Norge

Å være mor skal ikke være en formildende omstendighet i barnevoldssaker

Justispolitikere på Stortinget reagerer på Aftenpostens gjennomgang av barnevoldsaker.

  • June Westerveld
    June Westerveld

— Mor oppfattes som en som representerer kjærlighet og omsorg.Med et slikt utgangspunkt er det vanskelig ikke å lete etter formildende omstendigheter eller søke etter bortforklaringer når mor skader sin egen unge.Dette må rettsapparatet ta tak i, sier sier Lene Vågslid, som sitter i Stortingets justiskomite for Arbeiderpartiet. Hun leder også partiets utvalg mot vold i nære relasjoner.

Lene Vågslid vil ha en gjennomgang av domstolenes rettsspraksis når det gjelder dommer mot mødre og fedre. Hun er medlem i justiskomiteen for Arbeiderpartiet.

Vågslid mener domstolene må gjøre en lignende gjennomgang av rettspraksis som det Aftenposten har gjort.— Jeg forventer at domstolene går gjennom rettspraksis og iverksetter tiltak som øker kompetansen blant dommerne om vold mot barn. Det er en utfordring at de kunnskapsrike kan altfor lite om.Juristene, legene, helsesøstrene, barnevernspedagogene, lærerne og førskolelærerne. Alle skal de ivareta barn og deres rettssikkerhet. Alle har de høyere utdanning. Men ingen av dem kan nok om vold mot barn. Vold mot barn må inn i utdanningene, og de ferdigutdannende må kurses.

Les saken om Aftenpostens gjennomgang av dommer mot mødre og fedre her:

Les også

Domstolene er mildere når mødre blir dømt

— Bekrefter det vi har fryktet

— Det å være mor skal ikke være en formildende omstendighet i barnevoldssaker. Aftenpostens kartlegging bekrefter det mange har fryktet, at det er vanskelig for selv dommere og jurister å fatte at mødre kan være monstre overfor sine egne barn, sier Vågslid.

Vågslid mener det er en generell samfunnsutfordring at mødre automatisk blir sett på som bedre omsorspersoner enn menn.

Også Anders B. Werp, som sitter i justiskomiteen for Høyre, mener domstolene må gå gjennom sin praksis.

Anders B. Werp representerer Høyre i justiskomiteen på Stortinget. Han mener domstolene nå bør gå gjennom sin egen praksis i dommer mot mødre og fedre.

— De bør gjennomgå disse sakene og sørge for at de har en praktisering og systematikk i håndteringen av sakene som er god. Alle er like for loven. Det skal være utgangspunktet, og det er betenkelig hvis straffeutmålingen varierer i så stor grad som vi ser i Aftenpostens gjennomgang.

- Dommer: Dette kan gjøre oss klokere

Rune Lium i dommernes mediegruppe sier Aftenpostens gjennomgang av språket i dommer avslører at man trolig tenker noe ulikt om mors- og farsrollen.

— Aftenpostens gjennomgang er veldig interessant. Det er bra at måten vi snakker om kjønn på i norske rettssaker blir gjennomgått. Jeg tror dette materialet kan hjelpe oss dommere å bli litt klokere, sier Rune Lium. Han er tingrettsdommer i Sør-Trøndelag og har vært med i dommernes mediegruppe siden 2008.

Lium understreker at retten de siste årene har lagt mer vekt på hensynet til barnets beste i straffesaker. Årsaken er blant annet en regelendring i 2014 som sa at Grunnlovens paragraf 104 som omtaler barnets beste skal ha større betydning i norsk rett.

— At dette oftere gjør seg utslag i saker der mor er gjerningsperson, er ikke nødvendigvis så rart. Min erfaring er at mødre som dømmes for vold mot egne barn oftere har hovedomsorgen for barna. Mens i sakene der far utøver vold, har barna en mor som ikke har utøvd vold. Da vil ikke fars rolle være like fremtredende når «barnas beste» vurderes.

