Norge

Et viktig lyspunkt i pandemien: Langt færre koronapasienter enn fryktet. En farlig trend kan være brutt

For to uker siden fryktet helsemyndighetene at det nå kunne ligge nesten 500 koronapasienter på sykehusene. Slik gikk det ikke.

Akuttmottaket på Ahus er rigget for å ta imot en kraftig vekst i antallet koronapasienter. Men antallet pasienter denne uken er halvparten av hva helsemyndighetene fryktet for to uker siden.
  • Per Anders Johansen
    Journalist
  • Thomas Olsen
    Journalist

Nye og strengere smitteråd. Munnbindet er tilbake i Oslo. Og hver dag er det nye smitterekord-oppslag.

Mandag møtte statsminister Jonas Gahr Støre og helseminister Ingvild Kjerkol slitne sykepleiere og leger på Ahus.

Men selv om uroen stiger, har det skjedd en viktig, positiv utvikling de siste ukene.

Strømmen av pasienter er lavere enn fryktet. Det er et lyspunkt foran en lang pandemivinter hvor alt kan skje.

Lavere pasientvekst enn fryktet

«Kurvene under viser en dramatisk utvikling», skrev helsedirektør Bjørn Guldvåg til helseminister Ingvild Kjerkol for to uker siden.

Dette var én av årsakene til at helsemyndighetene anbefalte strengere tiltak som koronasertifikat, mer innreisekontroll og karantene. Kjerkol har bedt oss slutte å håndhilse.

Pilene over innlagte pasienter pekte rett opp.

For to uker siden var estimatet at om lag 478 koronapasienter ville være på sykehusene den 21. november. FHIs risikovurdering i forrige uke anslo 447 innlagte pasienter.

Det skjedde ikke. Den viktigste kurven har fått en knekk.

Onsdag lå 232 koronapasienter på sykehus. Det er under halvparten av estimatet fra for to uker siden.

Kun 20 nye koronapasienter ble innlagt på intensivavdelingene forrige uke.

Selv om ingen vet hva vinteren bringer, fører dette til at risikoen nå er betydelig mindre for at sykehusene brister før jul.

Hva har skjedd?

Hva er årsaken?

Det kan være flere grunner til at pasient-kurven ikke stiger så fort som fryktet.

  • Estimatene forutsetter at ingenting endrer seg. Fremskrivningene baserer seg på at smittetrenden vi har hatt, bare fortsetter.
  • Folk kan ha endret sin adferd allerede, uten at tiltak ble innført. Flere kulturinstitusjoner forteller for eksempel om mange usolgte billetter.
  • I byer som Trondheim, Bergen og Tromsø er det innført enkelte tiltak. Flere har testet seg, slik at mer smitte blir oppdaget.

Men går vi dypere enn de daglige smittetallene, finner vi en viktig forklaring på hvorfor antallet pasienter nå er halvparten av det som ble estimert for to uker siden.

Smitteveksten blant de eldste har stoppet opp

I midten av oktober gjorde smittetallene et dramatisk hopp blant eldre.

Antall smittede 80-åringer steg brått fra 50–60 nye tilfeller til over 200 pr. uke. Pasienter over 75 år strømmet inn.

Dette var den viktigste driverne bak pasientveksten.

De siste ukene viser en ny og positiv tendens. Smitteveksten har stoppet opp blant de aller eldste.

Hadde ikke det skjedd, ville det vært langt flere pasienter på norske sykehus nå.

Det som derimot ikke er positivt, er at smitten fortsatt øker blant de mellom 40 og 70 år.

Smitten blant folk i alderen 40 til 60 år er så høy, at de nå utgjør den største gruppen av nyinnlagte pasienter.

Statsminister Jonas Gahr Støre og helseminister Ingvild Kjerkol under besøk på Ahus tidligere i uken.

Hvorfor er dette så viktig?

Selv om de fleste er vaksinert, viser høstens erfaringer at vaksinene har beskyttet de eldste mindre enn man håpet og trodde.

Derfor er alderen på de smittede av avgjørende betydning for om sykehusene vil nærme seg bristepunktet.

  • En av 11 smittede over 80 år, ble innlagt i høst.
  • Til sammenligning blir 1 av 82 smittede 40- eller 50-åringer innlagt, viser erfaringene fra i høst. Blant unge under 19 år trengte bare 0,051 prosent sykehusbehandling.

Nedgangen i smitte blant de eldste gir utslag i de siste estimatene til FHI.

Pasienttallene vil øke. Men det går betydelig saktere. «Økningen er tydelig moderert, spesielt i de eldste aldersgruppene», skriver FHI.

Dette er den siste fremskrivningen til FHI. Den røde pilen viser hvordan antallet innleggelser av pasienter over 75 år er kraftig redusert. Korttidsprediksjonene forutsetter at dagens smittetrend fortsetter.

Vil denne trenden vare?

– Det ser ut som det ikke går så bratt oppover med innleggelser og smitte som det gjorde, sier avdelingsdirektør Line Vold i FHI.

Hun viser til at r-tallet også er synkende, og ligger rundt 1. Dessuten fanges mer smitte opp som følge av massetesting.

– Hva tror du er grunnen til at bare 221 eldre over 80 i hele Norge ble smittet forrige uke? Er vi blitt litt mer forsiktige og følger rådene?

– Vaksinasjonen er det aller viktigste. Oppfriskningsdosen er nå gitt til en større andel av de over 65 år. Det kan ha effekt. Man får et raskt immunsvar etter tredje dose. Men det kan også hende at folk har endret adferd noe. Man blir kanskje litt forsiktigere, særlig hvis man tilhører risikogruppene, sier Vold.

– Det er en forsiktig optimisme, men det er for tidlig å konkludere om dette er en varig trend.

Fortsatt høye dødstall

Antallet koronadødsfall i Norge er nå på nivå med de første ukene av pandemien i april 2020.

De siste to ukene har minst 87 personer dødd med korona i Norge.

Det gjør at andelen dødsfall i Norge nå er høyest i Skandinavia, og høyere enn land som Spania, Frankrike og Italia.

En viktig årsak er at det har vært 87 utbrudd ved sykehjem og helseinstitusjoner siden midten av oktober.

En årsak til at dødstallene øker, selv om pasienttallene går ned, er at de fleste sykehjemsbeboere ikke blir lagt inn på sykehus.

Samtidig stiger de totale dødstallene i Norge. De ligger nå på et høyere nivå enn de fire årene før pandemien.

For første gang siden influensapandemien i 2018 er det nå målt «forhøyet dødelighet» i Norge i uke 43. Det viser FHIs overvåkingssystem for dødelighet, NorMomo.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset