Den livsfarlige faktafornektelsen

I år er det 60 år siden Auschwitz ble befridd av allierte styrker. De allierte fant øyenvitner, dokumenter og fysiske bevis som fortalte om et industrielt folkemord. Likevel finnes det flere selvutnevnte historikere som benekter at Holocaust fant sted.

— Holocaustbenektelse er et politisk prosjekt: Fascismen kan aldri gjenreises før bildene fra konsentrasjonsleirene er fjernet fra offentlighetens netthinne, sier Rolf Hobson, forsker ved HL-senteret.Det industrielle folkemordet vi kaller Holocaust er, med rette, blitt stående som det mest groteske utslaget av nazismens politiske visjoner. Dermed må de som vil renvaske nazismen så tvil om konsekvensene av denne ideologien.De første Holocaustbenektelsene dukket opp umiddelbart etter krigen, gjerne i form av polemiske pamfletter. Med årene ble argumentene stadig mer finpusset.

Reiste tvil om sannheter.

— Fra slutten av 1970-årene forsøkte benekterne å fremstille seg som kritiske forskere som reiste tvil om vedtatte sannheter. Institute for Historical Review i USA utga et tidsskrift som til forveksling lignet et seriøst historisk fagtidsskrift, forklarer Rolf Hobson, seniorforsker ved Institutt for Forsvarsstudier. Hobson er også tilknyttet HL-senteret (Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge) ved Universitetet i Oslo.I dag er Holocaustbenektelsen en hel liten industri som produserer fotnotetunge tidsskrifter, tykke bøker, spiller inn dokumentarfilmer og arrangerer seminarer. Særlig er nettet et attraktivt medium.- Internett har gitt dette prosjektet et helt nytt spillerom. Der foreligger det nå uendelige mengder av tilsynelatende seriøst materiale som skal så tvil om det faktisk skjedde et folkemord på jødene.

Benekter og historiker.

Holocaustbenektelsens gallionsfigur er den britiske historikeren David Irving, som har solgt godt med bøker. Irving forsøkte først å vise at Hitler ikke kjente til Holocaust, men nærmest var en venn av jødene. Med tiden er Irving blitt mer åpent ekstrem (blant annet ved å pleie omgang med nazister), og i nye utgaver av hans bøker om annen verdenskrig er referanser til Holocaust fjernet.Selv om Holocaustbenektere gjerne har klare bånd til nynazister, er det ikke bare nazi-sympatisører som er mottagelige for deres argumentasjon, understreker Hobson.- Det finnes også noen intellektuelle fra ytre venstre som har gått veien om anti-sionistisk kritikk av Israel til Holocaustbenektelse. Ellers synes benekterne å vinne økende gehør i den arabiske verden, ut fra den misforståtte oppfatningen om at Holocaust er årsaken til at Israel ble opprettet. Deler av arabisk opinion synes å være mottagelig for så vel moderne Holocaustbenektelse som klassiske antisemittiske tekster av typen Sions vises protokoller, sier Hobson, og minner om at sistnevnte bok ble brukt som forelegg for en egyptisk TV-serie som ble vist i forskjellige land i Midtøsten under Ramadan i 2002. Nylig er Hitlers Mein Kampf blitt en suksess i Tyrkia.

- Vil fjerne fakta.

— I hvilken grad er Holocaustbenektelse en utfordring for forskere som deg? - Benekternes "forskningsresultater" kan bli - og er blitt - tilbakevist av seriøse historikere. Men det er et karakteristisk trekk ved revisjonistene at de ikke er ute etter å vinne ny erkjennelse gjennom en faglig dialog; de er ute etter å fjerne sentrale historiske fakta fra den offentlige bevisstheten ved å så tvil om bevisene for dem, understreker Hobson.Så som annen pseudovitenskap bruker Holocaustbenekterne mye energi på å påstå at vanlig vitenskap er lukket, fordomsfull og stillestående. Slike påstander er sjelden riktige, ei heller i dette tilfellet.- Innen studier av Holocaust blir man stadig mer klar over hvor mye forskning som gjenstår omkring tysk krigføring og okkupasjonspolitikk i Sovjetunionen under den såkalte Generalplan Ost, sier Hobson.Men der Holocaustbenektere hevder at historien vil vise at nazistenes oppførsel ikke var så ille likevel, finner normale historikere et stadig styggere bilde.Fremfor alt blir bildet av hvordan okkupantene utnyttet de forskjellige befolkningsgruppene på sovjetisk territorium stadig dystrere, avslutter Hobson.

Les også del 2, side 10