Norge

Jusprofessor: – Her snur Arbeidstilsynet det helt på hodet

Arbeidstilsynet lot hyttegigant slippe bøter for 800.000: – Sviktende vurderinger, mener jusprofessor.

Arbeidstilsynet mener flere bøter for samme type lovbrudd ikke har noen «preventiv» effekt. Det er å snu vilkåret på hodet, mener professor Christoffer C. Eriksen ved Universitetet i Oslo.
  • Vegard Venli
    Journalist

Aftenposten kunne nylig avdekke at Arbeidstilsynet lot hyttegiganten FH Entreprenør slippe straff etter åtte tilfeller av grovt brudd på arbeidsmiljøloven. De bygger for den største hyttebyggeren i Norge, FH Gruppen.

I løpet av to dager slettet Arbeidstilsynet overtredelsesgebyrer på 800.000 kroner som de hadde varslet at selskapet skulle få på grunn av livsfarlige forhold på byggeplassene.

Begrunnelsen var den samme i alle åtte sakene:

Siden FH Gruppen allerede hadde fått 1 million i bot, ville ikke nye bøter ha noen «preventiv effekt», mente Arbeidstilsynet.

At selskapet allerede var blitt straffet, ble nå et argument mot å straffe dem på nytt.

Les også

Slapp megabøter fordi de allerede hadde fått millionbot

Arbeidstilsynet har feiltolket vilkåret om preventiv effekt, mener jusprofessor Christoffer C. Eriksen.

– Hvis det foreligger gjentagelse, er det et argument for at man skal gi overtredelsesgebyr. Dette har Arbeidstilsynet snudd helt på hodet, sier Eriksen.

Her er en av de åtte avgjørelsene

Uenig i Arbeidstilsynets tolkning

Ifølge arbeidsmiljøloven er gjentatte lovbrudd et argument for å gi gebyr.

I forarbeidene fremheves nettopp bedrifter som begår de samme lovbruddene gang på gang.

– Kjerneområdet for overtredelsesgebyr skulle være tilfeller der en virksomhet gjentatte ganger begår samme brudd på regelverket til tross for et tidligere pålegg, påpeker Eriksen.

Jusprofessor Christoffer C. Eriksen ved Universitetet i Oslo

Han mener derfor det ser ut til at Arbeidstilsynet har feiltolket arbeidsmiljøloven i strid med departementets forutsetninger.

– I sine avgjørelser viser de i stedet til at det ikke har noe å si om de utsteder et nytt gebyr siden selskapet allerede har fått gebyr, påpeker professoren.

Etter å ha vurdert Arbeidstilsynets håndtering av FH Entreprenør sier Eriksen:

– Når det ser ut til at gjentatte brudd på regelverket og tidligere ilagt overtredelsesgebyr blir et argument for ikke å reagere, kan det virke som Arbeidstilsynet er på kollisjonskurs med departementet.

Ikke enig med Eriksen

Arbeidstilsynet er uenig.

At FH Entreprenør hadde brutt loven gjentatte ganger, var hovedbegrunnelsen for milliongebyret de fikk i 2019, påpeker avdelingsdirektør i Arbeidstilsynet, Stig Magnar Løvås.

At Arbeidstilsynet avdekket nye, grove lovbrudd etter millionboten, gjorde derfor ikke saken verre for selskapet, mener han.

– Gjentagelsen i disse sakene innebar ikke noe vesentlig tilleggsargument for å ilegge ytterligere overtredelsesgebyr, mener Løvås.

Selskapet klaget på millionboten. Klagen ble avslått ett år senere. Ikke lenge etter bestemte Arbeidstilsynet seg for å slette de ytterligere bøtene på 800.000 kroner.

– Vi skriver at å ilegge flere overtredelsesgebyrer til virksomheten så kort tid etter at klagesaken var avgjort, neppe vil ha ytterligere preventiv effekt, mener Løvås.

Momentet ble dermed vurdert, påpeker han.

