Kvinnehelseutvalgets rapport: Kvinner opplever at deres helseplager blir bagatellisert, og at deres stemmer ikke blir lyttet til
Legene bør få bedre betalt for å behandle kvinnesykdommer. Og det bør innføres nye takster for å ta opp familievold eller utrede diffuse underlivssmerter. Det mener Kvinnehelseutvalget.
Torsdag ble en rapport om kvinnehelse lagt frem. Dokumentet som er bestilt av regjeringen, er på drøyt 250 sider og heter «Den store forskjellen».
Christine Meyer har ledet utvalget som leverer rapporten. Hun sa vi har oversett den store forskjellen mellom hvordan kvinner og menn rammes av sykdom.
– Vi har behandlet kvinner og menn helt likt. Det har vært likestilling i ånden, men dette har ført til alvorlige konsekvenser for kvinners helse, sa hun under fremleggelsen av rapporten.
Helt konkret foreslår utvalget bak NOUNOUNOU er forkortelse for Norges offentlige utredninger-en at det skal settes av én milliard kroner til kvinnehelse.
Rapporten peker på fire hovedutfordringer:
1. Kvinners helse har lav status.
Sykdommer som i størst grad rammer kvinner, ligger langt nede i det såkalte statushierarkiet, ifølge utvalget. Dette er sykdommer som muskel- og skjellettsykdommeer, fibromyalgi, angst og depresjon.
2. Mangelfull samordning gir dårligere helsetjenester
Det er ingen fagorganer som har særskilt og overordnet ansvar for arbeidet med kvinners helse og kjønns betydning for helse. Det sikres heller ikke ressurser eller faglig samordning i arbeidet på departements- eller direktoratsnivå. Det fører til at kjønnsperspektivet ikke inkluderes systematisk i føringer og rammer for regjeringens helse- og omsorgspolitikk.
26-åringen er ufør, har trygghetsalarm og går på sterke medisiner: – En absurd situasjon
3. Sviktende kunnskapsbro
Oppdatert kunnskap om kjønnsperspektiv i helse ligger ikke tilstrekkelig til grunn for utforming av helse- og omsorgspolitikk. Dette gjelder for både leveranser av helsetjenester og i informasjon til befolkningen.
Utvalget kaller det «en «kunnskapsbro» som svikter i alle ledd».
4. Kvinners stemme får lite gjennomslag
Allerede i 1999 slo det såkalte Sundby-utvalget fast at kunnskapen om kvinners helse er mangelfull. Det er, ifølge utvalgets rapport, like sant i dag som det var for et kvart århundre siden.
Utvalget sier også at de er bekymret for at kvinner opplever særlige utfordringer i møte med helse- og omsorgstjenesten. I rapporten står det blant annet:
«Flere av innspillene utvalget har mottatt, vitner om at mange kvinner opplever at deres helseplager blir bagatellisert, og at deres stemmer ikke blir lyttet til.»
I fire år forsøkte Mari Heger å bli gravid. Ingen fikk vite at hun var ufrivillig barnløs. – Jeg ble ekspert på å lyve
Utvalget tror at hvis det lønner seg økonomisk for sykehusene med kvinnehelse, vil flere leger arbeide forebyggende. Eksempler på dette er benskjørhet, samt forebyggende tiltak i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen.
Også innen geriatri mener utvalget at det er behov for styrkede økonomiske incentiver.
Kvinnehelse inndelt i fem livsfaser
Dette mener utvalget er viktige helseutfordringer i hver livsfase.
Det foreslår også enkelte tiltak for å bedre kvinners helse gjennom hele livet:
