Norge

1 glass vann = energi til Hamar i et helt år?

Er energikilden kald fusjon bare ønsketenking, eller klimarevolusjonen verden higer etter? Forskningsrådet avviser ikke å bruke penger. Fysikere mener fenomenet umulig kan eksistere. Spørsmålet om kald fusjon finnes, er i ferd med å bli en vitenskapsthriller av de sjeldne.

Vi forsøker å gjøre det litt enklere å forstå hva fysikerne snakker om. Tar du en utfordring? Bla til høyre ved å holde ned mus eller finger og dra mot venstre. Ane Hem

  • Per Kristian Bjørkeng

Slik tror oppfinner Robert Godes at kald fusjon oppstår. Ledende fysikere mener teorien bryter fullstendig med fysikkens lover. Ane Hem

Et trykkammer inneholder vann og et nikkelgitter. Vannet i kammeret konverteres til hydrogen gjennom elektrolyse. Fritt hydrogen og oksygen rekombineres kontinuerlig og blir vann.

En veldig kraftig og rask elektromagnetisk puls sendes inn i kammeret. Pulsen komprimerer nikkelgitteret. Dette fører til at ny masse skapes. Et proton konverteres til et nøytron (som er litt tyngre enn et proton). I denne prosessen konverteres energi fra den elektromagnetiske pulsen til masse (som følge av E=mc2).

Hydrogen og et nøytron smelter sammen. Vanlig hydrogen, som har et proton, konverteres til hydrogenisotopen deuterium (2H). Den har et proton og et nøytron. Ane Hem

Deuterium konverteres til den radioaktive hydrogenisotopen tritium (3H) når enda et nøytron binder seg til kjernen. Ane Hem

Enda et nøytron binder seg til kjernen. Dermed skapes den fullstendig ustabile hydrogenisotopen Hydrogen 4. Hydrogen 4 er ustabilt og bryter ned til helium 4. Når hydrogen fusjonerer til helium frigjøres en svært stor mengde energi, i form av varme, i nikkelgitteret som driver reaksjonen. Ane Hem

Helium 4 er sjelden på jorden, men er svært stabilt, ikke-radioaktivt og genereres i solen når hydrogen «brenner» Ane Hem

Varmen brukes til å varme vann til damp med 100-150 grader Celsius. Varmen kan brukes til å varme bygninger eller varmtvannstanker. En litt annen utgave av teknologien, som foreløpig ikke er like nær ferdigstillelse, er tenkt å kunne erstatte for eksempel kjelen som i dag drives av kull i et kullkraftverk. På denne måten kan teknologien gå inn i eksisterende kraftproduksjon, og produsere elektrisitet uten å bruke drivstoff av betydning. Ane Hem

– Menneskeheten kunne ikke eksistert dersom kald fusjon hadde vært mulig.

Professor i kjernefysikk ved Universitetet i Bergen, Dieter Röhrich sier at dette ikke er noe han mener. Det er et faktum, som det ikke kan stilles spørsmål ved. Men andre fagfolk sier at han, og de fleste av hans kolleger, ikke er åpne for uomtvistelige eksperimentelle data.

Ikke tid til å lese saken akkurat nå? Lytt til teksten her, mens du gjør noe annet:

En lang rekke forsøk viser at det likevel muligens eksisterer en energikilde som ifølge fysikkens gjeldende teorier burde være helt umulig. Det påpekte blant andre fysiker Bo Höistad ved Uppsala Universitet overfor Aftenposten før sommeren, selv om også han påpeker at konkluderende bevis foreløpig mangler.

Klimakrisens løsning?

Da skrev Aftenposten om kald fusjon, også kalt LENR (Low Energy Nuclear Reaction). Denne oppsiktsvekkende nye, kjernefysiske energikilden vil gi verden ubegrenset med energi, uten behov for drivstoff av betydning og helt uten miljøskadelige utslipp. Alternativt finnes den overhodet ikke.

Forsvarets forskningsinstitutt mener teknologien er så interessant at man må undersøke den videre. De holder altså døren på gløtt, samtidig som enkelte av deres egne vitenskapsfolk tror at teknologien er oppspinn. Aftenposten skrev før sommeren også om oppfinnerenAndrea Rossi, som forteller at han har kommet så langt at teknologien allerede er under utprøving hos en hemmelig kunde i USA. En uavhengig, anonym vitenskapelig kilde har besøkt prosjektet og bekrefter overfor Aftenposten at det eksisterer.

I løpet av sommeren har Rossi kommet med flere uverifiserte påstander om at både testreaktoren og en ny type reaktor virker enda mye bedre enn antatt. Den hemmelige kunden som allerede er i gang, skal angivelig kjøre forsøket i et år for å se om energikilden faktisk holder mål. Halve året har nå gått. Rossi har en historie med optimistiske uttalelser som har vist seg å være for optimistiske. Men han kan også glede seg over at han fikk innvilget sitt første patent på oppfinnelsen sin i USA i slutten av august.

En uavhengig undersøkelse av emeritus George H Miley ved Universitetet i Illinois rapporterte på en konferanse sponset av NASA om fremskritt i sitt arbeid om å utvikle LENR som energikilde i romskip.

Flere kommer på banen

Etter at vi skrev om saken sist, er Aftenposten blitt gjort oppmerksom på at den Silicon Valley-baserte kald fusjon-bedriften Brillouin Energy har vært i Norge. Selskapet har hatt møter både med politikere og flere store norske bedrifter, blant annet med varmtvannstankprodusenten OSO Hotwater. Den vesle norske bedriften Black Swan Technology jobber nå med å formidle og skaffe investorer til Brillouin Energy. De tilbyr investorer å reise til Brillouins utviklingslab i Berkeley, slik at de selv skal kunne måle seg frem til hva bedriften mener er bevis på kald fusjon.

– Vi kaller oss for tekniske meglere mellom investor og oppfinner. Kald fusjon har potensial til å være en «game changer» for hele verden, sier Ronny Korsberg i Black Swan Innovation.

Har han rett?

I motsetning til Andrea Rossi, som ikke svarer på spørsmål fra journalister, er Brillouin Energy åpne for pressen. Via Skype har Aftenposten intervjuet selskapets grunnlegger og oppfinner Robert Godes i selskapets laboratorium i California. Selskapet har holdt på siden han grunnla det i 2009, og har hittil fått inn 69 millioner kroner fra investorer til sin utvikling. Nå er de ute etter mer.

Eventyrlig potensial

I ny dokumentasjon hevder selskapet at resultatene de har sett, innebærer at det er mulig å utvinne energi nok til en by med 30.000 innbyggere i ett år fra bare et glass vann. Når vi snakker med Robert Godes, er han ikke i tvil om at effekten han bygger sitt arbeid på er virkelig. Men det er ikke nok. Den må også være kommersielt drivbar, og det er dette selskapet nå jobber med.

Teknologien baserer seg på at du sender en elektromagnetisk puls inn i et trykkammer som inneholder vann og et nikkelgitter. Ifølge Godes´ hypotese blir vannet dermed omdannet til hydrogen og oksygen ved normal elektrolyse. Deretter går hydrogenet gjennom en kjernereaksjon med flere steg (se grafikk) og omdannes til helium. I forbindelse med dette løslates en enorm energimengde pr. heliumatom. Energitettheten er så høy at ingen kjemisk reaksjon er i nærheten av å kunne generere så mye energi.

Siden prosessen krever elektrisitet, må et apparat avgi minst tre ganger så mye energi som man sender inn, for å kunne være kommersielt interessant. Ellers blir reaktoren for kostbar å bygge. Brillouin hevder nå å ha fått uavhengige bekreftelser på både to ganger og fire ganger innsatsenergien fra sine to ulike teknologier. Håpet er å kunne ha et produkt som er klart til kommersialisering av industripartnere i løpet av 2016.

Den store forskjellen mellom Rossi og Brillouin er at Godes bruker elektromagnetisk puls til å sette i gang den samme prosessen. Dette skal føre til at prosessen kan skrus av og på øyeblikkelig med en enkel knapp, mens dette ikke er mulig hos Rossi.

Har enda flere fordeler — om den er reell

Brillouins reaktor brenner heller ikke ut. Den skal kunne stå i årevis uten menneskelig tilsyn. Et av de første målene er derfor å lage en varmtvannsbereder som klarer seg med svært lite tilførsel av energi. Selskapet regner med at prisen i utgangspunktet vil være 2–3 ganger høyere enn en vanlig bereder, noe som vil tjenes inn ved lavere energikostnader.

På sikt vil deler av overskuddsvarmen fra en reaktor kunne brukes til å generere elektrisitet som igjen kan fôres inn i reaktoren: Dermed vil mekanismen kunne bli nærmest selvdrivende. Det er slik selskapet forestiller seg at energien fra hydrogenet i et glass vann er nok til å forsyne en hel by med 30.000 innbyggere i et helt år. Så stor er nemlig energitettheten i hydrogen, dersom man kan utnytte den kjernefysiske energien som oppstår når man fusjonerer hydrogen til helium.

godes2-yiNAq7pkJF.jpg Privat

– Det største hinderet nå er å finne materialer og prosesser som gjør det mulig å produsere kald fusjon kommersielt. Dessverre krever dette mye penger. Så den største grunnen til at det går langsomt, er at vi mangler kapital. Vi håper vi klarer det med fem millioner dollar til, men det kan også kreve 20 millioner til, sier Godes.Hans finansdirektør, David Firshein, ønsker seg nok at teknologien allerede var klar for kommersialisering, men bryter inn i intervjuet for å moderere.

– Det er viktig at dine lesere forstår at vi i øyeblikket ikke hevder at vi er klare for kommersialisering. Det vi jobber med er veldig spennende, og vi tror på det intenst, men realistisk sett er vi minst et år unna kommersialisering, sier han.

Avvises av etablert miljø

I det etablerte vitenskapelige miljøet er det stor skepsis til alt som minner om kald fusjon. Aftenposten har forsøkt å få kommentar fra ledende norske kjernefysikere, men er blitt avvist av flere med at dette ikke er verdt å bruke tid, energi eller uttalelser på. De lurer ikke på om kald fusjon kanskje kan være kommersielt interessant eller ikke. Utgangspunktet deres er at fenomenet er fullstendig umulig , både i praksis og i teorien.

Flere fysikere vil overhodet ikke ha sitt navn nevnt i forbindelse med saken. Professor Dieter Röhrich ved Universitetet i Bergen er unntaket.

– Vis meg de vitenskapelige artiklene og dataene som følger med, så skal jeg se på dem, sier han da vi ringer. Både Brillouin og flere andre har lister med vitenskapelige artikler som er publisert om fenomenet. To dager senere er vi på tråden igjen for å høre hva han har funnet.

- Konseptene han påpeker eksisterer i fysikk, men oppfinner Robert Godes tar dem ut av kontekst og kombinerer dem på en merkelig, spekulativ og feil måte, mener kjernefysiker Dieter Röhrich ved Universitetet i Bergen. UiB

– Disse papirene ville jeg ikke kalle normale vitenskapelige artikler. Jeg har sett på teorien til Robert Godes. Den gir ikke mening i det hele tatt. Konseptene han påpeker eksisterer i fysikk, men han tar dem ut av kontekst og kombinerer dem på en merkelig, spekulativ og feil måte. I fysikken har vi ingen indikasjoner på at frie protoner er ustabile, slik han beskriver det. Om han hadde rett i at protoner så enkelt kan konverteres til helium, ville verden vært full av helium, påpeker professoren.

– Mennesker kunne ikke eksistert

Röhrich viser til at rundt 73 prosent av det kjente universet består av hydrogen, mens helium utgjør rundt 25 prosent. Mesteparten av helium ble produsert i de første minuttene etter Big Bang, og i dag skjer produksjonen i stjerner som i vår sol.

– Alle energitilstander som kan produseres i en lab i Silicon Valley har allerede eksistert utallige ganger tidligere i universets historie. Ikke bare i stjerner, men også for eksempel på Jupiter, hvis indre består av flytende metallisk hydrogen, eller i vulkaner på jorden. Så hvis dette hadde vært riktig, ville hoveddelen av universet vært helium og det ville vært rikelig med helium i jordskorpen. I så fall kunne hverken menneskeheten eller universet slik vi kjenner det, eksistere. Men det finnes nesten ingen helium på jorden, sier kjernefysikeren.

– Hvis dette hadde vært riktig, ville hoveddelen av universet vært helium og det ville vært rikelig med helium i jordskorpen. I så fall kunne hverken menneskeheten eller universet slik vi kjenner det, eksistere. Men det finnes nesten ingen helium på jorden, sier Professor Dieter Röhrich ved Universitetet i Bergen

– Trenger tiår for å forståRöhrich har også gått gjennom bakgrunnen til alle de involverte forskerne. De har publisert artikler som alle tyder på at LENR er en realitet. Robert Godes er ikke vitenskapsmann, men er ingeniør med en bachelorgrad. Men også flere forskere med doktorgrader har publisert resultater som tyder på at LENR fungerer.

– Du trenger solid fysikkbakgrunn og helst tiår med forskning for å forstå vekselvirkningen mellom kjerner. De fleste av dem som har publisert noe, har kjemibakgrunn. Å være ingeniør holder bare ikke for å forstå dette. Jeg anerkjenner at det er noen få fysikere som også stiller seg bak, men det er svarte får over alt. Jeg ville ikke brukt et øre på forskning på dette feltet, sier han.

– Ikke svindel

– Hvis det er så umulig som du sier, hvordan vil du da forklare at mange titalls eksperter verden over jobber med dette, at de tiltrekker seg titalls millioner fra investorer, samles til årlige konferanser og publiserer vitenskapelige artikler?

– Det trenger ikke dreie seg om en svindel. Jeg tror disse menneskene er hardt arbeidende og velmenende. Man skal i det minste se på hva de har å bidra med. I vitenskapen ser vi likevel dette fenomenet ofte. Vi kaller det forventningsskjevhet (på engelsk «bias», journ.anm.). Derfor har vi i det etablerte vitenskapelige miljøet kontrollmekanismer som fagfellevurdering, og at eksperimentelle resultater blir kryssjekket av konkurrenter. Som vitenskapsmann har du jo alltid hypoteser du vil bevise. Da er det lett å ubevisst stille inn eksperimenter slik at de gir et ønsket resultat. Du overser gjerne fakta ved å se på dem som en feil, og så bare fortsetter du. Om du, som i dette tilfellet, føler at du kan redde menneskeheten med forskningen din, vil du være spesielt sårbar for denne mekanismen. De prøver altså ikke å jukse, det er bare vår menneskelige natur som fungerer slik, sier Röhrich.

Brillouin avviser kritikken

Robert Godes har fått se innsigelsene fra Röhrich. Han svarer via en e-post.

– Om det hadde vært enkelt å skape LENR, ville han hatt rett i at universet ville bestått av hovedsakelig helium. Men for å sette i gang prosessen, kreves svært spesielle omstendigheter som ikke eksisterer overalt. Spør hvem som helst om de kan bygge en pulsgenerator som vår.

På kritikken om at det må dreie seg om forventningsskjevhet, svarer han:

– Dette er jo ønsketenking fra Röhrichs side. Stabil drift med fire ganger mer energiutbytte enn hva vi sender inn, bekreftet av uavhengige rapporter, er ikke en målefeil. Det er trist at slike mennesker sier at vitenskapen skal være drevet av data og resultater, men samtidig nekter å se på de faktiske resultatene, påpeker Godes.

Det store spørsmålet nå, er om LENR-forskning vil bli tatt opp som en mer akseptert del av vitenskapen. Det er opplagt meget sterke og kompetente krefter som kjemper mot en slik anerkjennelse.

Röhrich har imidlertid ikke alle fysikere på sin side. Fysiker Bo Höistad ved Uppsala Universitet har selv målt forsøkene til Rossi, og bekrefter at det både ser ut til å oppstå en uforklarlig sterk energi, og at isotopendringer forekommer.

Dette siste kan ikke forklares på annen måte enn at det foregår en eller annen hittil ukjent kjernereaksjon — med mindre målingene er gjort feil. Samtidig har ingen LENR-tilhenger noen forklaring på hvorfor LENR-forsøkene ikke avgir noen form for radioaktiv stråling, selv om fysisk teori tilsier at reaksjonen MÅ føre til stråling.

En annen som har gått fra å være skeptisk til å åpne for at noe ukjent skjer, er den svenske professoren Hanno Essén. Han er tidligere leder for den svenske skeptikerforeningen, og kan dermed vanskelig beskyldes for å være ukritisk. Likevel har han vært med på å dokumentere at en kjernereaksjon foregår ved kald fusjon.

