen. I snitt hadde de noe mindre volum og tynnere hjernebark sammenlignet med kontrollgruppen.

Hjernebarken er det ytre laget på storhjernen. Den er involvert i mange komplekse hjernefunksjoner, som hukommelse, oppmerksomhet, tenkning, språk og bevissthet.

Forskerne er forsiktige med å tolke dette funnet, og mener at et mindre volum på noen hjernestrukturer bare kan forklare en liten del av forskjellene mellom barna.

Dyreforsøk viser at heroin og beslektede stoffer (opioider) – for eksempel metadon – kan påvirke hjerneutviklingen hos fosteret og senere adferd hos avkommet. Men alkohol er det desidert farligste rusmiddelet for fosterets utvikling.

De fleste vokste opp hos adoptiv- og fosterforeldre

Det finnes ikke statistikk på hvor mange barn som blir født av mødre som er narkotikaavhengige eller går på lovlig heroinerstatning, som metadon eller Subutex. Forskerne ved prosjektet antar at det tilsammen fødes rundt 50–60 slik barn i Norge årlig.

Ni av ti barn i undersøkelsen vokste opp hos adoptiv- eller fosterforeldre. De ble altså beskyttet mot negativ miljøpåvirkning fra en mor som fortsatte å ruse seg, og plassert hos stabile omsorgsforeldre fra de var nyfødt.

Problemene «tar av» når barna er mellom fire og åtte

– Vi fant at det er i fire- til åtteårs alderen disse barna får flest synlige problemer. I denne perioden øker vanskelighetene i forhold til sammenligningsgruppen, sier forsker og førsteamanuensis Egil Nygaard ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.

– Det dreier seg om konsentrasjon- og adferdsproblemer, samt dårlig takling av følelser, sier han.

I artikkelen gruppen nylig har publisert i tidsskriftet PlosOne svarer både barnas foreldre, førskolelærere og lærere på spørsmål om barnas konsentrasjonsevne og måten de fungerer på når det gjelder følelser og adferd. Både foreldre og lærere rapporterer om at risikogruppen har flere problemer på alle områder, selv om konsentrasjonsproblemene utmerker seg.

– Bare dyrestudier kan si noe om de direkte årsakene

– Vår forskning kan ikke si noe om hva som er den direkte årsaken til at barna har problemer. Vi vet ikke hva som gir størst utslag av blandingsmisbruket, heroinavhengigheten eller andre miljøpåvirkninger før fødselen, sier Nygaard, som påpeker at de ulike faktorene trolig virker sammen.

Ifølge forskeren vet man ikke om opioider som metadon, buprenorfin (Subutex), morfin og heroin gir forskjeller i senskader på barna. De to første er legemidler som blir brukt i LAR-behandlingen.

– Det er bare dyrestudier som kan si noe om en klar årsakssammenheng, og de viser at alle disse stoffene kan ha konsekvenser for hjerneutviklingen, sier han.

  • Forsker om LAR-barn: – Ikke dokumentert endringer i hjernen

Leder for forskningsprosjektet, førsteamanuensis Egil Nygaard, Psykologisk institutt ved UiO. UiO

Etterlyser nasjonalt oppfølgingssystem

Det varierer hvilken hjelp barna har fått i oppveksten.

– Det har vært mye fokus på å følge opp slike «risikobarn» de to første årene av livet, men så slippes de etter hvert. Det er få systemer som fanger opp problemene deres når de nærmer seg skolealder, sier Nygaard.

– Dette er alvorlig. Barna burde få hjelp tidlig, før problemene utvikler seg enda mer og blir starten på en negativ spiral.

Han etterlyser et nasjonalt oppfølgingssystem som kan følge opp barna uansett hvor de bor i landet. I dag er det store geografiske forskjeller på om utsatte barn får hjelp, og hva slags støttetiltak som settes inn.

Nygaard sier at oppfølgingen av de sårbare barna må tilpasses hver enkelt, men advarer mot at ansatte i skole og barnehage som fast rutine skal få opplysninger om at barna kan være spesielt utsatt.

– Da har det en tendens til å bli en selvoppfyllende profeti at disse barna sliter med ulike problemer, sier han.


Ungdomsstudien: Fra toppkarakterer til stort hjelpebehov

Nå har barna nådd ung voksen alder, og resultatene fra denne delen av studien blir publisert fortløpende fremover. Forskerne har funnet at ungdommene gjennomsnittlig har noe lavere testresultater og litt mer problemer med adferd og følelser.

Risikogruppen inneholder både ungdommer som klarer seg veldig bra mens andre strever på flere områder.

– Noen av ungdommene har toppkarakterer og tar sikte på å komme inn på studier med høye inntakskrav. Andre har store utfordringer med å klare seg i det daglige og må ha hjelp fra det offentlige, sier Egil Nygaard.

– Man skal derfor være forsiktig med å generalisere om hvordan det går med barn av mødre med rusmiddelmisbruk under svangerskapet.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Universitetet i Oslo
  2. Barn og unge
  3. Oppvekst
  4. Narkotika
  5. Hjerneforskning

Relevante artikler

  1. NORGE

    Forsker: - Senskader av LAR hos barn ikke dokumentert

  2. DEBATT

    Økt bruk av cannabis vil gi økt forekomst av psykiske problemer. Ungdom er særlig utsatt

  3. A-MAGASINET

    Bør det være plass til både læring og lek i barnehagen?

  4. FAMILIE OG OPPVEKST

    Forskere: Slik gir du tenåringen verktøyene for å utvikle hjernen sin

  5. NORGE

    Alkohol i svangerskapet er blitt knyttet til adferdsproblemer hos barn. Nå gir en stor studie helt nye svar.

  6. VITEN

    Er unges skjermbruk voksnes nye syndebukk?