- For store forskjeller

Lium tror likevel ikke det kan forklare hele forskjellen i Aftenpostens materiale.

— Jeg synes det dere avdekker, er at det er for store forskjeller. Og språkbruken avslører at man trolig tenker noe ulikt om mors- og farsrollen. Det er interessant at det brukes såpass mye mer plass på forklaringer og forsøk på å forstå en mors vold fremfor en fars.

Ikke forberedt

Kjell Ingolf Ropstad, justispolitisk talsmann for KrF, mener domstolene og samfunnet forøvrig ikke har vært forberedt på å håndtere alle overgrepssakene mot barn som har kommet de siste årene.

Kjell Ingolf Ropstad sitter i justiskomiteen på Stortinget for KrF. Han tror gamle holdninger til kjønn og likestilling henger igjen hos dommere, men også i samfunnet forøvrig.

— For bare ti år siden var dette et tema som var nærmest ikke-eksisterende. Det forebyggende apparatet, politi og domstoler har ikke vært forberedt på den saksmengden som er kommet. Og de har kanskje ikke tatt inn over seg hvor mange tilfeller det er av vold mot barn, både fra far og mor.Ropstad tror holdninger til kjønn og likestilling henger igjen, også hos de som dømmer i retten.

— Flere menn enn kvinner dømmes for vold mot barn, og derfor oppleves det nok mer oppsiktsvekkende for dommere når en kvinne står tiltalt for vold mot egne barn. Det er ikke så rart. Men jeg håper arbeidet Aftenposten har gjort fører til en bevisstgjøring og endringer i holdninger. Fedre er i mange tilfeller like nære omsorgspersoner for sine barn som mødre, og formildende omstendigheter knyttet til vold mot barn skal gjelde likt for begge kjønn.

Må vurdere om det må gjøres endringer

— Det er viktig at Aftenposten setter fokus på situasjonen for barn som utsettes for vold og overgrep og domstolenes behandling av disse sakene, sier justisminister Anders Anundsen (Frp).

Han understreker at det i enkeltsakene er domstolene som dømmer innenfor et lovverk og en strafferamme som er fastsatt av Stortinget.

— Det er viktig at vi politikere ikke rokker ved denne uavhengigheten. Samtidig må vi alltid vurdere om domstolene praktiserer loven slik lovgiver har lagt til grunn eller om det må gjøres endringer.

«Jonas» døde

A-magasinet fortalte i helgen historien om «Jonas». Han døde etter gjentatte anfall av pustestans. To måneder av det korte livet ble tilbrakt på sykehuset, der legene forsøkte finne ut hva som feilte gutten. Det ingen forsto, var at det var moren som påførte gutten skadene.

  • Les hele saken om «Jonas» her: For noen er mamma det farligste i livet
    Rune Lium i dommernes mediegruppe tror det kan være generasjonsforskjeller i tankegodset rundt mors- og farsrollen, også blant dommere.
Rune Lium er tingrettsdommer i Sør-Trøndelag Tingrett og medlem i dommernes mediegruppe.

— Det er undersøkelser som indikerer at hvis man ser godt ut, blir man mildere dømt. Det er noe av utfordringen man har som dommer – man skal behandle like tilfeller likt, uavhengig av både kjønn og status i samfunnet. Derfor er den typen analyser som fører til en bevisstgjøring veldig viktig.

- Ser vi kvinner mer individuelt?

Dommeren tror også det spiller en rolle at det store flertallet av tiltalte er menn.

— Jeg er usikker på hvordan det påvirker oss dommere at vi hele tiden dømmer menn. Når det da en sjelden gang kommer en kvinne, kan det hende vi er flinkere til å vurdere henne mer individuelt? Jeg vet ikke, men det er ikke usannsynlig.

Les også:

Les også

- Han skulle vært reddet. Han burde vært reddet.

Les også

Aftenposten mener: Vi bør akseptere sannheten om mødrevold

Les mer om

  1. Voldelige mødre