Norge

Her er dommen over Norges håndtering av koronakrisen

Hva gikk galt, og hva lyktes regjeringen med i håndteringen av koronakrisen? Her er de viktigste punktene.

Koronakommisjonens leder Egil Matsen la tirsdag frem kommisjonens andre rapport.
  • Åshild Langved
    Journalist
  • Ingeborg Moe
    Journalist

Tirsdag la Koronakommisjonen frem en ny rapport.

Denne andre rapporten handler om hvordan Norge ble ledet under pandemien frem til 31. oktober 2021.

Kommisjonen kommer både med ris og ros. Her er de viktigste funnene:

  • Myndighetene har samlet sett håndtert pandemien godt. Norge er blant landene med lavest dødelighet og lavest tiltaksbyrde i Europa, skriver kommisjonen.
  • Myndighetene har ikke klart å skjerme barn og unge i tråd med egen målsetting. Smitteverntiltakene har rammet barn og unge hardt.
  • Intensivkapasiteten på sykehusene var og er for dårlig. Det må utdannes flere intensivsykepleiere.
  • Kommunelegene var ikke godt nok rustet.
  • Regjeringen har utøvd sterk sentralstyring, men har drevet med for mye detaljstyring.
  • Vaksineringen var stort sett vellykket. Men regjeringen burde ha begynt med geografisk prioritering tidligere, og de som jobber med barn og unge, burde vært prioritert før.
  • Tiltakene for å begrense «importsmitte» var preget av hastverk og stadige justeringer.
  • Myndighetene kom for sent i gang med målrettede tiltak mot innvandrere, som var overrepresentert blant alvorlig syke.
  • Pandemien har forsterket ulikhetene i samfunnet.

Avhengig av EU-hjelp

Kommisjonens leder Egil Matsen sa at mange enkeltpersoner har gjort en innsats utover det man kan forvente. Han sa også at Norge er blant landene som har håndtert krisen best.

Men Norge var helt avhengig av å få vaksiner gjennom EU, ifølge Matsen. Forsøk på å få til egne avtaler med legemiddelselskaper slik noen foreslo, ville vært mer risikabelt.

– Norge var avhengig av velvilje fra Europa og særlig Sverige. Norge er fortsatt sårbart ved internasjonal helsekriser. Norge er ikke garantert en slik velvilje, sa Matsen.

Har ikke skjermet barn og unge

Regjeringen Solberg gjentok mange ganger at de ville skjerme barn og unge. Slik gikk det ikke, ifølge granskerne. Skolene har heller ikke har klart å fange opp alle de sårbare barna.

– Litt forenklet kan vi si at barn og unge er sterkere rammet av smitteverntiltakene enn av smitten, og at «det er forskjell på hva du går glipp av på ett år når du er 16 og når du er 45», heter det i rapporten.

Granskerne sier at det mangler oversikt over konsekvensene av tiltakene i skolen.

– Men foreløpig funn tyder ganske entydig på at mange elever har tapt både faglig og sosial læring og at tapet er størst blant elever med større utfordringer for å gjøre det bra i utgangspunktet, heter det i rapporten.

Egil Matsen, leder av Koronakommisjonen.

Kranglet om hva en intensivplass er

Et viktig tema i rapporten er intensivkapasiteten. Tross advarsler om for få intensivplasser siden svineinfluensaen i 2009, er det blitt gjort svært lite.

Det er sterkt kritikkverdig, fastslår kommisjonen.

Krangel i fagmiljøene om hva en intensivplass faktisk er, lammet arbeidet med å kartlegge antall plasser.

- Det har vært en faglig uenighet i det medisinske miljøet om hvilke ressurser som må til for å kunne kalle det en intensivplass. Arbeidet med å kartlegge intensivbehovet strandet på grunn av denne uenigheten, sier Matsen til Aftenposten.

– Vi mener at det er alvorlig. Dette skulle vært fulgt opp av helseforetakene og av Helse- og omsorgsdepartementet, legger han til.

Kommisjonen mener det er svært alvorlig at dekningen av intensivsykepleiere ikke var bedre da pandemien brøt ut. Ansvaret ligger til syvende og sist hos Helse- og omsorgsdepartementet, skriver den.

Frykten for å ikke ha intensivplass til alle som blir alvorlig syke med korona, har preget hele pandemien. Senest i desember var dette en viktig grunn til at Norge igjen stengte ned.

Kommisjonen mener det må utdannes flere intensivsykepleiere. Den anbefaler også å bruke støttepersonell i større grad enn i dag.

Erna Solberg (H) er under lupen til Koronakommisjonen. Her er hun i stortingssalen med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Detaljstyrte Norge

Kommisjonen har ikke sett på tiltakene som ble innført av Støre-regjeringen i desember. Det er derfor Solberg-regjeringen som er under lupen til kommisjonen.

Den mener at regjeringen gikk ned i for mange detaljer. På to år ble koronaforskriftene endret 358 ganger.

«For mange saker ble løftet til regjeringens bord. I tillegg ble for mange saker forberedt og behandlet under et unødvendig høyt tidspress», skriver kommisjonen.

Forsto ikke konsekvensene av tiltak

Snart to år etter at pandemien startet, kjenner ikke helsemyndighetene effekten av de enkelte smittetiltakene.

«Regjeringens grunnlag for å beslutte smitteverntiltak var i mange tilfeller mangelfullt. Konsekvenser og sammenhenger var ikke tilstrekkelig belyst eller forstått», ifølge kommisjonen.

Solberg-regjeringen får kritikk for importsmitte

Aftenposten avslørte høsten 2020 hvordan Solberg-regjeringen åpnet grensene for importsmitte etter press fra næringslivet.

Koronakommisjonen mener regjeringen ikke hadde «tilstrekkelig oppmerksomhet» om hvordan pandemien kunne utvikle seg. Den får også kritikk for unødig hastverk.

Regjeringen og myndighetene «burde tatt seg bedre tid og sørget for å bygge på et bredere beslutningsgrunnlag».

«Dette gjaldt særlig tiltak for å begrense smitte ved innreise fra utlandet», skriver kommisjonen.

Mest lest akkurat nå

  1. 1
    KOMMENTAR
    Publisert:

    En 90 minutters kraftanstrengelse

  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5