Norge

Sover fire timer og et kvarter i døgnet: - Han er en av de heldige

  • Anders Minge

(Stavanger Aftenblad): Svaneparet duver forsiktig over Breiavatnet i Stavanger. Med ett stopper de opp, vrir hals, ser overbærende på landkrabben, som om de vil si:

– Må du bråke sånn?

Men hva kan jeg vel gjøre? På denne tiden er et par skosålers taktfaste tramp i grusen nok til å bryte stillheten. For klokka 05.15 en tirsdag morgen er Stavanger pakket stille inn i bomull. Klokken 05.15 skal fjærkledde ha byen for seg selv. Klokken 05.15 skal bråkebøtter sove.

Halvveis i ørska er jeg på vei hjemmefra i retning Klubbgata i sentrum, hvor Kristen Høyer Mathiassen venter. Vi skal snakke om søvn. Den tidligere så geniale ideen om å møtes klokken 05.30 er ikke like forlokkende lenger. Egentlig var avtalen fem blank, men så spurte han fint om vi ikke kunne utsette ørlite, slik at han kunne behandle et par pasienter først.

I sommer hadde han vært kiropraktor i 35 år. Like lenge har han hatt samme døgnrytme:

I seng litt før midnatt, opp igjen kvart over fire.

Kristen har prøvd å legge seg tidligere, men ble liggende og stirre i taket. Smyger han under dyna litt før midnatt, slukner han på sekundet. Da kan et skolekorps ta oppstilling på soverommet uten at han våkner av verken tuba, kornett eller skarptromme – ifølge ham selv.

På nattbordet har han to vekkerklokker, mest for syns skyld, for han våkner uansett alltid før de ringer.

Han nøler ikke, spretter opp, går rett i dusjen og tar på klærne han la fram dagen før. Så sykler han av gårde, uansett vær. På kontoret koker han en kopp kaffe før pasientene strømmer inn.

I dag klorte en kar fra Egersund på døren like før klokken fem. Morgentimene er populære, og kundene vet at Kristen alltid er tidlig på plass. Mange er som ham; folk som ikke trenger mye søvn og som liker å utnytte dagen.

Siste pasient knekker han på plass klokken 16. Men kiropraktoren skal ikke hjem. I drøye 28 år har han vært aktiv i lokalpolitikken for Høyre.

Etter gruppemøtet, formannskapsmøtet, formøtet til bystyret eller noe annet presserende, vender han tilbake til kontoret, skifter til sykkeltøy og triller hjem. Vanligvis er han hjemme mellom 18 og 20. Sjelden før, ofte seinere.

En strekk, en power nap, noe minutter på øret? Aldri!

– Nei, nei, jeg kan ikke holde på med sånt. Når jeg har sittet i et møte og kommer ut i frisk luft, får jeg ny energi. Ja, jo, jeg kan bli trøtt når jeg kommer hjem, men da går jeg ut og klipper plenen eller driver med noe annet praktisk arbeid. Jeg tror at hvis vi gjør lystbetonte ting, får vi energi og klarer oss med mindre søvn.

– Men mange synes å sove er herlig. Ligge under dyna og strekke seg ut. Hva med deg?

– Jo, jeg synes det er deilig når kvelden kommer og jeg kan legge meg, det har jeg ingen problemer med. Men lykken i livet for meg, er å være våken og bidra i samfunnet.

En kveld i 2000 kunne han som nesten ikke sover, sovnet inn for godt. I bryllupet til partikollegaen og vennen John Petter Hernes og Ina Charlotte Knivsberg får plutselig Kristen enorme smerter i magen. Han drar hjem, men gjør som menn ofte gjør: Biter smertene i seg og satser på at de går over. I to døgn sitter han i badekaret hvor lindringen er best. Heldigvis ser en legekompis til ham og sender ham til sykehuset fort som svint.

– Tarmslyng. Sykdommen var alvorlig, og jeg svevde mellom liv og død. Komplikasjoner med at avføringen kom ut i buken, førte til hjertestans.

Først etter fire måneder, flere av dem i rullestol, kom han tilbake i jobb.