– Hadde gebyret på 1 million blitt omgjort i behandlingen av klagen, ville vi nok gitt gebyr i de andre sakene.

Les også

«For bedriften var jeg bare et verktøy som gikk i stykker. Ikke et menneske som ble skadet»

Slik skal Arbeidstilsynet gjøre det

I arbeidsmiljøloven § 18–10 nummer 2 står det hvilke momenter som skal vurderes i saker der det kan bli aktuelt å gi overtredelsesgebyr. Det står at Arbeidstilsynet skal legge særlig vekt på:

– Står ikke fritt

De ni punktene utgjør det juristene kaller en retningslinje, forklarer Christoffer C. Eriksen.

– Retningslinjen forteller hvilke momenter Arbeidstilsynet skal legge vekt på når de vurderer om overtredelsesgebyr skal gis.

Når Arbeidstilsynet først har kommet til at det kan gis og varslet bedriften om det, står ikke tilsynet fritt til å vurdere om gebyret skal gis. Da skal lovens ni momenter vektlegges, forklarer professoren. Arbeidstilsynet gjorde det da FH Entreprenør ble varslet om gebyrer på 800.000 kroner.

Men da tilsynet ombestemte seg, ble ikke punktene vurdert på nytt. Eriksen mener dette ikke var feil av Arbeidstilsynet, rent juridisk.

Jusprofessoren mener likevel at Arbeidstilsynets tolkning av vilkåret om «preventiv effekt» er kritikkverdig.

For i lovens forarbeider skriver departementet at det vil være «uheldig om betydelige brudd på regelverket ikke fører til en reaksjon».

– Et typisk eksempel er at det slurves med sikkerheten. Man ønsket å sikre mer effektiv håndheving av og respekt for regelverket, påpeker Eriksen.

Aftenposten dokumenterte nylig at byggeplassene til FH Entreprenør er blitt stanset 68 ganger på grunn av overhengende fare for liv og helse.

– Om tilsynsmyndigheten unnlater å foreta de vurderinger som ligger i lovens uttrykk «preventiv effekt», kan det gå på bekostning av de hensynene loven er ment å beskytte, sier Eriksen.

Les også

Laftebrudd

Arbeidstilsynet mener de står fritt

Arbeidstilsynet viser til de selv avgjør om det er nødvendig å gi et overtredelsesgebyr.

Selv om det står i loven at de skal vurdere ni punkter før de avgjør et overtredelsesgebyr, er ikke kravet absolutt, ifølge avdelingsdirektør Stig Magnar Løvås.

– Det er ikke slik at vi må vurdere alle punktene i saker hvor vi velger å ikke gi et overtredelsesgebyr. Det ville gitt en meningsløs ressursbruk.

Løvås mener vurderingen av lovens ni punkter først og fremst er til for å ivareta rettighetene til den som får et slikt gebyr.

– Derfor trengte vi ikke å gå inn i punktlisten i de fem sakene vi valgte å ikke gå videre med, sier han.

Stig Magnar Løvås, avdelingsdirektør i Arbeidstilsynets avdeling for tilsyn

– Men i arbeidsmiljølovens lovregel står det at dere skal legge vekt på alle disse ni momentene?

– Ja, men det er med tanke på de situasjonene der vi ender med å gi et
overtredelsesgebyr. Det stilles ikke de samme detaljerte kravene til vurderingene våre når vi ikke gir det.

– Så dere har ikke kriterier for å avgjøre hvordan skjønnsvurderingene skal gjøres fra sak til sak?

– Nei, vi har ikke noen detaljerte kriterier som sier at man skal vurdere sånn eller slik. Dette er en sak mellom leder og medarbeider.

– Ingen interne retningslinjer?

– Nei. Vi har føringer for at vi for en del regelbrudd skal vurdere overtredelsesgebyr. Men ingen detaljerte føringer for å begrunne hvorfor man ikke fatter vedtak om overtredelsesgebyr.

Les mer om

  1. Hyttekrim
  2. lovbrudd
  3. Arbeidstilsynet