Norge

Forsker: - Senskader av LAR hos barn ikke dokumentert

Forskere som har fulgt LAR-barna over flere år, sier at det så langt ikke er noe som tyder på at hjernen til barna blir varig påvirket av metadon eller Subutex.

I 2014 ble det født 33 barn av kvinner som sto på LAR-behandling i Norge.Mange fødes med abstinenser.
  • Lene Skogstrøm
    Lene Skogstrøm
    Journalist

Lørdag gikk barneombud Anne Lindboe ut mot helseministeren og Helsedirektoratet, som vil vente på en konsensuskonferanse om såkalt legemiddelassisert rehabilitering (LAR) av gravide, før det blir avgjort om retningslinjene skal endres.

Lindboe mener det fødes barn av LAR-mødre med abstinenser og fare for varige hjerneskader, og at kvinner i LAR må trappe ned medikamentene når de blir gravide.

Forskere ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) har fulgt barna til mødre som går på LAR-programmet over flere år.



– Abstinenssymptomer gir ikke senere skader

Forsker Monica Sarfi ved SERAF sier det ikke er noen funn så langt i forskningen på barn av LAR-mødre som tyder på at hjernen til barna blir varig påvirket av metadon eller buprenorfin (Subutex).

– Det er en utbredt oppfatning at bruk av kun LAR-medikamenter gir skader hos nyfødte, men det viser hverken vår forskning eller andre, internasjonale studier.

Selv om mange blir født med abstinenssymptomer, er dette forbigående. Det er ikke holdepunkter for at disse i seg selv gir skadevirkninger eller påvirker senere læring, sier hun.

Men hun understreker at både foreldrene og barna trenger spesiell oppfølging første leveår.

Barneombudet: Kvinner på LAR må bruke prevensjon

Monica Sarfi ved SERAF forsker på mødre og barn i LAR.

– Ingen enkle sammenhenger

– Å forske på mulige langtidsvirkninger av LAR-medikamenter i denne gruppen er vanskelig - det er ikke enkle sammenhenger man studerer her.

Hun påpeker at barn blir utsatt for mange påvirkninger i løpet av oppveksten. Det er velkjent innenfor forskning at foreldres sosioøkonomiske status og ressurser har stor betydning.

– Mødre som går på LAR-medikamenter er ingen ensartet gruppe. Noen har både høyskoleutdannelse og er i full jobb. Andre strever, ikke bare med fysisk helse, men med fattigdom, psykisk helse og andre psykososiale problemer, sier hun.

I skolealder finner forskerne at barna i LAR-gruppen har normale intellektuelle ferdigheter, men som gruppe strever de mer med uro og konsentrasjonsproblemer.



Barnelegene: - Bør følge føre var-prinsippet

Leder i Norsk barnelegeforening, Ingebjørg Fagerli, sier også at forskningen på senvirkninger hos LAR-barn har vært komplisert å tolke fordi det er en del faktorer i oppveksten til disse barna som det er vanskelig å kontrollere for.

– Men vi er enige med Barneombudet i at føre var-prinsippet bør følges når vi ikke helt sikkert vet hva LAR-behandlingen utsetter barna for, sier hun.

– Som hovedregel bør behandlingen trappes ned før graviditet, eller så fort som mulig etter at kvinnene er blitt gravide. I dag tilrås de gravide på LAR derimot å fortsette med behandlingen, sier Fagerli.



Les mer om

  1. Barneombudet
  2. Helse
  3. Rusbehandling