– Jeg husker at jeg krøp fra sykehussengen bort til vinduet og kikket på dem som kjørte forbi. Tenkte at de hadde matpakken ved siden av seg og kjørte til jobb. Jeg lurte på hvor mange av dem som visste hvor heldige de var, heldige som kunne gå på jobb. Vi står opp, går på jobb – og tar det som en selvfølge. Det gjorde jeg også.

– Helt til jeg nesten mistet livet.

– Jeg sa til meg selv: Jeg skal aldri si at jeg er trøtt, eller at jeg ikke vil på jobb! Sykdommen gjorde meg enda mer fokusert på å tenke positivt. Alle kan være trøtte, alle kan være slitne, men du oppnår ingenting med å sutre og klage. I stedet bretter du opp ermene og gjør så godt du kan.

Han har penger nok til å nyte livet i fulle drag, men Høyer Mathiassen påstår han aldri har stått opp for pengene.

– Jeg er ikke skrudd sammen slik. Jeg er et hverdagsmenneske. En tilværelse som pensjonist ser jeg på med gru. Fri en og annen fredag, tja, kanskje. Men helt fri – Aldri! Å jobbe, være i den faste rytmen, da er livet best.

Heller ikke i helgene ligger han og drar seg utover formiddagen. Døgnrytmen er stort sett lik 365 dager i året.

– Jeg liker å få ting gjort. Ligger arbeid på meg, vil jeg få jobben gjort i en fei. Maling, for eksempel – hive på i en fart. Hive på!

Morgentimene er hans absolutt beste stund. Fra klokken fem og fram til lunsj er prime time. Han drømmer aldri om å ligge frampå. Høyer Mathiassen liker å ha ting på G. At alt er i orden. Oftest ordner han opp fra morgenen av, så har han resten av dagen fri til kjekkere sysler.

Tross at morgenstund, ifølge kiropraktoren, har gull i munn; fleksitid i arbeidslivet har han tro på. Han med lakenskrekk er nemlig fullt klar over at de fleste har et større søvnbehov enn ham.

– Du klarer ikke å få et B-menneske til å trives om morgenen. Samtidig må du legge til rette for at morgenfuglene skal få komme i sving når de ønsker. Da får bedriften mest ut av sine ansatte.

Kristen Høyer Mathiassen har likevel gjort én viktig oppdagelse om folks søvnvaner.

– De som kommer til meg om morgenen, de kommer ofte ti minutter før tiden, mens de som kommer etter lunsj, ofte er litt for seine.

– Ok. Hvis noen tror at de egentlig ikke trenger så mye søvn, hvordan skal de takle å kare seg opp før hanen galer – uten å gå i hundene?

– De må ha en liten porsjon vilje. Og når vekkerklokken ringer, må du ikke ha et alternativ. Ikke utsette til morgen, men stå opp. Alt handler om å bestemme seg. Du får jo bare legge deg tidligere hvis du trenger flere timer søvn enn hva jeg gjør. Men jeg er ikke i tvil om at dem som kommer seg opp, vil oppleve en ny og fantastisk start på dagen. Stillhet, freden ... Og sykler du fram og tilbake på jobb, får du en strålende opplevelse.

Klokken drar seg mot sju. Langt på dag, altså. Varme solstråler presser gjennom vinduet og treffer 57-åringen midt i planeten. Han kniper øynene sammen bak brilleglassene, myser og tenker på om han har mer å komme med.

– Én ting til: Har familien det godt, har Kristen det godt. Da sover jeg.

– Noen klarer seg med få timer søvn, andre må ha flere. Sånn er det bare. Å forvente at vi skal sove like lenge og på samme tid, er som å gå ut fra at vi er like høye, tykke, pene eller stygge. Vi er skapt forskjellig, også når det gjelder søvnvaner og søvnbehov, sier Bjørn Bjorvatn, søvnforsker og professor ved Universitetet i Bergen.

Eksperten opplever at mange tror vi trenger et visst antall timer søvn for å fungere. Så enkelt er ikke svaret.

