Norge

Få studenter ferdige i tide

Ti år har gått siden kvalitetsreformen. Fortsatt er det bare 35–40 prosent av norske studenter som fullfører til normert tid.

Tomme lesesalsplasser på Universitetet i Oslo (illustrasjonsfoto).
  • Pål V. Hagesæther

For bachelorstudenter har tallene har gått noe ned fra i fjor.

I dag legger Kunnskapsdepartementet frem den årlige tilstandsrapporten for høyere utdanning. Den inneholder nye tall for hvor mange studenter som gjør ferdig studiene sine i tide.

Da kvalitetsreformen ble innført for ti år siden, var et av målene at flere studenter skulle fullføre til fastsatt tid. De nye tallene viser at det målet fortsatt er langt unna.

For våren 2012 hadde bare 39,7 prosent av de studentene som begynte på en bachelorgrad tre år tidligere fullført graden. Det er lavere enn kullet før dem, da tallet var 41,4 prosent. Tre år er normalen for en bachelorgrad.

Tilsvarende tall på masternivå er 37 prosent, mot 36,2 prosent for kullet før. Blant dem som tar en toårig mastergrad er altså andelen som fullfører på normert tid enda lavere.

Inntrykket forbedres kraftig dersom studentene får ett år til på seg. Da øker andelen som fullfører studiene til 55–60 prosent.

Sykepleiere på topp

Les også

Tre av ti lærerstudenter har hoppet av etter to år

Den nye tallene viser også at det er store forskjeller på ulike studieretninger og institusjoner. Høyest andel som fullfører på normert tid er det på Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Volda. I motsatt ende av skalaen ligger Høgskolen i Nesna. Sykepleierutdanningen har best gjennomføring, også førskolelærerutdanningen ligger høyt.

Lavere fullføringsgrad har ingeniørstudenter og studenter på de typiske universitetsfagene, med historisk-filosofiske fag på bunn. På sistnevnte fullfører under en fjerdedel på normert tid.

Målet ikke nådd

NIFU-forsker Per Olaf Aamodt skal holde et innlegg på konferansen der rapporten legges frem i dag. Han mener det er klart at målet om økt gjennomstrømming ikke er oppfylt.

-Der har resultatene fra kvalitetsreformen vært veldig skuffende. Gjennomstrømmingen har ikke blitt bedre i den perioden vi har observert, sier Aamodt, som har forsket mye på reformen.

Samtidig peker han på at målet kan være vanskelig å nå med dagens utdanningssystem.

— Vi har et system som er forholdsvis åpent, der mange kommer inn på studier og får prøve seg. Da er noe av prisen et høyt frafall. Særlig gjelder det på de mer generelle studiene, som ikke leder til spesifikke yrker. En del av de som begynner der, har ikke tenkt å ta en hel grad.

-Det kan også være at ambisjonen om mer veiledning og oppfølging ikke er fulgt opp, sier han.

- Så disse tallene er ikke så viktige?

— Jo, det er viktig å ha et mål om at mange gjennomfører til fastsatt tid, og at universiteter og høyskoler tar et ansvar for å få opp disse tallene. Frafall og forsinkelse betyr jo et tap for samfunnet, men kanskje først og fremst et tap for studentene som bruker tid på noe de ikke får fullt utbytte av.

Ombestemmer seg underveis

NIFU-kollega Elisabeth Hovdhaugen har forsket på årsakene til at studentene ikke fullfører. Hun viser til at mange hopper over til andre studier eller læresteder fordi de ombestemmer seg underveis. Dette gjelder særlig på bachelornivå.

- Og så har du de som slutter helt, og aldri fullfører. Blant dem er den vanligste årsaken at jobben tar overhånd. Andre slutter av helsemessige eller økonomiske årsaker. Når de kommer på etterskudd, mister de til slutt støtten fra Lånekassen.

Hovdhaugen viser til at selv om myndighetene har hatt som mål å øke gjennomstrømmingen og få ned frafallet, har de ikke hatt spesielt mange tiltak rettet mot dette.

— Hvis mange slutter fordi de har for dårlige forkunnskaper, kunne man for eksempel gi flere tilbud til denne gruppen. Det har man i liten grad gjort.

En student er forventet å produsere 60 studiepoent i året. Ifølge rapporten er snittet per student er 45,5 prosent, en marginal forbedring fra 2003. Da var tallet var 43, 7.

For mange studenter

Leder i Norsk studentorganisasjon Øyvind Berdal

Leder i Norsk studentorganisasjon Øyvind Berdal mener myndighetene har vært for mye opptatt av å øke antallet studenter, og at dette har gått på bekostning av kvaliteten på studiene. Det gjør igjen at færre fullfører på normert tid, tror han.-Kvalitetsreformen har på mange måter blitt en kvantitetsreform. Det blir stadig flere studenter per ansatt på høyskoler og universiteter. Det går ut over studentenes kontakt med professorer og undervisningen.

-Men det er vel viktig å øke antallet studieplasser, når landet mangler for eksempel ingeniører og førskolelærere?

-Selvsagt er det gode grunner til at man tar inn mange studenter. Men man må også tilby studier av god kvalitet, slik at de som blir tatt opp faktisk gjennomfører.

Høyskolen i Nesna har færrest studenter som fullfører i tide.