Lundestad med kraftig kritikk av Thorbjørn Jagland i ny bok om Nobelkomiteen
«Brister i kunnskap», «ikke særlig opptatt av å lære av andre» og «svært distré»
Tidligere direktør for Det Norske Nobelinstitutt Geir Lundestad kommer med kraftige karakteristikker av tidligere komitéleder Thorbjørn Jagland i sin nye bok «Fredens sekretær – 25 år med nobelprisen».
«Han skrev mye mindre av talene sine selv enn jeg hadde forventet [ ...] Han kunne avsløre overraskende brister i kunnskap», er bare en av beskrivelsene i det noen sider lange kapitlet som er dedikert til tidligere komitéleder Jagland.
Lundestad var direktør for Nobelinstituttet fra 1990 til 2015.
— Bommet på rakettavtaleI kapittelet om tildelingen til Barack Obama utdyper Lundestad et eksempel med det han mener er kunnskapsbrist. «Thorbjørn Jagland begrunnet nesten alltid prisen til Obama først og fremst gjennom rustningsavtalen mellom USA og Russland som ble inngått i april 2010. (...) Jagland pleide å føye til at på denne måten ble avtalen om forbud mot antirakettvåpen reddet. Siden ABM-avtalen altså var sagt opp allerede av George Bush, var det ikke noen avtale å redde», skriver Lundestad.
Han påpekte «dette triste faktum» overfor Jagland, men skriver at Jagland fortsatte med argumentasjonen. Han gir også et stikk til journalistene, som heller ikke påpekte motsigelsen.
- Les hvordan Jagland forsvarer at Obama fikk fredsprisen i denne saken: – Det måtte bli Obama
- Usikker teft for hva som passer seg
Samtidig beskrives Jagland som en svært distré leder som i flere år omtalte komitémedlem Inger-Marie Ytterhorn som Anne-Marie.
«Jaglands teft for hva som passet seg, var usikker. Som stortingspresident holdt han en takk-for-maten-tale på nobelbanketten som besto av syv-åtte vitser. De fleste var ganske dårlige; ingen av dem hadde noe med prisvinneren å gjøre. Folk lo, men det var mest av oppgitthet», skriver Lundestad videre.
Jagland: Vanlig for å selge bøker?
Aftenposten har vært i kontakt med Thorbjørn Jaglands kone og pressekontakt Hanne Grotjord. Hun opplyser at Jagland ikke kommer til å kommentere innholdet i boken «av hensyn til Nobelkomiteens integritet».
Til det svenske nyhetsbyrået TT sier han imidlerid om personkarakteristikkene i Lundestads bok:
– Er ikke det blitt vanlig i den moderne verden, for å selge bøker?
Jagland, som foruten å være medlem av Nobelkomiteen er generalsekretær i Europarådet, gir ikke inntrykk av å ville lese Lundestads bok med det første.
– Jeg har veldig mange andre ting å gjøre, sier han og trekker spesielt fram arbeidet med flyktningkrisen i Europa og situasjonen i Ukraina.
- Jagland var den første Nobel-lederen til å bli vraket. Les Aftenpostens intervju med han: - Når du sitter i Nobelkomiteen, bør du opptre nobelt.
- Mislykket regjeringsperiode
I et av avsnittene starter Lundestad med å forklare at Jagland har hatt betydelig suksess på et par punkter, men statsministerposten fra 1996–97 var ikke ett av dem.
«Regjeringens prosjekt knyttet til «det norske hus» var mislykket. De færreste skjønte hva det dreide seg om», skriver han.
Da Jagland ble valgt til leder av nobelkomiteen i 2009 skriver Lundestad at han ble advart av Gro Harlem Brundtland om at den nye lederen var «elendig på personalbehandling» og at ville bli behandlet som en «visergutt». Han skriver imidlertid at det ikke ble slik.
— Gro kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen av Jagland som Lundestad tillegger henne, sier Brundtlands rådgiver John Mørland til Aftenposten.
Aftenposten har vært i kontakt med Geir Lundestad som sier at han ikke vil utdype kritikken ytterligere. Han viser til pressekonferansen torsdag formiddag.
— Men jeg merker meg at det er betydelig interesse, sier han.
Tipset mediene og fordelte skyld
Nobelkomiteen følte også at Jagland gikk for langt i å gi mediene tips om hvem som skulle få fredsprisen, ifølge Lundestad.
«Han lekket ikke navn direkte, men ga hint på veien. Det kunne komme til konfrontasjoner i komiteen, hvor han prøvde å utpeke meg som syndebukken når det gjaldt lekkasjer», skriver Lundestad.
Medlemmene skal ha irritert seg kraftig over det mediene har omtalt som «Jaglands komité» fordi Jagland «var ingen dominerende leder». Lundestad understreker likevel at Jagland gjorde en jobb for å motarbeide denne talemåten.
- Feil at Jagland ble valgt
Forfatteren er tydelig på at Jagland ikke overkjørte noen når det gjaldt valg av fredsprisvinnere – alle fem komitémedlemmene hadde sterke synspunkter.
«I Jaglands seks år som leder var komiteen likevel i stor grad enig om de beslutningene som til slutt ble tatt, inkludert prisene til Obama, Liu Xiaobo og EU.»
Men når det kom til nobelarbeid utover valg av selve fredsprisvinneren, skal Jagland ha vist liten interesse.
«Jeg kom etter hvert frem til at det var feil at Jagland ble valgt inn i Nobelkomiteen», konstaterer Lundestad i Jagland-kapittelet.
Dette begrunner han med at han er overbevist om at tidligere norske stats- og utenriksministere ikke burde sitte i Nobelkomiteen og ikke på grunn av interne strider.
Fikk sterke reaksjoner på Aftenposten-intervju
Lundestad bruker også plass på å beskrive reaksjonene han fikk etter Aftenposten-intervjuet i desember i fjor. Der la han frem tre punkter for hvordan Nobelkomiteen bør se ut i fremtiden: ikke utlendinger, ikke tidligere stats- og utenriksministre og mer kompetente ekspolitikere.
Les hele intervjuet her:
- Det må være et minimumskrav å kunne snakke engelsk
Intervjuet ble publisert kun noen få dager før fredsprisutdelingen og vakte «enorm oppsikt», som Lundestad skriver selv.
Lundestad skriver videre at han allerede hadde lagt frem sine synspunkter frem for Nobelkomiteen. Mange leste intervjuet som et direkte angrep på Jagland.
«Slik var det ikke ment, selv om det er lett å forstå at det ble oppfattet slik. Det ble mye støtte, og mye kritikk [ ...] Jeg hadde noen tunge timer og sendte en beklagelse til Nobelkomiteen (pga. timingen journ.anm.)», skriver Lundestad.
Jagland svarte senere på kritikken:
«Kanskje man snart bør bestemme seg for hvem og hva man bør tilfredsstille»
Boken lanseres i morgen.
