Norge

Støtte og trygd til flere østeuropeere

Stadig flere arbeidsinnvandrere fra de nye EU-landene mottar barnetrygd og kontantstøtte fra Norge.

  • Trygve Monsen
  • Ingeborg Moe
    Journalist
  • Helene Mo

Men fortsatt er antallet lavt i forhold til hvor mange polske, latviske, litauiske og tsjekkisk arbeidere som faktisk jobber her.

Statistisk sentralbyrå har undersøkt i hvilken grad innvandrere fra de nye EU-landene benytter seg av velferdsordningene de har krav på når de jobber i Norge.

Rapporten tar for seg utviklingen i 2004, da EU fikk 10 nye medlemsland, og i fjor.

Dobling

Den viser en sterk økning i antall mottagere av stønader, særlig ordninger som er knyttet til barn, som barnetrygd, engangsstønad ved fødsler og kontantstøtte.

I 2004 ble det utbetalt vel to millioner kroner til nyankomne fra de nye EU-landene til slike ordninger. I fjor var potten økt til 25 millioner kroner.

— Det er en stor oppgang i antall mottagere av barnetrygd fra 2004 til 2005. Det er grunn til å tro at bedre kjennskap til ordningen er viktigere enn oppgang i andelen med barn, heter det i rapporten.

Om lag ti prosent av personer fra de nye EU-landene som er kommet etter EU-utvidelsen i 2004, mottar barnetrygd. Og mange av mottagerne er menn, viser rapporten.

Rapporten er bestilt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet, men departementet kunne i går ikke kommentere den.

Ferske tall fra Arbeids-og Velferdsdirektoratet (Nav) bekrefter utviklingen. 30. juni i år var tallet på polske statsborgere som fikk kontantstøtte, dobbelt så høyt som samme tidspunkt i fjor.

Tilsammen mottok 269 polakker kontantstøtte etter første halvår i år. Men fortsatt er det flere svensker og dansker som mottar slik støtte.

Bor i hjemlandet

Ifølge rapporten fra Statistisk sentralbyrå bor trolig mange av barna i hjemlandet, mens faren jobber i Norge. Barnetrygd på 990 kroner i måneden og kontantstøtten på 3300 kroner for barn mellom ett og tre år, kan bety mye i en polsk eller latvisk familieøkonomi.

Mange av arbeiderne som kommer fra disse landene, oppgir at månedslønnen i hjemlandet kan ligger på 3-4000 kroner.

Men utbetalingene er fortsatt lave i forhold til de mange som faktisk har kommet til Norge. Ingen vet akkurat hvor mange arbeidere fra de tidligere østblokklandene som er i Norge nå.

Som Aftenposten har skrevet tidligere, blir det spekulert i at så mange som 130.000 polakker kan være i Norge i dag.

— Med såpass stor andel av de nykomne fra nye EU-land i reproduktiv alder, men med såpass få barn som flytter med til Norge, kan det fortsatt være mulig at det er færre som bruker disse ordningene enn antallet som har rett til dem, heter det i rapporten.

Fortsatt lavt

For selv om det har vært en økning, var det bare 1200 "stønadstilfeller" fra de tidligere østblokklandene i EU i fjor. Det kostet tilsammen 30 millioner kroner.

Og selv om det ble utbetalt mer til sykepenger enn før, ligger arbeiderne fra de nye EU-landene lavere enn under andre innvandrergrupper, og under snittet i Norge.

Forsker Lars Østby ved Statistisk sentralbyrå mener de nyankomne hittil har brukt de norske velferdsordningene i relativt liten grad.

— I forhold til regelverket, er bildet som gis en moderat bruk av velferdsordningene. Det er som en burde vente. Det var dem som fryktet at åpne grenser kunne gi opphav til såkalt velferdsturisme, men det er ikke noen drivkraft her. De som har kommet, er her for å jobbe, sier Østby.

Fikk hjelp av norsklæreren

Miroslaw Cieplak fikk vite om barnetrygd ¿og kontantstøtte på norskkurset. Etter flere år mottar familien endelig det de har krav på. Nesten.

— Jeg fikk vite om trygderettighetene våre av kolleger og læreren min, forteller polske Miroslaw Cieplak.

Han har bodd i Norge i to og et halvt år og det siste året har familien hans mottatt både barnetrygd og kontantstøtte. Kona Marta og døtrene Aleksandra (4) og Maja (2) bor fortsatt hjemme i Polen, der hun er hjemmeværende.

Det er ikke tvil om at de ekstra pengene har økonomisk betydning for familien, men Cieplak er nøye med at ikke pengene brukes opp på én gang.

— Disse pengene er ment for barnas beste, og kan hjelpe dem i fremtiden, sier han.

Ting tar tid

De fleste av Cieplaks polske venner kjenner til velferdsordningene, men langt fra alle benytter seg av dem. Byråkratiet kan ofte være vanskelig å trenge igjennom.

Til tross for god hjelp av norsklæreren, Ewa Wapinska, tok det ett år å få kontantstøtte. Justeringer i barnetrygdbeløpet har ennå ikke trådt i kraft, to år etter at de ble vedtatt.

— Min erfaring er at trygdekontorene både i Norge og Polen ikke alltid er oppdatert på disse rettighetene. Dermed blir sakene sendt fra ett kontor til et annet, og mange gir opp å purre etter hvert, forteller Wapinska, som tror at dette vil endre seg etterhvert som EØS-reglene har vært i bruk en stund.

Hun er lærer på et kurs i norsk med samfunnskunnskap for polske håndverkere i regi av Fellesforbundet, og har slike rettigheter på pensumlisten sin.

— Ta kopi av de skjemaene og søknadene man sender inn, da har man dokumentasjon og bevis hvis prosessen drøyer, råder Cieplak andre polakker.

Tyske 27-åringer får barnetrygd

Tyskere er "barn" til de er 28 år. I alle fall når det gjelder spørsmålet om de skal ha barnetrygd.

Småpenger er det heller ikke snakk om når tyskerne støtter dem som skal skaffe det offentlige skattepenger når de til slutt kommer i arbeid. I prinsippet strømmer pengene inn til barnet er blitt 18 år.

Hvis foreldrenes håpefulle er under utdanning, fortsetter barnetrygden til og med det 27. året.

Denne aldersgrensen skal etter hvert ned til og med 25 år.

Også barn av norske foreldre som bor i Tyskland, har krav på støtten. For øyeblikket er barnetrygden 154 euro (1350 kr) pr. barn pr. måned for de første tre barna, deretter er trygden 179 euro (1460 kr) pr. barn hvis foreldrene har flere enn tre barn.

Dermed får en firebarnsfamilie 641 euro (5250 kr) i måneden i barnetrygd. Og støtten fortsetter altså så lenge barnet er i yrkesutdanning eller annen skolegang.

Forutsetningen er imidlertid at barnet ikke tjener mer enn 7680 euro (ca. 63.000 kroner) i året.

Miroslaw Cieplak hadde arbeidet i Norge i halvannet år før han fikk kontantstøtten og barnetrygden han har krav på. Hjemme i Polen venter kona Marta og døtrene Aleksandra og Maja. Pengene fra Norge skal sikre barnas fremtid.