Helsesykepleiere i hele landet: Melder om flere unge med depresjon, angst og utagerende adferd

Skolene er tilbake til normalen, men halvannet år med mye hjemmeskole sitter fortsatt i kroppen til mange barn og unge. Helsesykepleiere i hele landet forteller om forsterkede tendenser på psykisk uhelse.

Endeløse dager alene foran en skjerm. Uker og måneder med usikkerhet, nedstengning og gjenåpning. «Bare lov å være sammen med kohorten».

Endelig åpnet skolene for fullt i høst, men elevene som kommer tilbake, er ikke alltid helt de samme.

19 lokalgrupper av helsesykepleiere i hele landet forteller om hva de ser nå som elevene har vært tilbake til en normal skolehverdag siden etter sommerferien.

Blant beskrivelsene deres går særlig tre bekymringer igjen:

• Flere barn og unge sliter med angst, særlig sosial angst.
• Flere barn og unge forteller om nedstemthet, tiltaksløshet og negative tanker om seg selv.
• Adferdsproblemer, som utagerende adferd, har økt, særlig blant de eldste elevene på barneskolen.

Det er Landsgruppen for helsesykepleiere som sendte ut spørsmål til de 19 lokalgruppene med spørsmål om å beskrive situasjonen ved skolehelsetjenesten i høst.

Ann Karin Swang, leder i Landsgruppen for helsesykepleiere, synes svarene fra undersøkelsen er nedstemmende.

– Jeg håpet at det ikke skulle være så ille. Svarene beskriver det vi har fryktet hele tiden.

– Dette viser hvor viktig det er å ha et lavterskeltilbud som skolehelsetjenesten, der barn og unge kan ta kontakt før problemene vokser seg store.

Hun peker på at barns adferd ofte er deres måte å fortelle noe på.

– Via adferden forteller de hvordan de har det. En viktig oppgave er å vise barn og unge at det er normalt at livet svinger, at alle har dårlige dager, og hva man kan gjøre når man opplever det, sier Swang.

Jobber seg ut av problemene

Haider (16) fra Oslo er en av ungdommene som kom inn i en negativ spiral da skolen ble stengt. I starten syntes han hjemmeskole var greit, men så begynte det å bli vanskelig å fokusere på skolearbeidet. Han savnet å snakke med vennene i friminuttene.

Etter hvert begynte han å sove dårlig. Han ble trøtt og nedfor.

– Jeg syntes det var vanskelig å møte tidsnok til de digitale møtene, jeg spilte mye på kvelden og sovnet sent. Når jeg ikke forsto en skoleoppgave, var det vanskelig å spørre lærerne. De sa de fikk så mange meldinger, og det tok lang tid før de kunne hjelpe, forteller Haider.

Slik fortsatte det en stund inn i neste skoleår. Lærerne tok etter hvert kontakt med foreldrene hans, som også hadde merket at han ikke hadde det bra.

– De så at jeg var rød i øynene og ikke hadde noe energi. Jeg ville bare at det skulle bli slutt på hjemmeskole, forteller Haider.

Da karakterene hans gikk nedover siste året på ungdomsskolen, ble han motløs og lei seg.

Etter hvert fikk han hjelp til å snakke med noen og en sjanse til å starte i Fundament-klassen ved Kuben videregående skole denne høsten.

Fundament er et 11. skoleår for elever som står i fare for å kunne droppe ut av videregående. De er færre elever i klassen og flere lærere. De får prøve seg i praksis, samtidig som de får en mulighet til å forbedre karakterene fra 10. klasse. I tillegg jobber miljøterapeuter med elevene.

Nå har Haider det litt bedre, selv om alt ikke er helt som før. Han synes det er fint å ha fått en ny sjanse på skolen.

– Jeg har tenkt å søke på elektro her på Kuben neste år, forteller han.

Krever hyppigere og lengre oppfølging

Wenche Andresen er fylkesleder for Landsgruppen av helsesykepleiere i Oslo, som har hatt det største smittetrykket under pandemien. Særlig i bydelene i øst har elevene hatt mye mer hjemmeskole enn andre steder i landet.