– De fleste av oss sover mellom seks og ni timer. Er du utenfor, begynner vi som leger og behandlere å spørre litt ekstra for å høre om du virkelig klarer deg med for eksempel kun fem timer søvn. For sover du mindre enn fem timer, defineres du som kortsover. Sover du mer enn ni timer, er du en langsover. De finnes, men mangelen på søvn eller overskuddet på søvn kan også være en pekepinn på at du har et problem, en sykdom eller lidelse.

Søvnvaner henger ofte sammen med når du legger deg og når du står opp. A-mennesket legger seg tidlig og står opp tidlig. B -mennesket er motsatt. Noen er skrudd sammen slik at de fungerer best når de kan få være oppe til langt på natt og sove utover dagen.

– Kommer du utenfor det som regnes som normalt, altså at du som B-menneske sovner klokken tre om natten og står opp klokken tolv, har du nødvendigvis ikke et problem, men skal du rekke skole eller jobb klokken åtte, kan du jo slite. Da må vi tenke at du har en uheldig vane som kanskje trenger justering.

– Hva er best, A eller B?

– Enkelte studier viser at B-menneskene kommer noe dårligere ut. Jeg tror årsaken er at de blir nødt til å forholde seg til arbeidstid eller skole, som gjør at de får underskudd på søvn. Eventuelle helseplager kan være et resultat av at de ikke får sove ut. Hvis et B-menneske hadde fått fulgt sin indre klokke, ville de nok ikke løpt noen særlig risiko.

– Kristen Høyer Mathiassen sover fire timer og femten minutter i døgnet og har gjort dette i årevis. Hvordan klarer han det?

– Sånne finnes. Men det som er farlig ved å fokusere på dem, er at man kanskje tror at andre kan klare seg med like lite søvn. Han er per definisjon en kortsover. Han har ingen søvnlidelse, bare en av de heldige, en av de utvalgte som klarer seg med veldig lite søvn. All ære til ham. Fantastisk, og jeg skulle veldig gjerne ha vært sånn, men de aller færreste klarer seg med så få timer søvn. Jeg tror ikke han løper noen særlig risiko så lenge han ikke opplever få timer søvn som et problem.

– Kan vi trene oss til å sove mindre?

– Du kan prøve, men da anbefaler jeg at du først kutter ut et kvarter mindre tid i sengen. Merker du ingen konsekvenser etter en uke, kan du prøve et kvarter til. For du trenger ikke sove mer enn nødvendig. Jeg er opptatt av å sove nok, men ikke mer enn nok.

Søvnforskeren har selv prøvd å redusere søvnen. Resultatet var ikke særlig vellykket.

– For mange av oss vil vi raskt merke konsekvensene. Vi blir trøttere, mindre opplagt, irritable, sure og vanskelige å ha med å gjøre. Kommer vi under vårt vanlige søvnbehov, blir vi ingen hyggelig person. For mange vil utslagene gjøre seg gjeldende når vi kommer ned på seks til seks og en halv time. Da er min anbefaling helt klart å sove en time ekstra.

Han mener at god og nok søvn kommer i skyggen av trening og kosthold. Vi kan nemlig fint gå en dag eller to uten å trene uten negative konsekvenser for helsen. Vi kan også uten problemer variere kostholdet mellom sunne og mer usunne dager.

– Søvn er helt fantastisk! Ingenting er bedre og billigere for å ha god helse enn å sove litt ekstra. Vi snakker mye om sunt kosthold og mosjon, men søvn er mye enklere å få til. Legg deg litt før du pleier, så enkelt!

– Når vet vi at vi sover for lite?

– Summen indikerer at du har underskudd på søvn. Vi ser tydelig at søvnmangelen gir økt fare for å utvikle psykiske lidelser, overvekt, diabetes, hjerte- og karsykdom, kreft, demens og en haug med andre plager. Derfor anbefaler jeg veldig sterkt at vi må prøve å få nok søvn hver dag. Det er ikke alltid så lett, men er vi veldig på underskudd hele tiden og strever, ville jeg tatt tak.

