Norge

- Da jeg åpnet øyenene, så jeg de som var døde

Hussein Kazemi (20) kunne ikke svømme, men dukket under vann for å unngå flere kuler fra drapsmannen. Nå er han fast bestemt på å komme tilbake til Utøya.

  • Hans O. Torgersen
    Journalist

Kazemi vitner mandag formiddeg mot den tiltalte massemorderen Anders Behring Breivik. Kazemi ble skutt flere ganger, men klarte å redde livet etter en dramatisk flukt over øya.

Han og flere andre gjemte seg bak pianoet i Lillesalen på Utøya. Flere av de andre ble skutt og drept. Kazeim overlevde, med skuddskader i begge lårene og ene ankelen.

— Jeg var en av dem som var øverst bak pianoet.

Vi har intervjuet Kazemi på Aftenposten TV. Se video øverst.

Sliter med dårlig samvittighet

20-åringen, som flyktet fra Afghanistan til Norge i 2009, tenker fortsatt på hva han kunne ha gjort for å hjelpe de andre.

— Jeg sitter i dag fortsatt med dårlig samvittighet. Hadde jeg skjønt hvor farlig det var, så skulle jeg gjort noe der, fortalte han.

Etter massakren i Kafébygget var han hardt såret, men merket det ikke og løp ned til Kjærlighetsstien på vestsiden av øya. Der fikk han hjelp av flere som forbandt sårene hans.

— Hun ene jenta sa at jeg var skutt, det var Janne Hovland.

Hovland har tidligere vitnet i retten:

Les også

Gjemte sårede i rocketeltet

Løp til han ble svimmel

Flere andre, som Kazemi oppgir navnene på, stoppet også midt i sin egen flukt og hjalp Kazemi.

— Vi så mange ungdommer som løp forbi oss på Kjærlighetsstien. Jeg skjønte at jeg var skutt og at det ikke var lett å løpe da. De løftet meg opp, jeg sa til M (navnet på en jente, red.anm.) at hun skulle gå, men hun nektet. Jeg ville ikke at hun skulle være der.

De fire flykter videre.

— Vi løper og løper. Jeg husker at vi gikk forbi Pumpehuset, jeg ble svimmel. Så stoppet vi der. Der så jeg en jente skutt i hodet. Hun var den første jeg så som var skutt.

Flukten ender i vannet, men Kazemi kan ikke svømme og han gjemte seg bak en stor stein ute i vannet ved Sydspissen.

— Jeg gikk ned med hele kroppen og hodet under vann. Jeg kom kanskje opp litt for å puste, men bare hånden min var på steinen.

- Da jeg åpnet øynene, så jeg de som var døde

Da redningen til slutt kom, var han ikke sikker på om det var ekte politi eller ikke, men våget seg opp fra vannet:

— Da jeg åpnet øyenene, så jeg de som var døde. Vannet var helt rødt.

Kazemi var «bare» truffet i begge lårene og ene ankelen, men flere skudd som Breivik skjøt mot ham bommet såvidt: I jakken hans var det flere hull, men overkroppen var uskadet.

Vanskelig tid etterpå

— Hvordan har tiden etterpå vært, spurte aktor, statsadvokat Svein Holden.

— Det har vært et helvete, men jeg tenker fremover.

- Hva vært vanskelig for deg?

— Alt.

- I dag?

— Det viktigste er at jeg lever, jeg skal fortsette å leve livet mitt. Jeg lyver hvis jeg sier at det går bra, men jeg har noen å prate med.

Da han var ferdig med sin forklaring, ønsket Kazemi å ta ordet. Han festet blikket på Breivik før han fortsatte:

- Utøya var mitt første møte med AUF-ere– men jeg kan love det skal ikke være siste. Dem som ble drept på Utøya hadde noen ønsker og drømmer, og jeg skal fortsette å dra på Utøya for å oppfylle drømmene og ønskene deres.

Tiltalte måtte ut

Tiltalte måtte forlate salen da neste vitne, Hanne Hestø Næss (20) fra Trondheim, skulle forklare seg. Hun var i Kafébygget sammen med bestevenninnen Lena Maria Bergum (19).

— Jeg ble sittende i det samme hjørnet, og ble sittende å se på at folk løp. Det var som en saueflokk som prøvde å komme seg ut samtidig. Det var fullt kaos. Til slutt ble salen tømt. Jeg blir sittende, og hører skuddene komme nærmere, sier hun.

Hun ble sittende med bestevenninnen, og en annen gutt i salen. Bestevenninnen Lene Maria satt på fanget hennes.

— Først mange måneder senere fant jeg ut at det var mange flere i salen, sier hun.

Deretter kommer Breivik inn i storsalen.

— Han snur seg mot oss. Han begynner å skyte. Jeg vet ikke hvem han treffer først, sier hun.

Hun beskriver Breivik som kald:

— Han hadde et tomt, iskaldt blikk. Og sammenbitte tenner, svarer 20-åringen.

Ness blir truffet av flere skudd i den høyre siden av kroppen.

— Jeg visste ikke at jeg var skutt. Jeg ble slengt med hodet inn i veggen, og tenkte at «nå får jeg hjernerystelse». Det var et kraftig støt, men jeg fikk ikke vondt, sier hun.

20-åringen forteller at hun ikke kunne røre seg, og ble liggende med bestevenninnen over seg. Hun skjønte umiddelbart at venninnen var død.

Klarte ikke å rope

Næss blir liggende i flere timer å vente på hjelp. Når hjelpemannskapene kommer frem, klarer hun hverken å røre seg eller rope.

Hjelpemannskapet mente det ikke var noe håp for henne, og en annen AUF-er må argumentere for at Næss var i live, slik at de tok henne med seg.

— Så kom en politimann og bar meg bort. Jeg så venninnen min. Det så ut som hun lå og sov. Jeg ble båret utendørs, og husker jeg fikk regn i ansiktet. Det var den beste følelsen jeg noensinne hadde hatt, sier Ness.

De første to ukene var hun tilkoplet respirator, hun satt i rullestol til slutten av oktober og gikk med nakkekrage i tre-fire måneder etter 22. juli.

I ettertid har Næss vært igjennom så mange operasjoner at hun har kommet ut av telling, men antar at det er ca. 15.

I dag jobber hun som fylkessekretær i AUF Nord-Trønderlag.

Hussein Kazemi overlevde terrorhandlingene på Utøya. Hans O. Torgersen

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. 22. juli

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Skutt fire ganger på Utøya. Nå seiler hun opp som het kandidat til å overta ledervervet i AUF.

  2. NORGE

    Stoltenberg skildret frykt og avmakt på 22. juli

  3. A-MAGASINET

    Meldingene fra Utøya

  4. A-MAGASINET

    «Ikke ring meg. Dere er verdens beste foreldre»

  5. A-MAGASINET

    De ble angrepet av terrorister. Dette er hva de gjorde for å unngå å bli drept

  6. A-MAGASINET

    Sammen med ektemannen står Sara Johnsen bak NRKs nye serie om 22. juli