Helseministeren svarer: Dette vil hun gjøre med økningen i psykisk syke barn og unge
Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) vurderer å pålegge kommunene å ha et lavterskeltilbud for barn med lettere psykisk sykdom. Men det er ikke det eneste hun vil gjøre.
Flere barn og unge har psykiske lidelser, og de er sykere enn før. 6000 flere ble henvist til barne- og ungdomspsykiatrien (Bup) i fjor.
Den voldsomme økningen på nesten 30 prosent de siste to pandemiårene bekymrer også helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap).
– Dette er noe vi må ta tak i, sier hun.
– Det aller viktigste er å hjelpe barna. Så de finner fotfeste og får hjelp og veiledning for å håndtere livet. Så må vi ansette flere fagfolk for å fortsette å øke kapasiteten og kvaliteten på tilbudet.
– Hvor viktig er dette området for deg?
– Det er høyt prioritert for regjeringen og for meg personlig. Det å ha et like godt tilbud for dem med psykisk uhelse og dem med fysiske plager, er viktig. Vi jobber med en opptrappingsplan som kan hjelpe på situasjonen både for dem som har det vanskelig i livet og for dem som har alvorlige lidelser.
– Hva tenker du om det barna opplever?
– Jeg er opptatt av at vi må snakke mer om at hvordan ungdom har det på sosiale medier. At man ikke må hele tiden må måle seg mot andre, men heller være seg selv. Jeg tror det er blitt litt brutalt for barn og unge å være i en digitalt filtrert verden.
– Viser pågangen og presset på Bup at vi er i en krise?
– Vi har en stor utfordring. Men om det er en krise eller ikke, får vi først svar på om 10–20 år. Det er da vi ser om de har klart seg, eller om de havner utenfor arbeidslivet og får et liv de ikke mestrer. Vi vil følge godt med på mulige langtidsvirkninger av pandemien.
– Er du redd for at Norge får mange unge uføre på sikt?
– Det er det vi må forebygge. Vi må tilby behandling og hjelp så man i størst mulig grad kan mestre livet sitt og være i aktivitet.
- Dette er noen av sakene Aftenposten har skrevet om psykisk syke barn i det siste:
De er flere enn før. De er sykere enn før.
– Hadde jeg ikke fått hjelp, ville jeg ikke vært her nå
I februar hadde Ida (11) nesten helt sluttet å spise. Da ble hun lagt inn.
– Har Norge prioritert psykisk helse godt nok?
– Vi har jo i mange år snakket om at psykisk helse skal likestilles med somatiske (fysiske) helsepakker. Vi må sørge for at vi har en helsetjeneste som i større grad håndterer de helseplagene folk har.
Kjerkol vil sette ned et ekspertutvalg. Det skal finne ut hvordan behandlingen kan bli bedre.
– Hvorfor det?
– Vi må se nærmere på hva slags behandling pasientene har faktisk nytte av. Til nå har vi vært opptatt av å bygge opp et breddetilbud i psykisk helsevern. Nå må vi sikre oss et godt terapitilbud som faktisk hjelper pasientene og gir virksom behandling. Der skal vi gjøre et utredningsarbeid.
– Utvalget er ikke satt ned ennå, men vi skal jobbe med en sterkere tematisk organisering av psykisk helsevern i tillegg til opptrappingsplanen.
Vurderer lovpålagte tilbud lokalt
Noen kommuner har egne lavterskeltilbud der barn og unge kan få hjelp og veiledning ved psykiske vansker.
Kjerkol vil at alle kommuner skal ha gode helsestasjoner som kan drive oppsøkende arbeid i familiene for å komme i gang med behandling tidlig.
– Og så bør man ha god tilgjengelig skolehelsetjeneste og tilbud om lavterskel psykisk helsehjelp. Der kan de få hjelp for lettere til moderate lidelser uten å ha en diagnose.
– Er det for stor variasjon i tilbudet ute i kommunene?
– Det er viktig for denne regjeringen å ha god tilgang til helsetjenester over hele landet. Men der stiller kommunene ulikt, det er for stor geografisk variasjon. Samtidig er det små kommuner som satser på dette.
– Bør man lovpålegge kommunene å gi barna slike tilbud?
– Det å gjøre slike lavterskeltilbud lovpålagt vil kunne sikre lik tilgang. Så det er et egnet virkemiddel og noe vi vurderer. Begge regjeringspartiene har også tidligere foreslått dette i Stortinget, sier hun.
Helseministeren mener det må settes inn tiltak både på kort og lang sikt for å avhjelpe den store pågangen av psykisk syke barn og unge som blir henvist.
– Hva vil dere gjøre nå, på kort sikt?
– I årets budsjett har vi innført kravet om vurderingssamtale for alle barn og unge som er henvist til Bup. Vi har gitt det i oppdrag til sykehusene i år. Men det vil ta noe tid før tjenestene vil levere på det, og de har ikke fått noen frist av oss. Og så må vi utdanne flere spesialister, både innen sykepleie, psykologi og psykiatri.
– Flere som jobber i Bup, mener at vurderingssamtaler vil gjøre at fagfolk må bruke mer tid på vurdering fremfor behandling. Hva mener du om det?
– De tjenestene som har prøvd dette i praksis, har oppnådd å bruke ressursene bedre ved en slik organisering. Og de klarte å stille mer presise diagnoser. Dermed ble de mer treffsikre i å finne dem som ville ha god nytte av et tilbud i kommunen, og som ikke trenger behandling i Bup.