Folkehelseinstituttet mener dårlig søvn er et av landets mest undervurderte folkehelseproblem. Hver tredje voksne sliter ukentlig med å sove, og ungdommene sover knapt 6, 5 timer per natt i ukedagene.

Ettermiddag, klokken er halv fem. Simen Ekeberg er endelig hjemme i studentleiligheten han deler med en kamerat. I tre år har bergenseren hatt hjemmeadresse i Stavanger. Til sommeren leverte han bacheloroppgaven i statsvitenskap ved Universitetet i Stavanger. Nå har han fått jobb i studentorganisasjonen samme sted.

23-åringen synes han har rimelig gode søvnvaner. Legger seg stort sett i ellevetiden hver ukedag, leser litt på sengen og slukker lyset. Får han seks timer god søvn, er han egentlig rimelig fornøyd.

Men i enkelte perioder blir han liggende. Våken. Han vet ikke hvorfor, men tror mye skolearbeid, kanskje hard trening litt for seint på kvelden kan være årsakene.

– Jeg pleier alltid å sovne relativt kjapt, men de nettene jeg sover dårlig, våkner jeg ofte i ettiden, dupper av igjen og våkner på nytt. Og sånn kan natten fortsette.

Simen er ikke typen som ligger og stirrer i taket. Sliter han med å sove, står han opp, drikker et glass vann eller setter seg i stua, leser litt, før han på nytt går til sengs.

Han verken bekymrer eller stresser noe særlig, men de ukene han sover dårlig, tenker han litt på hvordan natten blir.

– I natt sov jeg veldig godt, sovnet halv ett og sto opp klokken halv åtte, forteller han.

Rundt håndleddet har han en aktivitetsklokke som måler søvnkvaliteten. Ekeberg sjekker ikke klokken veldig ofte, bruker den mest som en pekepinn. Han vet at informasjonen uansett ikke forteller nøyaktig hvordan søvnmønsteret er. En kvikk sjekk viser at natten ga ham 44 minutter dyp søvn, fire timer lett søvn og halvannen time såkalt REM-søvn, som står for «rapid eye movement». ‭

– Jeg er fornøyd. Summen av søvn er helt fin.

Under REM-søvnen er hjernebølgene nesten de samme som når man er våken, ‭ ‬men alle kroppens muskler er fullstendig avslappet. ‭ ‬Som navnet antyder, beveger øynene seg raskt. ‭ De fleste av oss har i løpet av en natt 50 prosent lett søvn, mens dyp søvn og REM-søvn utgjør mellom 20 og 25 prosent hver. I tillegg har vi overgangsfasen mellom våkenhet og søvn, som vanligvis utgjør rundt fem prosent. Dyp søvn regnes for å være den viktigste for å bli uthvilt og fungere bra neste dag.

Da han studerte, var søvn ofte tema på universitet.

– Noen sover veldig mye, fordi de har en fleksibel hverdag. Andre sliter med for lite, spesielt i eksamensperioder når stressnivået er høyt. Så stresser de ekstra nettopp fordi søvnen uteblir. Jeg tror vi må bli flinkere til å godta den søvnen vi får.

Shot-undersøkelsen fra 2018, Studentenes helse- og trivselsundersøkelse, viser at én av tre studenter sliter med søvnproblemer (insomni). Kriteriene er å slite med søvn minst tre dager i uka i en periode på minst tre måneder. Kvinnelige studenter har 1,8 ganger høyere sannsynlighet for symptomer på insomni enn mannlige.

Søvnforsker Bjørn Bjorvatn peker spesielt på én viktig årsak til at ungdommer sover dårlig.

– Noe vi ser på med bekymring, og som kan være en forklaring til at søvnproblemer øker, er bruken av elektroniske medier. Mange, spesielt ungdommer, sjekker mobilen etter at de har lagt seg. Det er åpenbart ikke et godt søvnhygiene-råd.

– Hvorfor er mobilbruken uheldig?

– Lyset fra skjermen er en grunn, men også hva man leser. Får du en negativ melding fra en venn, eller du for eksempel leser om koronapandemien eller om raseproblematikken i USA, kan enkelte bli aktivert, opprørt og fortvilet, noe som igjen kan føre til dårlig søvn. Sånn sett bør mobilen legges vekk før man legger seg.

