Pollenallergikere vet at blomstring har noe med temperatur og varme å gjøre. Løvet spretter på trærne, blomster springer ut, frø spirer, og en ny generasjon er i emning.

Trærne er avhengige av en kuldeperiode

— Mange trær, slik som bjørk, hassel, furu og gran, krever en kuldeperiode i vinterhalvåret før de kan skyte og blomstre på våren. Når vinterhvilen er over så er det først og fremst varme som bestemmer tidspunktet for både blomstring og løvsprett, forteller seniorforsker Tor Myking ved Norsk institutt for skog og landskap.

På sensommeren, når nettene blir lengre, stanser veksten i trærne, og det dannes knopper med bladanlegg for neste års vekst.

— Disse vinterknoppene går så gradvis over i en fysiologisk hviletilstand som gjør at selv gunstige temperaturer ikke kan indusere ny vekst før de har vært utsatt for en skikkelig kuldeperiode, forklarer Myking.

Denne tilpasningen til lave temperaturer er livsviktig i våre områder med frost store deler av året, men er ikke begrenset til knopper med bladanlegg og blomster. En rekke arter, slik som lønn, bøk, ask og lind, har frø som også trenger kulde for å kunne spire.

Tverrsnitt av lindeknopp.
Dan Aamlid - Skog og landskap

Det er fysiologiske prosesser i knoppene som stimuleres ved lave temperaturer i november-desember og som bryter trærnes vinterhvile. Et godt eksempel på dette er nettopp fastelavnsriset som selges i midten av februar. Etter en drøy uke innendørs får dette bjørkeriset grønt løv, noe som ikke er mulig i oktober-november.

Naturens ironi

— Ironisk nok trenger knoppene vinterens lave temperatur for å bryte denne hvilen og derved gjenvinne evnen til å vokse når det blir vår igjen. Som en metafor kan man si at uten vinter blir det heller ikke noen vår, forklarer Myking.

Men hva om det blir frost etter at blader og blomster har kommet frem på trærne?

— Selv om trærne ikke tåler fullt så lave temperaturer nå tidlig på våren som midt på vinteren, så skal ikke åtte-ti minusgrader være noe problem for de fleste arter.

Arter som selje og hassel blomstrer tidlig, før løvet spretter, noe som kan være en fordel for å få spredt pollenet.

— De andre treslagene setter jo blader for å få energi nok til å utvikle blomster. Seljens hårete gåsunger fungerer dessuten som et solfangersystem som holder på varmen og beskytter mot kalde perioder, utdyper Myking.

Gåsunger på seljetreet.
Dan Aamlid Institutt for skog og landskap

Legens «operasjon løvsprett»Vekslingen mellom vekst og hvile gjennom året, den såkalte vekstrytmen, er en viktig del av trærnes klimatilpasning.

Studiet av vekstrytme kalles fenologi, og fenologi har vært studert i Norge helt siden 1840-tallet, da distriktslege i Christiania, H.C. Printz, gjennomførte systematiske registreringer av tidspunkt for blomstring og løvsprett.

Trærnes fenologi er avgjørende for deres overlevelse og evne til å spre sine gener. Det gjelder å ikke skyte for tidlig om våren, på grunn av faren for vårfrost, men samtidig avslutte veksten i tide om høsten, før nettene blir lange og kulda setter inn.

— Denne vinterhvilen er viktig for å hindre vekst under tilfeldige mildværsperioder om høsten og tidlig om vinteren, når det er stor fare for frostskader, forklarer Myking.

— Men selv om lang vinterhvile er en god garanti mot vårfrostskader, kan det også være en hemsko fordi det kan forsinke vekststarten slik at vekstsesongen ikke utnyttes fullt ut.

Tverrsnitt av granskudd: Allerede på sensommeren avslutter grantrærne lengdeveksten og setter knopper for å forberede seg på vinteren. Alle nålene på neste års skudd ligger klare til å vokse ut på våren.
Dan Aamlid - Skog og landskap

Varmere klima – lengre vekstsesongUndersøkelser i såkalte fenologiske hager, der like individer (kloner) av ulike treslag og busker er plassert rundt om i Europa, har vist at trærnes vekstsesong økte med så mye som elleve dager på 30 år. Løvsprett inntraff i gjennomsnitt seks dager tidligere om våren, og høstfargene ble forsinket med fem dager.

Starten på vekstsesongen om våren kan bli fremskyndet med så mye som seks dager for hver plussgrad vintertemperaturen stiger.

Men hva skjer om vintertemperaturene øker så mye at våre hjemlige arter ikke får den nødvendige kuldeperioden om vinteren?

Førsteamanuensis Rick Strimbeck ved Biologisk institutt på NTNU i Trondheim er spesialist på trærs overlevelse om vinteren. Han forteller at trær som vokser i områder med sterk og varig kulde, slik som i Sibir og nord i Canada, er spesielt følsomme for høyere vintertemperaturer.

Urovekkende scenarioer

— Modellberegninger for 22 nordamerikanske treslag i to ulike klimascenarioer (+ 1 °C og + 3 °C) har vist at enkelte arter vil kunne få problemer med å komme ut av vinterhvilen, nettopp fordi vintertemperaturen blir for høy.

Trær som for eksempel sibirgran tåler temperaturer ned mot -196 °C. Men de er tilpasset stabilt lave vintertemperaturer.

— Om slike arter, plantet utenfor sine naturlige leveområder, blir utsatt for høyere vintertemperaturer, kan det tenkes at de avherdes eller starter å vokse tidligere, slik at de blir utsatt for mer frostskader, forklarer Strimbeck og advarer:

— Dersom den globale oppvarmingen fortsetter, kan dette også skje med arter innenfor deres naturlige vokseområder,

Natur i endring

Et varmere klima vil dessuten kunne føre til at nye arter overtar, slik grantrærne i sin tid koloniserte og fullstendig endret det nordiske landskapet.

— Det er vanskelig å svare sikkert på dette, men det er helt klart at vegetasjonssonene flyttes nordover. I våre nordlige områder vil en temperaturøkning gjøre at tregrensen går lenger mot nord og lenger opp i fjellet, forklarer Tor Myking fra Skog og landskap.

— Varmekjære arter, slik som eik og bøk, vil kunne bli mer vanlige. Det samme gjelder mer marginale arter som i dag begrenses av lave vintertemperaturer, slik som kristtorn og barlind.

Eikeknopp.
Dan Aamlid, Skog og landskap

— Eik og bøk er jo i spredning. Det ser vi mange steder. Det går ikke så veldig raskt, men det skjer, avslutter han. Kilder:

Aarnes, H. Kompendier i økologi og plantefysiologi (2006). Biologisk institutt, Universitetet i Oslo.

Menzel, A. og Fabian, P. (1999). Growing season extended in Europe. Nature.

Morin, X. et al. (2009). Leaf phenology in 22 North American tree species during the 21st century. Global Change Biology.

Myking, T. (1997). Effekter av global oppvarming på vinterhvile hos tempererte treslag. Naturen.

Forfatteren er tilknyttet Norsk institutt for skog og landskap

  • Les også: