Norge

Norge sier ja til EUs omstridte jernbaneløsning

Spesielt ansatte i norsk jernbane har vært blant de største skeptikerne til EUs nye felles regler i det som heter jernbanepakke fire. De frykter for tap av arbeidsplasser. Her er tog fra SJ og Vy på Oslo S.

Det er flertall på Stortinget for å si ja til EUs fjerde jernbanepakke. Det tilsier at også toglinjene rundt Oslo skal ut på anbud.

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Skal Norge fullt og helt bli en del av EUs jernbaneordning? Det har Stortinget diskutert i vår.

Konkret er spørsmålet om Norge skal si ja til EUs jernbanepakke nummer fire. Vi har sagt ja til de tre første.

Aksepterer Norge grepene som pakken innebærer, blir det i prinsippet svært vanskelig å stanse anbudskonkurranser om alle toglinjer i Norge.

Fra før av har britiske Go-Ahead vunnet kampen om jernbanestrekningene sør og sørvest i Norge. Svenske SJ kjører i dag Dovrebanen Oslo–Trondheim pluss lokaltoglinjer rundt Trondheim og Nordlandsbanen.

Vy har vunnet konkurransen om Bergensbanen og kjører også lokaltog rundt Bergen.

En ny regjering etter valget i høst har én mulighet til å forsinke at også jernbanelinjene på Østlandet sendes ut på anbud. Da må de innen 24. desember 2023 tildele Vy eller et annet togselskap kontrakt på å kjøre linjene her, over ti år.

Aftenposten har tidligere oppsummert fordeler og ulemper ved jernbanepakke nummer fire. Oppsummeringen viste at EUs grep er omstridt.

Men nå er avgjørelsen klar.

Formelt skal Stortinget debattere og stemme over et ja eller nei til jernbanepakken førstkommende mandag. Men tirsdag ettermiddag kom transportkomiteen på Stortinget med sin innstilling i saken.

Her går det frem at partiene H, V, KrF og Frp sikrer flertall på Stortinget for et ja til EU-pakken.

Vil folk flest merke noen forskjell?

Kan bli dramatisk for Vy

I første omgang har stortingsvedtaket lite å si for norske passasjerer.

Men for Vy kan vedtaket vise seg å bli dramatisk. Skulle de tape også en konkurranse om lokaltog- og Intercity-linjer rundt Oslo, vil det tidligere NSB sitte igjen kun med Bergensbanen, lokaltog rundt Bergen og enkelte turisttogstrekninger.

Les også

Go-Ahead har hatt et marerittår. Togselskapet har mistet omsetning og passasjerer og mangler lokførere.

Rundt 80 prosent av alle reiser med tog i Norge foregår på Østlandet. Linjene her regnes som indrefileten i Jernbane-Norge.

Etter planen skulle følgende strekninger vært på vei ut på anbud allerede:

  • Spikkestad /Asker – Lillestrøm
  • Stabekk/Oslo S – Ski
  • Stabekk – Moss
  • Oslo S – Mysen/Rakkestad
  • Oslo S – Hakadal/Jaren
  • Oslo S – Gjøvik
  • Oslo S – Halden

Prosessen er imidlertid forsinket. Etter gjeldende plan skal en vinner av en konkurranse begynne å kjøre her fra midt i desember 2023.

Også de øvrige linjene rundt Oslo skal etter planen ut på anbud. Linjene det dreier seg om, er:

  • Kongsberg–Oslo S–Eidsvoll
  • Drammen–Oslo S–Dal
  • Asker–Oslo S–Kongsvinger
  • Drammen–Oslo S – Lillehammer
  • Skien–Oslo S–Eidsvoll
  • Porsgrunn–Skien–Notodden

Regjeringen har hele tiden planlagt å sette samtlige linjer rundt Oslo ut på anbud. Opposisjonen på Stortinget, med blant annet Ap, Sp og SV, sier nei til jernbanepakken.

De tolker også den også slik at det kun er jernbanestrekninger som drives uten offentlige tilskudd, som skal konkurranseutsettes.

Rødt er også kategorisk imot jernbanepakken.

– Jernbanen var tidligere til for de ansatte

Det var Venstre som først åpnet for jernbanekonkurranse i Norge. Det skjedde på Gjøvikbanen i 2004, da partiets Torild Skogsholm var samferdselsminister. NSB vant konkurransen.

Nå har Venstres Jon Gunnes vært saksordfører på Stortinget for jernbanepakke fire.

– Jernbanen skal være til for passasjerene. Tidligere var den mest til for de ansatte, som en stat i staten og med dårligere togtilbud. Konkurranse har gitt et bedre tilbud for passasjerene og er kommet for å bli, sier Gunnes.

Ifølge Gunnes har europeiske land for lenge hatt sine egne teknologiske løsninger og trafikkregler for jernbane. Det har hindret flyt i togtrafikk over landegrensene, for passasjerer og gods.

Fagforeningene Jernbaneforbundet og Lokomotivmannsforbundet stritter imot jernbanepakke fire. De frykter tap av arbeidsplasser.

Lokomotiver og togsett som godkjennes i et land som Romania, blir også automatisk godkjent i Norge. Dette er aktuelt med tanke på godstog.

I prinsippet kan SJ, Go-Ahead og Vy i fremtiden miste retten til å kjøre tog i Norge, om de ikke forholder seg til det nye regelverket. Men det skal mye til at dette skjer.

Rødts Bjørnar Moxnes kaller EUs fjerde jernbanepakke en drittpakke. Nå risikerer vi anbudskonkurranser styrt etter kriterier bestemt av makteliten i EU, hevder han.

Høyesterett sa ja

Også Høyesterett har vært involvert i behandlingen av EUs jernbanepakke nummer fire. Spørsmålet har vært om pakken vil være så inngripende i norsk myndighetsutøvelse at den kunne stanses av Grunnloven. Men i mars kom Høyesterett til at pakken må regnes som «lite inngripende».

Dermed var det klart at et vanlig flertall på Stortinget vil avgjøre et ja eller nei fra Norge. Nå er det klart at svaret er ja.

  • Samferdselsdepartementet har laget en egen side med spørsmål og svar rundt EUs jernbanepakke fire. Den finner du her.

Les også

  1. På rett spor med EUs fjerde jernbanepakke

Les mer om

  1. Jernbanekonkurranse