– Jeg får tilbakemelding om endel tiltaksløshet og depresjon blant unge. De to tingene henger ofte sammen. En del helsesykepleiere melder også om mer skolevegring, som vi ofte ser i sammenheng med sosial angst. Spiseforstyrrelser har også økt, sier Andresen.

Hun forteller at problemene ungdommer kommer med nå, ikke nødvendigvis er nye. Men det er flere som trenger hjelp, og situasjonen deres er ofte verre enn før pandemien.

– Negative mønstre har fått vokse og gro mer hos barn og unge under pandemien. Det kommer en del barn og unge nå som krever hyppigere og lengre oppfølging, sier Andresen.

– Det er lov å ha det bra

Hun peker på at det er endel forebyggende oppgaver og gruppesamtaler som ikke ble gjort under pandemien, og som de heller ikke har hatt kapasitet til å prioritere nå.

– Det gjelder for eksempel grupper for barn med to hjem.

Andresen vil likevel ikke svartmale situasjonen.

– Det er helt klart et etterslep og nye branner som må slukkes. Vi skal anerkjenne at det er vanskelig for mange.

– Samtidig vil jeg ikke at ungdom opplever at vi problematiserer at det er så vanskelig å være ung nå. For det er lov å ha det bra, og mange har det også bra, sier Andresen.

– Ringvirkninger av pandemien

Mange steder har det vært et stort trykk på skolehelsetjenesten i høst. Det gjelder blant annet skolehelsetjenesten i Larvik. Helsesykepleier Marit Dromnes Manvik, forteller om et stort trykk på tjenesten der i høst.

• Fra skolen startet opp i august og frem til 31. oktober, hadde de 1051 konsultasjoner med ungdommer.
• Det er nesten 200 konsultasjoner mer enn i fjor og året før.

– Vi opplever at flere oppsøker oss, og at en god del av dette er ringvirkninger av pandemien. Etter den lange tiden med mye hjemmeskole og nedstengning kommer det tilbake noen skikkelig sterke saker, forteller Manvik.

Skolehelsetjenesten skal ha åpent for drop-in-timer, men det har de ikke kapasitet til der Manvik jobber.

– Elevene må bestille time, og det kan gå flere dager før det er noe ledig. Det er et problem for noen, fordi de har tatt mot til seg akkurat der og da. Når de blir bedt om å komme tilbake, er det ikke alltid de gjør det.

Barneombudet: Nødvendig med fullstendig gjennomgang

Barneombud Inga Bejer Engh sier at psykisk uhelse var en stor utfordring blant barn og unge allerede før pandemien.

– Så kom pandemien på toppen av det.

Hun mener det er nødvendig med en fullstendig gjennomgang av hvilken psykisk helsehjelp vi gir barn og unge.

– Vi har et system der kommunene skal identifisere psykiske helseproblemer, og hjelpe barn med lette til moderate psykiske plager. I tillegg skal spesialisthelsetjenesten (BUP) gi behandling for alvorlige vansker. Det er også veldig varierende hva slags helsehjelp kommunene tilbyr til barn og unge, sier Bejer Engh.

Dette kommer også frem i rapporten «Jeg skulle hatt BUP i en koffert», som Barneombudet ga ut i fjor.

– Om barn trenger behandling, og plagene ikke er alvorlig nok for hjelp i BUP, må kommunen ha tilgjengelig et behandlingstilbud. Her er det store variasjoner, mener Engh.

Bejer Engh peker på at Norge har hatt flere opptrappingsplaner på psykisk helse. Men hun mener det ikke stilles tydelige nok krav til hva kommunene må ha på plass for at barn skal få den psykiske helsehjelpen de har rett til fra kommunen.

– Pandemien har gitt oss et forstørrelsesglass på problemene, og vi er nødt til å gi barn og unge et helsetilbud som er godt nok overalt.