Norge

Ekspertgruppe: Forsvaret bør få 2 mrd. kroner mer - og selv spare 3,5 mrd.

Forsvaret av Norge er en for stor oppgave for Forsvaret og landet alene. Storsamfunnet og allierte må med. For å virke avskrekkende må Forsvaret styrkes årlig med mange milliarder kroner, mener ekspertutvalg.

Både forsvarsminister Ine Eriksen Søreide og forsvarsminister Haakon Bruun-Hanssen har i Aftenposten konstatert at Forsvaret er dårlig rustet til å løse sin første og vanskeligste oppgave, nemlig å forsvare landet i en krigssituasjon.
  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist
afp000869147-beoZOUxW7v.jpg
afp000856849-PbTDyAOcLK.jpg
150313SkarpskytingJointViking15Tveraaen_50-3Qs6egKmmM.jpg
Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen og sjefen for Telemark bataljon under en NATO-øvelse i Latvia før jul 2014.
afp000867210-K6xJrCbRgQ.jpg

«For å styrke etterretning, tilstedeværelse, beredskap, utholdenhet og støtte til alliert virksomhet på norsk jord foreslås bevilgningsnivået hevet med 2 mrd. kroner innen 2017. Kjøp av nye ubåter må tilleggsfinansieres.

I tillegg bør Forsvaret selv gjennomføre et effektiviseringsprogram for å omdisponere minimum 3,5 mrd. kroner årlig til operativ virksomhet innen utgangen av 2020. Ti år frem i tid vil ulike tiltak til sammen styrke forsvarsevnen med 7,5 mrd. kroner årlig.»

Dette er hovedbudskapet når forsvarsminister Ine Eriksen Søreides ekspertgruppe tirsdag formiddag legger frem sin rapport «Et felles løft».

Skulle gi svar hva Forsvaret skal gjøre

  • Er Forsvaret i stand til å takle angrep på Norge?
  • Hva bør gjøres for å sette Forsvaret i stand til klare dette?
    Dette er i korthet hva Ekspertutvalget for Forsvaret fikk i oppgave å gi svar på.
Både forsvarsminister Ine Eriksen Søreide og forsvarsminister Haakon Bruun-Hanssen har i Aftenposten konstatert at Forsvaret er dårlig rustet til å løse sin første og vanskeligste oppgave, nemlig å forsvare landet i en krigssituasjon.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide har formulert oppgaven slik:

«Gruppen skal gi en uhildet og ærlig framstilling av Forsvarets evne til å avverge og møte utfordringer mot norsk og alliert sikkerhet.»

Svaret forelå tirsdag formiddag, der leder Rolf Tamnes overleverte rapporten «Et felles løft» til forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

I vår har andre eksperter stått i kø for å fortelle at Forsvaret vårt i dag har en rekke svært gode avdelinger, men at forsvarsevnen når det kommer til et stykke ikke er all verden.

Forsvarsministeren selv har konstatert at Norge ikke kan fortsette med det forsvaret vi har i dag.

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen konstaterer at han må bygge ned Forsvaret om det ikke kommer mer penger.

Her kan du lese om hvordan syv andre eksperter som Aftenposten har valgt ut bedømmer Forsvaretog hva Norge slags trusler Norge i dag står overfor.

Ekspertutvalget om trusselbildet og grep som må tas:

Dette er ekspertutvalgets oppsummeringer:

Om trusselbildet:

  • Russland vil være den viktigste faktoren i norsk forsvarsplan legging i overskuelig fremtid. Ukraina -krisen innvarsler slutten på «den dype freden» i Europa. Russlands militære gjenoppbygging markerer at asymmetrien i det norsk-russiske maktforholdet blir tydeligere. Samtidig vokser Asia— Stillehavet frem som et nytt tyngdepunkt. Terrorisme, cyber angrep og langtrekkende missiler vitner om at geografisk avstand får mindre betydning. Alt dette har konsekvenser for norsk sikkerhet.
afp000869147-beoZOUxW7v.jpg

Trusselbildet krever:

  • Et nytt trussel— og risikobilde krever at det etableres en ny normalsituasjon. Oppgaven er for stor for Forsvaret og Norge. Gruppen foreslår et felles løft med bidrag fra Forsvaret, det norske storsamfunnet og allierte i NATO.
  • Forsvaret må bruke mer av ressursene på operativ virksomhet. Storsamfunnet må bidra med mer penger. Samtidig må «naboskapet med Russland forvaltes klokt, basert på felles interesser.»
    Norge må unngå å bli stående alene:

Det er en fare for at Norge innledningsvis i en militær konflikt kan bli stående alene. Hvis avskrekking skal være troverdig må det være slik at allierte må kunne trå til samtidig med norske styrker, og at den videre oppbyggingen skjer så sømløst som mulig.

afp000856849-PbTDyAOcLK.jpg

Etterretning og overvåking må styrkes:

Seks funksjoner pekes ut for å skape et sterkt, krigsforebyggende forsvar:

  • Bedre etterretning og overvåkning
  • En styrket apparat for krisehåndtering
  • En troverdig evne til avskrekking
  • Norske og allierte styrker må være klare på kort varsel
  • Norge må være til stedet i utsatte områder kontinuerlig.
  • Det militære i Norge må få en sterkere støtte fra resten av samfunnet.

Tror at det kan skapes et troverdig forsvar

Ifølge ekspertgruppen kan «en solid norsk egeninnsats sammen med alliert hjelp etablere en ny normal situasjon og gjøre forsvaret av Norge sterkt og troverdig».

Utfordringer i kø for Norge

Ekspertgruppeleder Rolf Tamnes har selv fastslått at utfordringene står i kø.

  • Et nytt geografisk og økonomisk tyngdepunkt i Asia.
  • Midtøsten og Nord-Afrika er gjennomsyret av politisk og sosioøkonomisk elendighet, med dype konflikter og mye ekstrem islamisme.
  • Vladimir Putin har satt seg som mål å gjenreise Russland som en respektert og fryktet stormakt. Han har en ambisjon om å skape en eurasisk innflytelsessfære, og militærmakten er blitt modernisert på overraskende kort tid.
    Aftenposten kommer tilbake med mer om rapporten.

Les også

  1. Forsvarssjefen vingeklippes for milliarder

  2. Eks-forsvarssjef raser mot at Forsvarssjefen mister ansvaret for innkjøp

Les mer om

  1. Forsvaret