Ny rapport: Dette blir viktig i fremtidens skole

Hva trenger barna å lære på skolen dersom vi ser 20-30 år frem i tid? Ludvigsen-utvalget har levert sine anbefalinger til Regjeringen i dag.

Etter to års arbeid presenterte Ludvigsen-utvalget mandag sine anbefalinger for fremtidens skole.

Klokken 10 overleverte utvalgsleder og professor ved universitet i Oslo, Sten Ludvigsen, hovedrapporten, NOU 2015:8 Fremtidens skole, til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Ludvigsen trekker frem fire punkter som er gjennomgående i rapporten:

• Fagspesifikk kompetanse.
• Kompetanse i å lære.
• Kompetanse i å utforske og skape.
• Kompetanse i å kommunisere samhandle og delta.
  Utvalget har vurdert i hvilken grad skolens innhold dekker den kompetansen som elevene vil trenge i framtidens samfunns— og arbeidsliv.

- Det er mange utviklingstrekk i Norge som bidrar til at skolen trenger å fornyes, sier Ludvigsen i sin innledning. Her trekker han blant annet frem klimaendringer og hva det betyr at politet har vært bevæpnet det siste året.

— Dette er den store samtalen om skolen og jeg er glad for at dere har vært åpne for innspill og diskusjon. Jeg er også glad for at dere har hatt kunnskapsløftet fra 10 år tilbake som et utgangspunkt, sier kunnskapsministeren da han mottok rapporten.

Sosiale ferdigheter blir viktigere

I innledningen legger Ludvigsen også vekt på sosiale ferdigheter og hvordan dette skal stimuleres i skolen.

— I fremtidens skole må elevene både lære mer i det enkelte fag – og mer om å lære, kommunisere, samarbeide, delta, utforske og skape. Dette vil være fagovergripende kompetanse som knyttes direkte til faget, sier han.

Utvalget anbefaler følgende kompetanseområder i fremtidens skole:

Fagkompetanser og kompetanser som er viktige i mange fag, som å kunne lære, kommunisere, samarbeide, delta, utforske og skape. Disse kompetansene må synliggjøres i fagene, skriver utvalgsleder Ludvigsen i et debattinnlegg i Aftenposten mandag.

Dette er andre del av arbeidet rundt fremtidens skole. Første del ble presentert i høst. Da konsentrerte utvalget seg om hva som måtte ut av dagens skole.

Noe må ut

— Skolens viktigste oppgave blir i enda større grad å lære elevene å lære å lære. I det 21. århundre vil man også trenge andre ferdigheter enn de som er IQ-basert, blant annet vil evne til selvkontroll, selvregulering og konsentrasjon bli viktigere, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) da den første delen av arbeidet ble lagt frem.

I dagens debattinnlegg sier Ludvigsen at dersom skolefagene skal gi elevene innsikt og kompetanse som er relevant over tid, må fagene fornyes.

— Før sa vi at vi trengte kunnskap. Nå har vi alt for mye informasjon. Det må vi jobbe med og legge bedre tilrette for elevenes læring, utdyper han på pressekonferansen når han forklarer hvorfor noe må ut av skolen. Han trekker frem at det må være kvalitet på læringen, for det er ikke mulig å dytte mer inn i læreplanen uten å gjøre ting på en annen måte.

Raskere endring

— Ulike fagområder endrer seg raskere enn tidligere. En fornyelse av fagene må legge til rette for dybdelæring og ta hensyn til at elevenes utvikling av forståelse tar tid, skriver han.

Han trekker i tillegg frem følgende punkter:

• Skolefagene må fornyes.
• Må lære å lære
• Ulike sider ved elevenes læring.
• Klimaendringer krever ny kompetanse.
• Klarere prioritering
  I etterkant av selve fremleggelsen av rapporten, holdes det et fagseminar. Her blir både elevrollen og lærerens rolle belyst.

Det som mange kanskje vil finne svært spennende i dagens presentasjon, er at det ikke bare snakkes om faglig kompetanse blant elevene. Under punktet ulike sider ved elevenes læring, skal elevenes kompetanse utvikles i tett samspill med hvordan de tenker, føler og samhandler med andre. Selv om mange lærere vet dette og bruker det i sin daglige læringssituasjon, skal dette trolig måles i fremtiden.

Utredningen skal sendes på høring, med høringsfrist 15.10.2015.

- Lover godt for utvikling av skolen

– Ludvigsen-utvalget ser det komplekse i elevenes læring og peker ut en god retning for skolen framover, mener Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied.

– Utvalget peker ut retningen i skoledebatten framover, uten å foreslå detaljerte tiltak eller en konkret reform, og det tror jeg er klokt, sier Lied.