Norge

Ekspert: – Meteoren kan ha kommet borti noe for hundre millioner år siden

Natt til søndag dalte en meteoritt over himmelen. Meteorekspert ber folk være forsiktig om de finner rester etter den.

Mulig meteoritt sett fra flere deler av landet natt til søndag. Slik så himmelen ut i etterkant av det som kan ha vært en meteoritt.
  • Sigrid Gausen
    Sigrid Gausen
    Journalist

Flere var natt til søndag vitne til en lysende kule som var på vei over himmelen. Den kom til syne klokken 01.08.47 og var synlig i fem sekunder. Det ble etter hvert konstatert at det var en meteor som hadde snublet inn i vår atmosfære. Restene antas å ha landet i Finnemarka i Lier kommune.

I motsetning til hva mange tror, faller den ikke som en brennende kule ned på jorden.

– Mange fordufter før de når jorden, og de som når oss, smuldrer opp til mindre steiner.

Det sier Tor E. Aslesen som er pressekontakten for Norsk astronomisk selskap.

Han sier at Norsk meteornettverk nå jobber med å samle inn mer data for å finne ut mer eksakt hvor meteorittfragmentene nå kan ligge.

– Det blir ingen enkel oppgave å finne dem. Det blir et søk meter for meter, sier han.

Har vært i verdensrommet i 4,5 milliarder år

Meteoritter er objekter fra verdensrommet som kolliderer med Jordens atmosfære og faller ned på jordoverflaten. De fleste meteorittene er fra asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter. Noen får er fra Mars og månen.

Norsk meteorittnettverk vet ennå ikke hvor meteoritten som falt i natt er fra.

Det er kollisjonen med luften i atmosfæren som gjør at meteoren blir redusert i størrelse på veien ned.

Nettverket er imidlertid sikre på at den ikke er del av et meteorsverm. Meteorsverm er når det er mange meteorer som regner ned samtidig. Meteoren skifter navn ut fra hvor den befinner seg (se faktaboks).

De fleste meteorene har svirret rundt i verdensrommet i 4,5 milliarder år.

Aslesen forklarer at forstyrrelsen i meteorens bane, som gjorde at den kolliderte med jorden, kan ha skjedd for lenge siden.

– Meteoren kan ha kommet borti noe for hundre millioner år siden, og så kom jorden i veien akkurat på denne runden, sier Aslesen.

Dette er ildkulen sett fra Oslo idet den er i ferd med å slukne natt til søndag.

Finneren er vinneren

Aslesen sier han håper folk lar meteorittfragmentene ligge om de finner dem. Dette er for at fagfolk kan finne ut mest mulig om meteoren.

Om man plukker dem opp, håper Aslesen at folk kan bruke hansker og minimere kontakten med steinen.

– Du skal oppføre deg som om du er på månen og plukker opp noe ingen har sett før.

Han sier folk som finner steiner kan ringe Norsk meteornettverk, som vil overbringe den til Naturhistorisk museum. Det er og mulig å levere den dit selv.

– Da er den i de beste hender. De ønsker å finne ut mer av hvor den har kommet fra og registrere den, sier Aslesen.

Aslesen sier at finneren er eieren av en eventuell bit av meteoritten. Naturhistorisk museum vil derfor levere tilbake biten til eieren og må betale for den om de vil ha den selv.

– De stjeler den ikke, så folk må ikke være redde for å levere inn.

Brannsår fra kulde

Aslesen sier meteoritten har noen kjennetegn man kan se etter. Det er vanlig at den er helt svart utenpå og lys inni. Han håper folk ikke vil prøve å knuse den, men at meteoritter noen ganger kan ligge slik at man ser innsiden.

Han forteller at popkulturens fremstilling av meteorer som en glødende klump ikke stemmer så godt med virkeligheten. Kjernen er ofte iskald fra de kalde temperaturene i verdensrommet, som ligger på rundt 270 kuldegrader.

– Det finnes historier om folk som har fått brannsår på grunn av den ekstreme kulden fra meteoritten. Da har de vært i kontakt med den ganske kort tid etter at den falt ned, så dette vil ikke skje med en meteor som falt i går.

Les mer om

  1. Meteor