Mange norske fagfolk interessert

Norges Tekniske Vitenskapsakademi og Tekna har allerede arrangert et godt besøkt seminar om LENR, med 50–60 deltagere. Forskningssjef Jan Ivar Botnan ved Forsvarets forskningsinstitutt har satt i gang undersøkelser ved å gå gjennom litteraturen og sende folk på konferanser, og mener resultatene fra utlandet er så lovende at Forskningsrådet bør satse på feltet.

Vitenskapshistorien er full av overraskelser og også spektakulære feilvurderinger, men så langt vil det (kald fusjon) ikke være prioritert som et eget satsingsområde, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet.

Forskningsrådet ber om åpenhetNår Aftenposten forsøker å få Forskningsrådet i tale, kommer følgende uttalelse fra direktøren i en e-post:

– Vi har fått inn enkelte prosjektsøknader på teknologi som involverer kald fusjon. De har, som alle søknader vi får, blitt vurdert av komiteer som består av fremragende vitenskapsfolk på feltet. Det er svært sterk konkurranse om midlene og ingen av søknadene knyttet til kald fusjon er blitt funnet sterke nok til å motta støtte. Når det gjelder kald fusjon i seg selv, er det vitenskapelige grunnlaget for en eventuell kald fusjon uavklart. Nå må både det vitenskapelige miljø og Forskningsrådet være åpne for at store overraskelser kan skje. Vitenskapshistorien er full av overraskelser og også spektakulære feilvurderinger, men så langt vil det ikke være prioritert som et eget satsingsområde, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet.

En rekke fagfolk utenfor fysikken har fulgt med på LENR de siste årene. En av dem er professor emeritus Hans Haakon Faanes ved NTNU. Han har brukt en yrkeskarrière på å studere elkraft, har sittet i Statkrafts styre og har ikke mye til overs for fysikere som Röhrich og deres avvisning av LENR.

– De høye herrer ville ikke se

– Jeg er utenfor det gode selskap av fagfolk, men jeg har lest rapportene og ser at det kommer mer energi ut enn inn, og at det er registrert grunnstoffendringer. Dette er jo en definisjon på kjernereaksjon. Det er helt klart at fysikerne har rett i at det mangler en teori som kan forklare det som skjer. Men den som finner den, kan jo forberede seg på å dra til Stockholm for å motta nobelprisen. Det er heldigvis satt i gang innledende forsøk på FFI. Da kan man kanskje invitere skeptikerne dit. Men de kommer antagelig ikke. Galilei inviterte i sin tid de høye herrer for å se i stjernekikkerten. Men de ville ikke se. Om LENR er en realitet, er det en oppdagelse på linje med de helt, helt store i verdenshistorien, sier han.

Interesse på Stortinget

Stortingsrepresentant Nikolai Astrup fra Høyre Stortinget

Blant dem som har interessert seg for saken i Norge, er Nikolai Astrup. Høyres energi— og miljøpolitiske talsmann har faktisk hatt et møte med Brillouin Energy på Stortinget.– Jeg har fått med meg at mange mener kald fusjon er et drømmeslott. Jeg er ikke i stand til å mene noe om den debatten, dette må vitenskapsfolkene avgjøre. Jeg ville ikke i dag satset alt på at utvikling av kald fusjon vil lykkes. Men i kampen for å finne fremtidens løsninger er vi nødt til å jobbe med mange ulike løsninger parallelt. Hvilke som treffer blink, er det for tidlig å si noe om. Om kald fusjon virker, vil det helt klart få global betydning, sier han.

Med dette er i hvert fall ikke siste punktum satt i saken.

Interessert i mer om denne mulige eller umulige revolusjonen?

Aftenpostens første sak om kald fusjongir bakgrunnen

Her kan du lese om Brillouins konkurrent Andrea Rossi og hans resultater

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    «Umulig» energi til salgs: Hevder å selge varme fra kald fusjon billigere enn alt annet

  2. NORGE

    Ikke lenger fylleslag i bystyret

  3. NORGE

    Advarer mot å spise blåskjell en rekke steder

  4. NORGE

    Barna våre dør! Hører du!

  5. NORGE

    Velkommen til Norges mest isolerte asylmottak

  6. NORGE

    Leier kontorer for 17 mill. statlige kroner årlig i Oslo sentrum – 300 meter unna står deres egne lokaler tomme og forfaller