Norge

Medisiner tok rekordmange liv i fjor

Aldri før er så mange bivirkninger og dødsfall etter medisinbruk registrert i Norge. 129 personer døde og 665 fikk alvorlige bivirkninger fjor. Blodfortynnende medisiner tok nesten halvparten av livene.

  • Forf>
  • <forf>anne Hafstad <

Farlig, men nødvendig. Piller og medisiner er livsnødvendig for mange. Men bruk av legemidler har sin pris. Ikke bare i kroner og øre men også i unødige dødsfall og mye plager i form av bivirkninger. Aldri før har Statens legemiddelverk fått meldt inn så mange bivirkningsrapporter fra sykehus, helseinstitusjoner, leger og tannleger som i 2002.Fersk statistikk som offentliggjøres i dag, viser at:Totalt ble det registrert 1260 rapporter om bivirkninger etter legemiddelbruk.129 dødsfall er relatert til legemiddelbruk. 64 dødsfall er på grunn av legemidler, 65 dødsfall har hatt legemidler som en medvirkende årsak.665 av meldingene (dødsfallene ikke inkludert) om bivirkninger, karakteriseres som alvorlige bivirkninger. Det er 58 flere enn i 2001. De resterende anses som mindre alvorlige.Årsakene til økningen i dødsfall og bivirkninger er flere.— Det er en økende bruk av legemidler. Da vil vi også få flere bivirkninger og flere dødsfall. Samtidig er legene blitt flinkere til å melde inn bivirkninger til oss. Det er en sammenheng mellom antall bivirkninger som blir meldt og antall dødsfall, sier avdelingsoverlege Steinar Madsen i Statens legemiddelverk. Han er en av de ansvarlige for utarbeidelsen av rapporten som legges frem i dag.Som tidligere år er det blodfortynnende legemidler som primært brukes for å forebygge hjerte- og karsykdommer og da spesielt blodpropp, som tar flest liv. Den blodfortynnende medisinen Marevan førte i fjor til 45 dødsfall, mens lavdose acetylsalisylsyre (ASA) brukt som blodfortynnende medisin, førte til 13 dødsfall.- Rundt 50000 nordmenn bruker Marevan på årsbasis. Rundt 250000 nordmenn bruker acetylsalisylsyre i lavdose for å forebygge hjerte- og karsykdommer, sier Madsen. Det er først og fremst blødninger man frykter ved bruk av disse medisinene, som dette til tross, er blant de mest nyttige medisiner man har.- De som fikk alvorlige blødninger var i stor grad overbehandlet. Det kan være aktuelt å utarbeide nye retningslinjer, sier Madsen.Han understreker at all bruk av legemidler er forbundet med en viss risiko. - Spørsmålet er om legene er gode nok til å vurdere behovet for medisin opp mot potensielle bivirkninger. Man skal ikke gi en potensielt farlig behandling mot en banal lidelse, sier Madsen.

Farligere enn lovet

Over 14 prosent av samtlige bivirkningsmeldinger i 2002 gjaldt bivirkninger i forbindelse med bruk av såkalte cox-2-hemmere, de nye betennelsesdempende medisinene Celebra og Vioxx, som primært brukes til pasienter med leddgikt og andre reumatiske lidelser. Dette er en kraftig økning fra året før. Ni dødsfall er rapportert i 2002.De nye medisinene ble lansert med brask og bram på det norske markedet i 2000 etter at de hadde gått sin seiersgang verden over etter en knalltøff markedsføring med mindre bivirkninger enn de frem til da mest brukte medisinene som hovedbudskap. Internasjonalt har produsentene Pfizer og Pharmacia fått knallhard kritikk for å ha holdt tilbake deler av resultatene fra en studie om bivirkninger ved bruk av Celebra. De to firmaene har hele tiden forsøkt å tilbakevise påstandene. Også i Norge har selskapene fått pepper, og i en artikkel i Tidsskrift for Den norske lægeforening, hevder noen av landets fremste eksperter på legemiddelbruk at markedsføringen av både Celebra og Viox har gitt et for positivt bilde av medisinene blant norske leger.- Det er litt overraskende for oss med så mye bivirkninger av disse legemidlene. Men de står på vår liste over medisiner som følges nøye. Vi har bedt legene være spesielt oppmerksomme. Det kan forklare noe av økningen i registrerte bivirkninger, sier Madsen.Noe under 100000 nordmenn bruker nå medisinene, og rundt halvparten av bivirkningsmeldingene er plager fra mave-tarm-systemet. Av disse igjen er to av tre meldinger sår eller blødninger fra mave-tarm. - Det kan tenkes at bruken av disse medisinene er utvidet slik at pasienter med høyere risiko nå får dem. Dette ser vi nå nærmere på, sier Madsen.

Les mer om

  1. Helse