– Hvordan skal vi leve for å få gode netter?

– Legg deg og stå opp til samme tid. Unngå koffein om kvelden. Vær aktiv og våken på dagtid, slik at du bygger opp et godt søvntrykk. Ikke ta bekymringer med til sengs. Få dagslys på øynene på formiddagen, som er viktig for å sette døgnrytmen.

Bjorvatn er opptatt av at vi ikke skal sove så lenge som mulig. De fleste av oss trenger mellom sju og åtte timer søvn.

– Mye tyder på at de som sover for lenge også har dårligst helse. Med nok søvn skal du fungere godt. Trenger du mer kaffe, sovner på bussen eller enda verre – mens du kjører bil, sover du for lite.

Simen Ekeberg drikker ikke kaffe før han legger seg, men tar gjerne en koffeinfri kopp te. Sovemedisin har han aldri brukt, og blir søvnen dårlig prøver han ikke å la dagen påvirkes. For stort sett fungerer han helt fint etter en natt uten særlig god søvn.

– Så, hvis noen spør deg om hvor godt du sover, hva svarer du da?

– På en skala fra en til seks, ligger jeg vel på en treer, vil jeg tro.

Her om kvelden sto Andreas Larsen i døråpningen til soverommet og smilte. Der inne så han fireåringen Ian sove sammen med søsteren, to uker gamle Vibe. De er så fine, faktisk de fineste i verden. Marte Eriksen kom til. Hun smilte ikke, men ble kvalm og måtte nesten kaste opp. Ansvarsfølelsen, tanken på at nettopp hun og han skal oppdra dem, ble i et øyeblikk i meste laget. Hun samlet seg, fant ektemannens øyne – og hvisket:

– Hva har vi gjort?!

August svikter sjelden. På Randaberg skinner sola fra skyfri himmel, gradestokken viser 26 varmegrader. Andreas går i shorts og T-skjorte. I tillegg har han et svart sjal surret rundt overkroppen. Langt der inne, helt inntil brystet hans, ligger hun og sover. Far beveger seg mykt fra side til side. Av og til et steg fram, så et tilbake. Han beskytter henne med begge hendene. 28. juli kom Vibe til verden.

Ekteparet er begge 28 år. De siste årene har de bodd i Danmark, hvor Andreas studerer medisin, mens Marte snart er ferdig utdannet jordmor.

Da storebror Ian ble født, gikk fødselen unna i en fart. Denne gangen begynte fødselen halv ett om natten og varte og rakk til halv sju kvelden etter.

– Fødselen var sykt vond, herregud! Jeg fatter ikke at jeg kunne ha så vondt, fytti grisen, forteller mor.

Men nå er hun her, den lille bylten, vuggende i et sjal på pappas bryst.

Nå er alt fryd og glede. Nesten.

– Jeg sover bedre enn hva Marte gjør. Jeg våkner når hun gir Vibe mat, men sovner ganske kjapt etterpå. Av og til blir jeg sendt ut på oppdrag; ut for å skifte bleie, ut i kjøleskapet for å hente litt juice. Men oppgavene er ingenting sammenlignet med innsatsen til Marte, sier tobarnsfaren.

– Jeg kan jo bli litt sur når han bare ligger der og sover. Men jeg vekker ham ikke så ofte, men alltid når Vibe har bæsjet. Jeg prøver jo å være snill, svarer Marte.

Fireåringen Ian fyker rundt som en virvelvind akkurat som fireåringer skal gjøre. Bånn gass. Når kvelden kommer, skrur han av bryteren og sover, vanligvis i elleve timer. Da han var enebarn, kunne foreldrene krype opp i sofaen, se film, snakke sammen, bare være de to. Nå er hverdagen en annen.

I natt har Marte sovet i seks timer: Fra 23.00 til 01.00, fra 02.00 til 04.00 og fra 06.30 til 08.30. I tillegg pleier hun å sove mellom en halvtime til halvannen time på dagtid, alt etter hvordan datteren Vibe sover.

Da Ian var nyfødt, snakket Marte og Andreas mye om at alt ville være bra bare de fikk sove greit om natten.

– Uten nok søvn er terskelen for når man holder på å klikke ganske lav, i hvert fall i denne familien.

– Har dere klikket mye i det siste?

– Nei, egentlig ikke, svarer Marte.

– Vi har vel ganske fine rutiner, Marte, spør Andreas.

– Ja, det har vi, svarer hun.

– Hvor mange timer søvn trenger dere for å føle dere uthvilte?

– Åtte timer fungerer bra, ni er helt optimalt. Vi går tidlig i sengs. Før vi fikk Vibe, la vi oss ofte i halv ti-tiden.

– Husker dere hvordan livet var før dere ble foreldre?

– Ja, vi får flashback i ny og ne. Husker alle middagene vi laget, at vi tok dynen ut i sofaen og lå der en hel lørdag. Å, ja, nydelig! Egg og bacon til frokost. Ingen bekymringer, ja, jo vi hadde jo det, men litt andre, mimrer Andreas.

– Hva savner dere mest?

– Å sove lenge. Gå til sengs om kvelden, for så å bare ligge der så lenge vi vil. Å legge oss seint, uten å tenke på morgendagen. Legger vi oss seint nå, vet vi at vi snart må opp. Vi tenker konsekvenser og dropper litt for ofte å sitte oppe, snakke og kose oss.

For når antall timer søvn skrumper inn, vet de så altfor godt hva som skjer.

– Lunten blir kortere, vi blir irritable, som igjen fører til mer krangling. Vi blir mindre aktive og velger lette løsninger. Kostholdet blir dårligere, vi gidder ikke gjøre så mye for å spise sunt, eller bruke tid på matlagingen. Alt som er negativt i et forhold blusser opp ved søvnmangel. De verste sidene våre blir så tydelige, forteller ekteparet.

– Dere har god trening i å være foreldre. Har dere tips til andre nybakte mødre og fedre?

– Den klassiske er å sove når babyen sover. Men så vil jeg være våken også, bruke tiden til å spise, ta en dusj eller rusle litt i hagen. Jeg trenger søvn, men jeg trenger også tid til å gjøre andre ting, ha litt egenomsorg, sier Marte, tenker seg om – og legger til:

– Du kan i hvert fall bli litt flinkere til å si nei til besøk og nei til å støvsuge og rydde i hjemmet.

– Hva har vi tipset om nå, Marte?, spør Andreas.

– Aner ikke, jeg er så trøtt. Haha!

Ragna Larsen er mor til Andreas, svigermor til Marte og dessuten en svært erfaren jordmor. Hun var der da Ian og Vibe ble født. Hun får ofte spørsmål fra gravide og nybakte mødre om søvn.

– Å bli gravid og så foreldre er en enorm omstilling. Jeg tror foreldre trenger mer hjelp i den overgangen enn hva de får nå. Mange blir ikke tilbudt hjelp, samtidig sier også mange nei til hjelp, for i vår kultur står det å klare seg selv veldig sterkt. Vi skulle fått tilbake generasjonsboligene, det ville vært supert!

– Når gravide forteller at de sliter med å sove, hva sier du til dem?

– Først kartlegger jeg situasjonen. Ofte finner jeg ut at hun arbeider for mye. Kvinner har høy arbeidsmoral og vil prestere på jobb. Da må vi finne en bedre balanse, som å jobbe mindre, gjerne hjemmefra, ta pauser. Noen ganger er løsningen enkelt og greit bedre tilrettelegging på jobb.

For dem som er sykmeldt eller i permisjon, og som fortsatt sliter med søvnen, foreslår hun «go with the flow».

– Slapp av, du trenger ikke nødvendigvis sove mellom klokken 23.00 og klokken 07.00. Sov når du får det til. Søvnløse netter kan du heller stå opp, høre på musikk, lese, tenne et lys. Så kan du heller sove på dagtid, hvis du klarer. Det samme sier jeg til nybakte mødre. At de skal sove når de kan, og ikke skal bli stresset av mangelen på søvn.

I 18 år har Cathrine Thori jobbet som sykepleier ved Stavanger universitetssjukehus. Like lenge har hun stått i en tredelt turnus. Årlig jobber Cathrine drøyt 20 nattevakter, rundt 65 kveldsvakter og resten dagtid. Hun trives. Hadde 58-åringen fått tilbud om kun å jobbe dag, ville hun takket pent nei.

I natt venter den første av fire nattevakter på rad. Oppmøte på Kreftavdeling 1K klokken 21.30, hjem 07.30.

I morges våknet hun klokken 06.30 etter fem-seks timer søvn. Cathrine har tenkt på om hun ønsket å fortelle, men kommet fram til at ja, jo, hvorfor ikke? Det er jo ingen skam, men kanskje fortsatt litt tabubelagt?

– Sannheten må fram. Jeg klarer ikke å sove så mye som jeg vil, derfor må jeg ha litt hjelp. Da jeg våknet i morges, tok jeg en sovetablett for å få noen ekstra timer søvn, uten vil jeg vært helt skutt på nattevakten.

Et kjapt søk i reseptregisteret.no viser at hun langt fra er alene. I 2019 var 446.076 personer i Norge brukere av sovemidler.

I morgen tidlig vil kreftsykepleieren være veldig trøtt. Hun vil gå til sengs og sovne rimelig kjapt. Men allerede etter to timer vil hun våkne – og være lys våken. Da tar hun også en sovetablett og sover videre til ett-totiden.

Sovetablettene har sin pris. Når perioden med nattevakter er over, og Cathrine kutter dem ut, kommer bivirkningene: Et par netter med voldsomme, voldelige mareritt.

Søvnforsker Bjørn Bjorvatn forteller at bruken av vanedannende sovemedisiner har gått noe ned de siste 10–20 årene.

– Tar du sovemedisin en gang iblant, er effekten vanligvis god og vanligvis uten problemer. Jeg er derfor ikke negativ til bruk av og til for dem som sliter. Det blir som med alkohol, drikker du alkohol en gang iblant, kan du oppleve en viss glede, men drikker du alkohol hver eneste dag, kan du jo tenke deg hvordan du vil fungere. Bruker du sovemedisin hver dag, taper effekten seg, og du sitter igjen med et avhengighetsforhold.

Cathrine Thoris kveldsvakter begynner klokken 15.00 og varer til 22.00. Vanligvis går hun til sengs rundt midnatt og sover til klokken 06.00. Har vakten vært veldig travel og stressende, kan hun ligge en stund før hun sovner. Andre netter kan hun våkne og gruble på om hun har glemt viktige beskjeder til nattevaktene.

– Av og til kan jeg ligge og være spent på hva som venter meg på jobb, for jeg vet ikke alltid hva som møter meg. Hvor mange pasienter vi har på avdelingen, hvor syke de er og hvilke utfordringer de har? Kanskje kjenner jeg på utilstrekkelighet, at jeg ikke føler meg god nok. Som regel går jobben bra. Jeg gruer meg for mye uten grunn.

Hun tenker mye på søvn, om hun får nok av den. Men egentlig føler hun ikke noen stor forskjell etter en natt med dårlig eller god søvn.

– Jeg er jo et A-menneske som normalt ikke trenger så veldig mye søvn, men jeg tenker mye søvn når jeg går nattevakt, for da må jeg være våken og opplagt når jeg egentlig skal sove. I starten på karrieren som sykepleier, slet jeg. Det var akkurat som hjernen min sovnet og koblet ut i våken tilstand. Heldigvis har dette gått over.

– Er søvn et tema blant kollegene dine?

– Absolutt, vi snakker mye om det. Jeg tror jeg klarer meg ganske bra, men jeg hører at andre har problemer med å snu fra nattevakt til dagvakt. Jeg er lite plaget sammenlignet med mange andre.

I sjutiden i kveld slenger hun seg på sofaen og lader opp. Kanskje sovner hun, kanskje ikke.

Uansett så kommer den rare natten.

Les hele saken med abonnement