Hastevarsel til norsk UD: Ukraina mener barn på flukt er skilt fra sine foresatte

Ukrainske myndigheter mener at foreldreløse og barnehjemsbarn omplasseres mot sin vilje. Det kommer frem i et hastenotat til norsk UD. Men Ukraina spesifiserer ikke om det har skjedd i Norge.

Flere foreldreløse barn fra Ukraina har fått midlertidige hjem i Tyskland. Her er en gutt og en jente fra et barnehjem i Odesa innlosjert på et hotell i Berlin etter å ha blitt evakuert i mars.

Et flertall av de 7779 ukrainske barna som har kommet hit under krigen, har flyktet sammen med sine mødre og foreldre. Men det er også kommet nærmere 400 enslige mindreårige ukrainere til Norge.

Disse er ukrainske myndigheter urolige for. I juli mottok utenriksdepartementet (UD) en diplomatisk note fra ukrainske ambassaden. Den handlet om at barn er skilt fra sine ukrainske omsorgspersoner etter flukten fra hjemlandet.

I brevet opplyses det at 9768 foreldreløse eller barn i institusjon og fosterfamilier befinner seg utenfor Ukraina. Men for flere flyktningbarn har det oppstått problemer i utlandet som «krever rask respons og hastetiltak», ifølge det ukrainske sosialdepartementet.

Ukrainas ambassadør til Norge, Vjatsjeslav Jatsiuk, har hatt flere møter med norske myndigheter om hvordan ukrainske flyktningbarn håndteres av norsk barnevern og sosialtjeneste.

– Verger får ikke møte omplasserte barn

Det blir opplyst i notatet at ukrainske verger er blitt byttet ut og at lokale myndigheter har utnevnt andre som verger for ukrainske barn.

«Det har ført til at barn er skilt fra sine fosterfamilier og er permanent plassert hos utenlandske familier. I noen tilfeller blir ikke de ukrainske omsorgspersonene involvert i beslutninger som gjelder barna. Mange lovlige verger får heller ikke anledning til å møte barna, som kan være bosatt på forskjellige steder», heter det i noten sendt til norsk UD.

Omplassering er skjedd selv om barna selv ønsker å gjenforenes med sine familier og slektninger, hevder sosialdepartementet.

«Separasjon fra sine ukrainske familier gjør barna utrygge. Og dette påvirker deres psykiske helse. Forvirrende og uklare fremtidsutsikter kan føre til at barn blir ustyrlige og utagerende», advares det om i notatet.

Det spesifiseres ikke om dette har forekommet i Norge eller i andre land som har tatt imot flyktninger.

Fungerende ambassadør til Norge, Vjatsjeslav Jatsiuk, vil ikke utdype bakgrunnen for brevet.

– Dette var en henvendelse til norske myndigheter, ikke til norsk offentlighet. Jeg kan ikke kommentere slik kommunikasjon mellom ukrainske og norske myndigheter, sier han.

Aftenposten har også stilt flere spørsmål om brevet til det ukrainske sosialdepartementet, uten å få svar.

– Kan ha blitt skilt under kartlegging

Regjeringen jobber nå med å svare den ukrainske ambassaden.

Barne- og familiedepartementet (BFD) opplyser at det er kommet 390 enslige mindreårige ukrainere til Norge siden 24. februar.

– Vi har ikke fått informasjon som tyder på at ukrainske barn, som er kommet til Norge som følge av krigen, er skilt fra verger eller andre omsorgspersoner oppnevnt av ukrainske myndigheter, uttaler kommunikasjonsrådgiver Thea Finstad.

Departementet har også fått Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) til å gjennomgå norske barnevernssaker.

– Bufdir er ikke er kjent med at ukrainske verger eller foresatte er nektet kontakt med ukrainske barn som oppholder seg i Norge. Det kan imidlertid ikke utelukkes at norske myndigheter midlertidig kan ha adskilt barn fra vergene/foresatte i saker der det mangler informasjon om at disse rent faktisk er barnas verger, altså frem til relasjonen er kartlagt eller bekreftet av ukrainske myndigheter, svarer Finstad i en e-post.

Hun viser til at ulike offentlige instanser er instruert om å forsikre seg om at personer som kommer til Norge med barn, faktisk har rett til å ta vare på barnet.

– Det er viktig for å forhindre at barna blir ofre for menneskehandel eller at de er bortført fra sine omsorgspersoner.

Den ukrainske ambassadøren har tidligere advart mot omplassering eller adopsjon av flyktningbarn i Norge. Ambassaden ble derfor orientert om norsk barnevernspraksis i et møte i mars. Her forsikret norske myndigheter om at det er uaktuelt med adopsjon av barn fra Ukraina i en situasjon med krig.

Norge ville ikke hente barn

Før krigen befant det seg rundt 100.000 barn på institusjoner i Ukraina. En rekke land tilbød seg å ta imot disse barna.

Men i en hasteresolusjon krevde Ukraina at mottagerland garanterer at barn ikke blir adoptert eller omplassert – og at barna ville bli returnert etter krigen.

Norge hentet derfor ikke barn uten omsorgspersoner fra Ukraina. Det var riktig, mener direktør for barns rettigheter og bærekraft i Unicef, Kristin Oudmayer.

Kristin Oudmayer i Unicef Norge er ikke overrasket over at ukrainske myndigheter legger seg opp i hvordan flyktningbarn blir behandlet. Det skyldes både frykt for fremtiden og et skrekkbilde av norsk barnevern.

– FNs barnekonvensjon gjelder for alle barn på norsk territorium. Derfor er barnets beste styrende for alle avgjørelser.

Oudmayer peker også på at norske myndigheter har strenge prosedyrer for å kartlegge familietilknytning for enslige mindreårige asylsøkere.

Unicef-direktøren forstår hvorfor barna er viktige for ukrainske myndigheter. En lang krig der store deler av befolkningen befinner seg i utlandet, kan true nasjonens fremtid.

– På en måte står landet i fare for å miste nesten en generasjon barn og unge. De unge er viktige med tanke på gjenoppbygging av landet.