Listhaugs nye ankomstsenter: Vil tappe mobiler og bruke avansert datainnsamling for å sjekke asylsøkere

Slik vil Utlendingsdirektoratet (UDI) og Politiets utlendingsenhet (PU) bruke høyteknologi for å stoppe asyljuksere og utlendinger med falsk ID.

På det nye ankomstsenteret vil man ha et spesialteam som sjekker asylsøkerne gjennom søk i sosiale medier, mobiltelefonspeiling og gransking av ID-dokumenter.

Onsdag presenterte Aftenposten innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaugs plan for å legge om asylbehandlingen i Norge.

På det nye ankomstmottaket er det planer om å ta i bruk teknologi og digitale verktøy på en helt annen måte, og der kontrollnivået blir langt høyere.

Mobilen er stappfull av migrasjonsinfo

Mobilen er migrantene og flyktningenes viktigste eiendel. Med smarttelefonen kan de få tak i nødvendig informasjon, sjekke kart og holde kontakt med familie, andre flyktninger og menneskesmuglere.

Men mobilen er også en kilde til store mengder informasjon om mobilens eier og hvor hun eller han har vært.

Flyktninger pakker ut telefonene sine etter en våt overfart fra Tyrkia til den greske øya Lesbos i 2015. Så gjenopprettes den digitale livslinjen til familie og venner. De siste årene er smarttelefoner blitt migrantenes viktigste verktøy. Det vil politiet i Norge og UDI utnytte.

Avslørt av Facebook-bruk

GPS-spor, bilder, app-bruk, internett-aktivitet, meldinger og kontakter kan gi PU og UDI opplysninger som bekrefter utlendingers bakgrunn eller sparker bena under konstruerte asylhistorier.

I flere omstridte asyljukssaker har UDI avslørt at asylsøkere har oppgitt en annen alder og bakgrunn på Facebook og sosiale medier. Det er også pekt på at personer gjennom Facebook har vært innlogget på steder som kaster tvil om deres bakgrunn.

Ankomstsenter med politi og UDI-eksperter.

Aftenposten har fått innblikk i detaljene for et felles ankomstsenter der politi og UDI jobber tettere, og hvor asylsøkerne bor den første tiden i Norge.

Når en asylsøker melder seg, vil politiet øyeblikkelig undersøke, visitere og sikre spor. Her skal myndighetene sikre foto, fingeravtrykk, biometri-undersøkelse, mobilspeiling, dokumentgransking, e-spor, språktest, alderstest og informasjon fra asylsøkeren selv.

Slik ønsker UDI at asylsøkere skal møtes på ankomstsenteret i Råde. Representanter for PU skal registrere asylsøkerne, opprette sak og starte kartlegging av ID gjennom foto, fingeravtrykk, gransking av dokumenter og speile asylsøkernes digitale utstyr.

Vil unngå å ta opp gamle saker

Kaja Gade Kjerschow i UDI har ledet arbeidet med plan for et nytt ankomstsenter, der politiet, UDI og andre aktører samarbeider tettere og der asylsøknader kan få en langt mer effektiv behandling enn i dag.

– Vi skal oppnå bedre kvalitet og kontroll ved å bruke mer tid innledningsvis, med det formål å forebygge feil senere i prosessen, for eksempel i form av tilbakekallingssaker flere år etterpå, sier hun og sikter til at UDI nå bruker ressurser på å avdekke gamle asyljukssaker.

Vil granske «big data» og digitale spor

Sammen med UDIs eksperter på utlendingens hjemland, migrasjon og menneskehandel, skal politiet analysere informasjonen, avklare identiteten og forberede videre samtaler med asylsøkeren.

Rapporten anbefaler å ta i bruk ny teknologi for systematiske søk i sosiale medier og graving i store datamengder – såkalt «big data».

Vil samle spesialister i datasøk

Det nye supermottaket skal samle eksperter i et analysemiljø for ID-arbeid og digitale spor.

Her er innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) i den enorme teltsalen i Ankomstsenter Østfold som har 1000 sengeplasser. I 2018 skal dette gigantmottaket utvikles og fasiliteres slik at asylantene skal kunne bo her i inntil 21 dager, mens de får sin asylsøknad behandlet og avgjort.

Konfronteres med datasjekk

Planen er at mens asylsøkeren oppholder seg på ankomstsenteret, får utlendingsmyndighetene både analysert og sikkerhetsvurdert personen.

– Ut fra den informasjonen som hentes inn innledningsvis, er det mulig å spisse den videre samtalen med asylsøkeren, sier Gade Kjerschow i UDI.

Hun opplyser at man i denne prosessen lettere vil avdekke om asylsøkere kan utgjøre en sikkerhetsrisiko og at det er en sak der PST bør kobles inn.

Illustrasjonen viser hvordan UDI anbefaler å utarbeide et nytt mottaksapparat som skal sikre en effektiv og sikker ankomstfase for asylsøkere.

9 av 10 kommer uten pass

Utlendingsmyndighetenes store utfordring har de siste årene vært at under 10 prosent av asylsøkerne har pass når de kommer til Norge.

For å bruke digitale spor mer aktivt for å bekrefte identitet og asylhistorie kreves det utvidede fullmakter.

Derfor sendte Justis- og beredskapsdepartementet i januar ut et nytt lovforslag som åpner for rutinemessig å visitere, tappe mobiler og gå gjennom lagringsmedier til asylsøkere.

Denne lovendringen var ventet i Stortinget i høst. Nå opplyser senior kommunikasjonsrådgiver Linda Hafstad at departementet fortsatt arbeider med oppfølging av høringen.

Seksjonsleder for dokumentgranskning, Per O. Haddal ved Nasjonalt ID-senter, har et helt bibliotek av forfalskede og autentiske pass fra hele verden. Å avdekke riktig ID er blitt viktigere for norske utlendingsmyndigheter.

– Viktig for ID-sjekk

Det er Politiets utlendingsenhet (PU) som har ansvaret for å sjekke og avklare asylsøkeres identitet.

Tidligere leder for juridisk avdeling i PU, Jan Olav Frantsvold, har forklart at flyktningbølgen i 2015 fikk politiet til å begynne å bruke digitale spor i telefoner og sosiale medier mer systematisk.

Men Frantsvold fryktet også at nye metoder og det teknologiske forspranget kan tas igjen når migranter blir klar over hvordan utlendingsmyndighetene bruker monitorering av sosiale medier og sjekker mobiler.

– Vi er sikre på at når disse metodene blir kjent, vil flere forsøke å kvitte seg med alle digitale spor. Tidligere så vi at det lå strødd med pass – fra asylsøkere som kvittet seg med alle bevis før de kom. Vi er sikre på at den effekten kommer også for digitale spor, at man prøver å holde tritt. Vi ser allerede eksempler på at flere kommer til oss uten mobiltelefon. Og det er jo litt uvanlig i dag.