Gjerdrum-siktelsen kom som et sjokk – ordføreren mener varsler ble fulgt opp
Politiet mener siktelsen mot Gjerdrum kommune handler om systemsvikt og manglende oppfølging av varsler. Ordføreren betegner siktelsen som uventet og urimelig.
Onsdag ble det kjent at Gjerdrum kommune er siktet av politiet etter kvikkleireskredet 30. desember 2020, hvor ti personer og et ufødt barn mistet livet.
– Siktelsen går på det vi oppfatter som manglende oppfølging av ulike type varsler som har kommet til kommunen over tid, hvorav det siste varselet kom i 2019, sier politiadvokat Morten Lundén i Øst politidistrikt til NTB.
Gjerdrum kommune har samarbeidet tett og godt med politiet i løpet av det drøye året som har gått, ifølge både politiet og kommunen. Men enigheten mellom dem stopper ved politiets siktelse, som ifølge kommunen slo ned som en bombe onsdag.
– Vi synes jo det er urimelig å bli siktet for dette. Vi er overrasket over at politiet plasserer ansvaret så tydelig som de gjør, sier Gjerdrum-ordfører Anders Østensen (Ap) til NTB.
Gjerdrum-ordfører: Opplever siktelsen som uventet og urimelig
Mener kommunen fulgte opp varsler
Østensen mener kommunen har fulgt opp en rekke varsler om erosjonsnivået i skredområdet i årene før skredulykken. Det er særlig et varsel fra 2011 som har blitt trukket fram.
– Det var vi klar over. Vi kjente jo ikke skadepotensialet av den erosjonen, og det er et viktig poeng her, sier ordføreren.
Berit Adriansen, som er leder for plan og bygg i kommunen, er også uenig i siktelsen og sier det ble gjort grundige undersøkelser i området i årene før skredet.
– Det ble gjort betydelige geotekniske undersøkelser i forbindelse med utbygging av Ask og forskjellige planprosesser kommunen har hatt gjennom årene. Og ingenting av det ga oss signaler om at den erosjonen som ble varslet, kunne medføre et skred med så katastrofale konsekvenser, sier hun til NTB.
Politiets siktelse er i tillegg en ekstra belastning for de berørte, sier kommunens advokat og rådgiver, Jan Fougner.
– Å si at skredet ikke var en naturkatastrofe, men en feil som en kommune kunne ha unngått, er selvfølgelig ekstremt dramatisk og representerer en enorm tilleggsbelastning for de berørte etter denne katastrofen, sier Fougner, som tror saken vil bli henlagt.
– En unik sak
I et drøyt år har en etterforskningsgruppe bestående av rundt ti personer etterforsket skredulykken. Til sammen 150 personer har avgitt en form for forklaring i saken, og etterforskningen har gått gjennom 55.000 dokumenttitler.
– Det har vært en meget omfattende etterforskning med et veldig stort materiale, sier politiadvokat Lundén.
– Her finnes det jo ingen tidligere praksis som vi er kjent med. Dette er ikke som en vanlig volds- eller ranssak, dette er en relativt unik sak, sier han.
Politiadvokaten frykter at Gjerdrum kommune trolig ikke er alene i Kommune-Norge om manglende oppfølging av denne typen varsler.
– Det gjelder å ha et system for å se slike varsler i sammenheng. Hvert enkelt varsel trenger ikke å utløse en handlingsplikt der og da. Får man imidlertid flere varsler over tid, så er det noe kommunene etter vårt syn må være oppmerksomme på, sier Lundén.
– Juridisk uklar grunn
I september kom Gjerdrum-utvalget med første del av sin rapport om skredet og årsakene til det. Endring i bekkeløpet og erosjon i Tistilbekken var hovedårsaken til leirskredet. Utvalget ville imidlertid ikke fordele ansvar eller si noe om hvorvidt noen kunne lastes for skredet.
Andre del av rapporten skulle egentlig komme nå i januar, men er utsatt til mars.
Før dette arbeidet er fullført, er ikke en rettsprosess i form av en straffesak veien å gå, mener KS.
– Leirskredet i Gjerdrum fikk et dypt tragisk utfall og kostet ti menneskeliv. Kommunen har et ansvar for sikring mot naturskader, men KS mener at det juridiske grunnlaget for ansvar i slike saker ikke er klargjort, sier styreleder Gunn Marit Helgesen i KS.
