Norge

«Dette er så vondt å snakke om at det er blitt tiet ned i lang tid. Men nå må vi være ærlige.»

Hjertepasienter, kreftsyke og KOLS-pasienter vil langt oftere nektes effektiv behandling fordi det er for dyrt. –Vi står ved et tidsskille, sier helsedirektøren.

–Vi må begynne å snakke høyt om at vi ikke kan behandle alle med alt som er tilgjengelig, sier helsedirektør Bjørn-Inge Larsen, som varsler en langt tøffere kamp om ressursene i helsetjenesten fremover.
  • June Westerveld
    June Westerveld
Les også

Pris for ett ekstra leveår: maks 425.000 kroner

Noen av de store pasientgruppene må belage seg på oftere å få nei til nye behandlingsformer fordi det er for dyrt. Det sier helsedirektør Bjørn-Inge Larsen, som varsler en langt tøffere kamp om ressursene i helsetjenesten fremover. Han mener vi også bruker for mye penger på å forlenge livets aller siste fase for døende, ofte gamle, mennesker.

Verdens rikeste land har hatt råd til det meste. Så langt. Men det vil det bli en slutt på. Fordi prisen på avansert medisinsk behandling skyter i været. Fordi eldrebølgen vil spise opp mye av veksten i helsebudsjettene. Og fordi budsjettene vil bli strammere. Det gjør at flere vil få nei, at prioriteringene blir tøffere. Derfor vil Aftenposten i en serie artikler fremover sette søkelys på temaet.

– Vi står ved et tidsskille, sier Larsen.

Tøffe valg

Han har det øverste faglige ansvaret for Helse-Norge og leder Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering. Det ble etablert for tre år siden for å gi råd til helsetjenesten om hva de i økende grad må si nei til. Larsen omtaler diskusjonen om tøffere prioriteringer som «den vanskeligste og mest ufullendte diskusjonen i helsetjenesten».

– Vi må begynne å snakke høyt om at vi ikke kan behandle alle med alt som er tilgjengelig. Dette er et tema som er så vondt å snakke om at det er blitt tiet ned i lang tid. Norske pasienter får gode helsetjenester og skal fortsatt få det. Men vi må nå være ærlige. Vi må våge å diskutere offentlig at vi allerede sier nei til god, men svært dyr behandling. Og vi må se i øynene at også i Norge vil gapet mellom hva vi kan gjøre og hva vi har råd til å gjøre, øke betydelig fremover, sier han.

Han mener store pasientgrupper i økende grad vil oppleve et gap mellom tilgjengelig medisinsk behandling og hva vi har råd til.

– Hvilke pasientgrupper vil få oftere nei?

– Kreftpasienter er blant dem som vil merke dette. Der forventer vi stadig nye, gode behandlingsmuligheter, tilpasset hvert enkelt individ. Men det vil være så dyrt at vi i mange tilfeller må si nei, sier Larsen.

Rådet for kvalitet og prioritering sa nylig nei til en ny behandlingsform for tykktarmskreft med spredning. Den gir pasientene et halvt års forlenget levetid, men koster mellom 300000 og 500000 kroner pr. pasient. For dyrt for andre enn helt spesielle grupper, mente Rådet. Samme konklusjon ble trukket for en ny og effektiv behandlingsform for MS-pasienter som gjør at forverringen av pasientens lammelser går saktere.

Hyppigere nei

Hjerte— og karsykdommer er den vanligste dødsårsaken i Norge. Også hjertepasienter og KOLS-pasienter må belage seg på å få hyppigere nei til dyr behandling.

– Pasienter med hjertesvikt kan få forlenget livet ved at vi opererer inn en hjertepumpe, slik vi i dag gjør med dem som venter på hjertetransplantasjon. Men det er en tjeneste vi trolig ikke kan tilby. Det blir for dyrt, sier Larsen.

–Det samme gjelder respiratorer for KOLS-pasienter. Det kan i fremtiden forlenge livet for pasientene, men er ikke noe vi kan gi til en så stor gruppe, fortsetter helsedirektøren.

I dag er det omtrent 200000 KOLS-pasienter i Norge. Antallet er ventet å stige kraftig.

– Norge har et av verdens beste helsevesen. Sprer du ikke unødvendig frykt?

– Befolkningen skal føle trygghet for at de får god behandling. Men det ville ikke være ærlig å underslå at det finnes stadig flere muligheter for å redde liv og gjøre folk friskere som vi ikke kan ta i bruk, sier Larsen.

Livsforlengelse

Helsedirektøren ta også til orde for å bruke mindre ressurser for å forlenge livet til gamle mennesker på dødens rand.

– Vi må tørre å reise den vanskelige debatten om hvor viktig det er å forlenge livet med noen dager, uker eller måneder til dem som allerede har levd et langt liv. Vi må se på døden mer som en naturlig avslutning på livet enn noe vi higer etter å utsette ennå litt til, sier Larsen.

– Det er hjerterått for dem som vil beholde sine nærmeste så lenge som mulig?

– Jeg tror et slikt forhold til døden kan være mer forsonende. I livets aller siste fase bør behandlingen være innrettet mot å unngå unødig lidelse og å bevare pasientens verdighet, ikke høyteknologisk medisin for å vinne litt mer levetid, svarer Larsen.

Helsedirektøren mener rikdommen i Norge har gjort at nordmenn forventer svært mye.

– Både i Sverige og Storbritannia er denne virkeligheten mye nærmere folk flest. I Norge har vi langt på vei en holdning om at staten er så rik at det ikke finnes noen grenser, sier Larsen.

– Kan vi ikke bare bevilge oss ut av de tøffe valgene? Eller gjøre helsevesenet mer effektivt?

– Helsebudsjettene vil vokse, også fremover. Men vi kommer ikke utenom tøffere prioriteringer. De kommer. Uansett, sier Larsen.

Sier sjelden nei

Helsedirektøren mener fraværet av en offentlig debatt om prioriteringer, gjør at det allerede i dag er svært problematiske skjevheter i hvordan ressursene i helsevesenet brukes. Han vedgår at manglende vilje til å si nei gjør at de sterkeste pasientgruppene vinner frem i kampen om ressursene.

– Hvem har tjent mest på manglende vilje til å prioritere?

– Akuttmedisinen, hjertemedisinen, kirurgien og kreftmedisinen er områder som er veldig synlige. De har sterke faggrupper, ofte sterke pårørende og de har høy status i fagmiljøene.

– Og hvem har tapt?

– Rusavhengige, demente og de med langsomme kroniske sykdommene, for eksempel leddgikt.

– Hvem sitt ansvar er det å trekke opp retningslinjene for hva vi skal si nei til?

– Overordnet er det et politisk ansvar, sier helsedirektøren.

Hjertepasienter må belage seg på å få hyppigere nei til dyr behandling.
Også pasienter med KOLS kan oftere få nei.

Les mer om

  1. Helse