Norge

Avslører hemmelig krigshovedkvarter – igjen

For to år siden lovet Regjeringen å rydde opp etter å ha spredd informasjon om sitt hemmelige krigshovedkvarter. Men fremdeles legger staten ut sensitiv informasjon på nettet.

Regjeringens krigshovedkvarter ligger anonymt til i et skogsområde på Østlandet.
  • Henning Carr Ekroll
    Henning Carr Ekroll
    Nyhetssjef

Har du tips om denne saken eller andre eksempler på svikt i håndteringen av sensitive opplysninger? Kontakt journalist Henning Carr Ekroll eller bruk vår anonyme varslertjeneste.

To anonyme innganger i fjellsiden er alt som vitner om at fjellmassivet på Østlandet skjuler noe utenom det vanlige. Bak tunge dører og lange tunneler finnes det som siden 60-tallet har vært et av landets viktigste, og forsøksvis hemmeligste, beredskapsanlegg.

Regjeringens krigshovedkvarter er ment å kunne ivareta regjeringens funksjon i en krise— og eller krigssituasjon.

I 2010 fortalte NRK hvordan adresse, telefonnummer og informasjon om antall ansatte i Regjeringens graderte krigshovedkvarter hadde endt opp på nettet. Informasjonen var innrapportert av staten selv.

Den gang lovet både forsvars- og justisminister at det skulle ryddes opp, og at det skulle innarbeides bedre rutiner for å unngå at slik sensitiv informasjon skulle ende opp i offentlige registre. Det har ikke skjedd, viser Aftenpostens undersøkelser.

Opplysninger på nettet

I løpet av enkle nettsøk på anleggets offisielle navn, som er åpent tilgjengelig og omtalt i en rekke offentlige dokumenter, får vi vite mye om anlegget. Informasjonen er lagt ut i et statseid register som er underlagt Kunnskapsdepartementet.

Vi kan lese hvor mange ansatte anlegget har, hvor mange som er menn og kvinner - og hvor mange som er del- og heltidsansatte. Vi kan også lese at anlegget er kategorisert som et sivilforsvarsanlegg, og det står også hvor det ligger.

Først denne uken, etter at Aftenposten begynte å undersøke saken, har ansatte med driftsansvar for registeret blitt bedt om å fjerne de sensitive opplysningene. Da hadde det gått to år og tre måneder siden Regjeringen lovet å rydde opp.

- Vi ble kontaktet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) for et par dager siden. De anmodet oss om å fjerne dette fra nettet, sier Vidar Rolland i Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) til Aftenposten.no.

Men det er ikke bare i Forvaltningsdatabasen det finnes informasjon om anlegget. Informasjon fra andre åpne offentlige registre, inkludert telefonnummer og adresse, ligger fremdeles åpent i flere nettkataloger.

Aftenposten ringte nummeret, men personen som svarte nektet å bekrefte om vi hadde kommet til krigshovedkvarteret. Etter gjentatte forsøk på å få en slik bekreftelse, ble samtalen brutt.

Dette er noe av informasjonen staten selv hadde gjort tilgjengelig på internett. Aftenposten.no har sladdet opplysningene som er sensitive.

Har ikke blitt bedt om å fjerne opplysninger

Direktmedia Matchit er landets største selskapene som samler inn slike data og selger dem videre, blant annet til en av nettkatalogene der adressen og telefonnummeret til krigshovedkvartet finnes.

Daglig leder Jon Christian Amble forteller at de henter inn informasjon fra helt åpne kilder som teleoperatører, Posten og Brønnøysundregistrene. Han har på oppfordring fra Aftenposten undersøkt om de noen gang har blitt kontaktet og blitt bedt om å fjerne senstive opplysninger.

— Jeg har fått bekreftet fra vår personvernansvarlige at vi aldri har blitt kontaktet av noen i offentlige myndigheter om dette, verken fra departementet eller andre steder, sier Amble.

Han legger til at det er svært ukomplisert å gjennomføre en sletting, dersom de blir bedt om det.

-Om vi fikk en slik henvendelse ville det blitt håndtert med én gang. Det hender at mennesker med hemmelig nummer med feil blir oppført i systemene, og det slettes svært raskt, sier Amble, som legger til at de ikke har noen interesse av å ha sensitive opplysninger i sine systemer.

Kort tid etter at Aftenposten gjorde Amble oppmerksom på at krigshovedkvartet hadde en oppføring i nettkatalogen, var denne slettet.

- Umulig å beholde anlegget

Forsvarsanalytiker John Berg er tidligere major i hæren og arbeider for forsvarstidsskriftet Jane’s Defence Weekly . Han reagerer sterkt på informasjon om at krigshovedkvarteret fortsatt ligger på nett, og mener anlegget nå er blitt ubrukelig.

- Det spiller ikke så stor rolle om man fjerner informasjonen nå. De som er interesserte i å sikre seg den, har for lengst gjort det, sier han.

Selv om anlegget ligger inne i fjellet, peker han på både ventilasjonsanlegget og transportrutene ut til anlegget som sårbare punkter for de som har informasjon om hvor anlegget ligger.

- Derfor trengs det et nytt anlegg. Jeg tror det vil være umulig å bygge noe i skjul i dag, men det burde være mulig å finne et eksisterende anlegg man kan modernisere, mener Berg.

Les også

Brudd på sikkerhetsreglene også etter terroren

Var i beredskap 22. juli

En annen kilde, som har jobbet tett med norsk forsvars— og sikkerhetsarbeid, sier til Aftenposten.no at regjeringens slepphendte holdning kan bidra til å undergrave hele sikkerhetskulturen.

- Når man legger ut informasjon om ting mange har holdt kjeft om i mange år på nettet, så sender man et signal om at det ikke er så nødvendig med hemmelighold. Det undergraver hele tilliten til dem som holder tett, og dette kan gå ut over lojaliteten, sier han.

  1. juli i fjor ble Regjeringens eget krisestøttesenter, som ligger i tilknytning til Høyblokka i Oslo, satt ut av spill. Regjeringens krigshovedkvarter ble da satt i beredskap, men Regjeringen valgte å etablere sin krisestab på Statsministerens kontor i Oslo.

Vanskelig å fjerne

Hverken Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap eller Justisdepartementet vil si noe som helst om krigshovedkvarteret, og viser til at det er gradert. Departementet er også ordknappe når Aftenposten spør om hva de har gjort for å rydde opp i lekkasjene av sensitiv informasjon.

- Det har vist seg vanskelig å fjerne gammel skjermingsverdig informasjon som ved en tidligere feil er blitt lagt ut på offentlige nettsteder, spesielt gjelder dette nettkataloger som er linket opp mot offentlige registre, skriver kommunikasjonsrådgiver Trond Øvstedal i en e-post til Aftenposten. Departementet ønsker ikke å besvare ytterligere spørsmål knyttet til krigshovedkvarteret, ettersom dette er gradert.

Aftenposten har valgt ikke å omtale navnet, og har heller ikke videreformidlet opplysninger som er gradert.

Les også

  1. Bare én statsråd har øvd på terror i løpet av ti år

  2. Uvedkommende kunne gå rett gjennom i nye regjeringskontorer