Miljøbevegelsen: Regjeringens klimabudsjett går ikke opp

– Kjære venner, vi er i rute, sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide da han la frem tidenes første klimabudsjett. Men miljøbevegelsen er ikke imponert over regnskapet.

Norge er for første gang i rute til å oppfylle utslippsmålene vi har avtalt med FN og EU. Det var hovedbudskapet da klimaministeren la frem historiens første «grønne bok» i forbindelse med statsbudsjettet torsdag.

Det er omtalt som regjeringens viktigste klimasatsing: Når statsbudsjettet skal legges, skal regjeringen ikke bare fordele en pengepott. Også en utslippspott skal fordeles. Norge har gjennom sine forpliktelser til EU og FN et årlig budsjett for hvor mye klimagasser vi kan slippe ut. Statsbudsjettet kan ikke legge opp til tiltak som fører til høyere klimagassutslipp enn det rom for på utslippsbudsjettet.

I fjor og i år har vi sluppet ut mer enn hva avtalen med EU tilsier. Men til neste år ligger vi an til å nå budsjettet, ifølge klimaministeren.

Noe gjenstår fortsatt

For å komme i mål i 2023, må regjeringen kutte utslippene med 0,7 millioner tonn ut over det som er allerede vedtatt politikk.

I budsjettet gjør regjeringen flere endringer som kutter utslipp:

Blant annet økes CO₂-avgiften og avgiften på avfallsforbrenning. De innfører avgift på den svært kraftige klimagassen SF6, også kalt svovelheksafluorid. De øker bevilgningene til strømsparetiltak gjennom Enova, og de oppretter Bionova, som skal bidra til å kutte utslipp i landbrukssektoren. De innfører også økte krav bruk av biodrivstoff både til veitransport og til anleggsmaskiner.

Samtidig gjør de også ting som øker utslippene: Avgiftene på diesel og bensin reduseres, og det kuttes i penger til skogvern. Regjeringen øker også avgiften på dyrere elbiler. Det går ikke klart frem av den «grønne boken» hvordan det vil slå ut på utslippene.

Til sammen kutter tiltakene ifølge klimabudsjettet utslippene i Norge med 0,5 millioner tonn til neste år.

Da gjenstår fortsatt 0,2 millioner tonn. Dette skal ifølge Barth Eide kuttes gjennom tiltak regjeringen jobber med, men som ikke ennå er vedtatt.

Listen heves

På toppen av dette kommer «utslippsgjelden» vi har opparbeidet oss til EU de siste to årene, på 0,9 millioner tonn CO₂. Den må betales tilbake i form av økte utslippskutt frem mot 2030.

Samtidig kommer kravene fremover til å bli tøffere. Både Norge og EU har meldt til FN at de vil øke kuttambisjonene fra 40 til 50 prosent innen 2030. Dermed må Norge kutte langt mer i årene fremover for å komme i mål.

For å legge listen enda høyere, har regjeringen i tillegg satt seg som mål at hele kuttet skal skje innenfor Norges grenser. De ønsker altså ikke at bedrifter skal kjøpe klimakvoter og betale for utslippskutt som skjer andre steder, i stedet for å gjøre kuttene selv. Regjeringen sier man med virkemidler og politikk det blir arbeidet med er nær en utslippsreduksjon på 50 prosent i 2030.

– Barth Eide sier vi vil være i rute, men selv etter hans egne kriterier vil vi være langt etter på grunn av gjelden vi har opparbeidet oss. Og anslagene for om vi klarer det, er usikre, sier Arild Hermstad i MDG.

Avgiftskutt spier opp utslippskutt

I regjeringens foretrukne budsjettpartner SV er man heller ikke fornøyd.

– Her trengs det langt større innsats for å kutte utslipp av klimagasser, både til neste år og på lengre sikt. Det er alt for svakt, man når hverken målet man har forpliktet seg til med EU på 40 prosent kutt, eller omstillingsmålet Norge har satt seg, sier Lars Haltbrekken.

Han er ikke imponert over regjeringens klimabudsjettdisiplin.

– De sier de skal telle CO₂ som de teller penger. Men hvis man hadde fått beskjed om å kutte 700.000 kroner, og leverer et budsjett der man kutter 500.000, mens man sier man skal komme tilbake til de siste 200.000, hadde det ikke gått gjennom, sier han.

Han er spesielt kritisk til at regjeringen har gitt avgiftslettelser på bensin og diesel som «spiser opp» utslippskuttene fra den økte CO₂-avgiften. Han sier SV ikke er «gift med noen virkemidler», men at partiet vil kreve flere og større utslippskutt for å stille seg bak budsjettforslaget.

– Høye håp og kneløft

Leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet sier det er tydelig at regjeringen mangler en klar plan for hvordan utslippene skal kuttes.

– Jeg synes ikke de bruker klimainformasjonen dette budsjettverktøyet gir på en fornuftig måte, når de så vidt og med veldig høye håp og kneløft tror vi kan klare EU-avtalen om å kutte 40 prosent, sier han.

– Det holder ikke å telle, hvis man ikke kutter. Dessverre mangler klimaplanen og budsjettet nye grep for å nå regjeringens eget mål, sier Zero-leder Sigrun Gjerløw Aasland.