I en forskningsrapport i Proceedings of the National Academy of Sciences , publisert 30. juni, forteller forskere ved Universitetet i Cádiz i Spania hvordan de har fulgt og undersøkt plastavfall i havet. Og de har en overraskende konklusjon: Avfallet er langt mindre enn det statistisk «burde» vært – og det synes å forsvinne, skriver Livescience.com.

Plastalderen

Vår tid er av noen kalt plastalderen. Det produseres enorme mengder, og mye av det havner som avfall i havene. Havstrømmene fører mye av det inn i subtropiske områder.

I 1970-årene anslo National Academy of Sciences at omtrent 45 000 tonn plastikk havnet i havene hvert år. Siden da har produksjonen av plastprodukter vært mangedoblet. Forskerne fra Cádiz ville se på omfanget og konsekvensene, og la ut på jordomseiling med forskningsskipet «Malaspina» i 2010. De samlet prøver av overflatevann og målte konsentrasjonen av plastprodukter – og kom til en overraskende konklusjon:

Tross en mye høyere produksjon av plast, fant forskerne at havene inneholder «kun» mellom 7000 og 35 000 tonn plastavfall. Statistisk burde omfanget vært flere millioner tonn.

Hvor forsvinner plasten?

– Store plastbiter kan brytes ned i mindre partikler, men vi fant langt mindre av disse småbitene (under 5 mm) enn ventet, sier forskeren Andrés Cózar. – Det kan være at disse er brutt ned i så små partikler at vi ikke oppdager dem, og med en ukjent konsekvens for havene – eller at de rett og slett forsvinner ned i dypet, sier Cózar. Om det er en god eller dårlig nyhet for miljøet, kan forskerne ennå ikke svare på.

– Små plastbiter i overflatevannet kan lettere påvirke livet der, og det er i dette området at de fleste marine organismer lever. På den annen side vil plastavfall dypere i havene kanskje påvirke det som er av fisk her og gå inn i matkjeden.

Det er derfor viktig å undersøke ytterligere hvordan dette vil virke på livet i havene, sier Andrés Cózar til livescience.com.

Les også:

Hav — matfat og søppeldynge