Økonomisjef måtte være kristen

Den kristne folkehøyskolen krevde mer enn økonomikompetanse da den utlyste ny stilling. Det er greit, ifølge nytt vedtak.

Borgund folkehøgskole har spesialisert seg på reisemålslinjer, og søkte etter en økonomileder med krav om kristent livssyn. Det er helt greit, mener Likestillings- og diskrimineringsnemnda som behandlet saken.

«Den som ansettes må dele skolens kristne livssyn» , het det i stillingsbeskrivelsen da Borgund folkehøgskole i 2011 søkte etter ny økonomileder.

Det mente Likestillings— og diskrimineringsombudet var i strid med loven.

100-årig folkehøyskole

Den snart 100 år gamle folkehøyskolen utenfor Ålesund eies av Sunnmøre indremisjon, og bygger på et evangelisk luthersk kristendomssyn.

Skolen driver helårskurs med reisemålslinjer, og fikk reaksjoner fra Likestillings- og diskrimineringsombudet da den søkte etter ny økonomileder med krav om kristent livssyn.

Dette var hovedsakelig en administrativ stilling, mente ombudet, og saken havnet til behandling i Likestillings- og diskrimineringsnemnda.

- Ikke sentral del av stillingen

Ombudet mente at de religiøse oppgavene ikke fremgikk av stillingsinstruksen, og ikke var en sentral del av stillingen. Dermed mente det at det ikke var av avgjørende betydning at økonomilederen måtte ha kristent livssyn.

Les også

- Jeg har vurdert å ta med meg båndopptaker på intervju

Ombudet vektla også at jobbmulighetene er færre i distriktene, og at det dermed virket mer ekskluderende for jobbsøkere som ikke er kristne.— I denne type saker har det vært lite rettspraksis. Vi er fornøyd med at nemnda har behandlet denne saken grundig. Dette gir føringer for hvordan vi går inn i saker som gjelder krav til religion i arbeidsforhold. Slike saker vil alltid måtte vurderes konkret. Momenter i slik vurdering vil være arbeidsoppgaver og hvor nært arbeidsoppgavene i den enkelte stilling er knyttet til skolenes religiøse formål, sier nestleder i Likestillings- og diskrimineringsombudet, Elisabeth Lier Haugseth.

Trenger du råd om jobb og karriere? Spør Aftenpostens jobbeksperter!

Ikke lovstridig

Nemnda ga skolen medhold, og konkluderte med at den i sin stillingsutlysning ikke hadde handlet i strid med diskrimineringsloven.

« ... økonomileders rolle ved skolen er så sterkt knyttet til utøvelsen av en religiøs funksjon, både i den personlige omgang med enkeltelever, gjennom deltagelse i skolens forkynnelse og i utviklingen av skolens kristne identitet, at dette gir et tilstrekkelig grunnlag for å stille krav om kristent livssyn, og ikke bare krav om lojalitet» , skriver nemnda i sitt vedtak.

Religion som kompetanse

Rektor Sven Wågen Sæther ved Borgund folkehøgskole mener de selv må få bestemme hvilken kompetanse de skal etterspørre, religion inkludert.

— En økonomileder innehar en sentral stilling i utvikling av skolens kristne formål, der man gjennom både personalansvar og ledelse skal fremme skolens kristne målsetting. Man må ha folk som har forståelse og kunnskap om evangelisering og bedehus-Norge. Religiøs tilhørighet er en direkte kompetanse for stillingen, sier Sæther.

Økonomilederen har blant annet personalansvar for kjøkkenansatte, der det ikke er krav om kristent livssyn. Og lederen skal representere skolen utad, ha kristne møter med elever og ha «aktiv medvirkning i forkynnelsen» ved skolen.

— Skal vi ha reell åndsfrihet må vi få ansette de vi ønsker for å virkeliggjøre et kristent verdisyn. Det holder ikke å være «lojal» til et kristent livssyn. Vi kan ikke ansette noen sekulære i sentrale stillinger som skal utvikle skolen for fremtiden. Tenk et tilsvarende eksempel hvis et arbeiderpartikontor skal ansette noen – de ansetter ikke «lojale» Fr.p.-ere, sier Sæther.

Følg Aftenposten jobb på Facebook.

Hvor går grensene?

— I denne type saker er det viktig at virksomheten kan begrunne konkret behovet for et bestemt religiøst livssyn for å ha stillingen. Det kunne folkehøyskolen. Dette var ingen ren økonomistilling, men en lederstilling som var sterkt knyttet til utøvelsen av en religiøs funksjon, sier advokat Astrid Merethe Svele i Hovedorganisasjonen Virke, som bisto folkehøyskolen.

Les også

Vet ikke nok om likestilling

— Hvor går grensene for når det er greit å kreve religiøs tilhørighet?- Det er særlig to forhold som her må vurderes. For det første er det en videre adgang til å forskjellsbehandle på grunn av religion og livssyn enn det er for andre diskrimineringsgrunnlag, for eksempel kjønn. For det andre må det skilles mellom ulike stillinger og hvilke oppgaver som er lagt til disse, sier Svele.