Ambassadør: Myndighetene bør overvåke aktiviteter og pengebruk i norske moskeer

Ambassadøren forstår ikke at en norsk imam prioriterer å demonstrere for en drapsmann i Pakistan.

Riffat Masood, Pakistans ambassadør i Oslo, mener at nordmenn med pakistansk bakgrunn må være mer opptatt av det som skjer i Norge enn i Pakistan. Det vil være et bidrag til integrering, men hun viser til et urdu-ordtak når hun sier: Det må to hender til for å klappe.
Ambassadør Riffat Masood ble overrasket over at over hundre nordmenn, de fleste med pakistansk bakgrunn, demonstrere utenfor ambassaden til støtte for en drapsmann.
Ambassadør Riffat Masood mener utdanning og ikke minst kunnskap om islam er viktig for å forebygge ekstremisme. Det norske systemet er det mest islamske hun vet om.

— Hvis du protesterer mot henrettelsen av Mumtaz Qadri, støtter du Mumtaz Qadri. Ikke bare støtter du Mumtaz Qadri, men du støtter også hans ideologi, sier Pakistans ambassadør, Riffat Masood.

Hun har en lang, diplomatisk karrière, hun har tjenestegjort i både Paris, London og Los Angeles, og har i tillegg studert islam.

Hun er overrasket over at nordmenn med pakistansk bakgrunn, med hovedimam Nehmat Ali Shah i Jamaat-e Ahle-Sunnat i spissen, har deltatt i markeringer for drapsmannen Mumtaz Qadri.

Qadri drepte den liberale, pakistanske guvernøren Salman Taseer fordi han tok til orde for en gjennomgang av Pakistans blasfemilover. Masood kjente guvernøren godt.

Enig med guvernøren

Qadri fikk dødsdom og ble henrettet den 29. januar i år. Det utløste demonstrasjoner i Pakistan, men også utenfor den pakistanske ambassaden i Oslo.

Deretter deltok imam Shah i en minnemarkering med bønn for drapsmanneni Rawalpindi i Pakistan. Den utartet til opptøyer utenfor parlamentsbygningen i Islamabad,

Mange norske muslimer har reagert negativtpå imamens deltagelse i markeringene. Flere mener han bør gå.

Ambassadør Masood sier til Aftenposten at Taseers eneste forbrytelse var å ta til orde for en gjennomgang av blasfemilovene. Hun er enig i at det må være legitimt å ta til orde for en endring, sett i sammenheng med økt innsats for utdanning og andre sosiale goder.

— Selv om man har rett til å demonstrere, ta til orde mot ting som man har sterke meninger om, må man se det i perspektiv og kontekst.

I denne videoen ser du imam Nehmat Ali Shah delta på støttemarkeringen for Mumtaz Qadri i Rawalpindi i Pakistan:

Kaldblodig morder

Hun viser til at dommen mot Qadri ikke bare kom etter at en rekke rettsinstanser i Pakistan hadde brukt fem år på saken, men at dommen også er lovlig ifølge sharia, islamsk lov.

— I sharia blir dødsstraff utstedt i saker hvor personer utfører et kaldblodig drap.

- Mange, også en del muslimer i Norge, mener at imam Shah støtter en drapsmann ved å delta i disse markeringene?

Imam Nehmat Ali Shah

— Vel, jeg vil være enig med dem. Mumtaz Qadri var en kaldblodig morder. At noen i Norge kan støtte en drapsmann gir ingen mening for meg.Selv om imam Shah overfor Aftenposten etter markeringen i Rawalpindi har sagt at han deltok i en bønnemarkering, ikke en demonstrasjon, ser ikke ambassadøren den store forskjellen.

Støtter også drapsmannens ideologi

Ambassadør Riffat Masood ble overrasket over at over hundre nordmenn, de fleste med pakistansk bakgrunn, demonstrerte utenfor ambassaden til støtte for en drapsmann.

— Hvis du protesterer mot henrettelsen av Mumtaz Qadri, støtter du Mumtaz Qadri. Ikke bare støtter du Mumtaz Qadri, men du støtter også hans ideologi.

Hun sier at brevet som de over 100 demonstrantene overrakte ambassaden i Oslo, var et skrift mot dødsstraffen og hengingen av Mumtaz Qadri.

— De anså det som en urettmessig, uislamsk og illegal handling utført av pakistanske myndigheter. Men alle disse tre forholdene er feil.

— Hvis de hadde demonstrert mot dødsstraff, ville det vært noe annet, sier hun.

Liberale vs ekstreme

Ambassadøren er bekymret over at ekstrem ideologi har fått fotfeste i Pakistan, hun kaller det hjernevasking. Hun konstaterer at det har vokst frem to ulike leirer: Liberale muslimer og ekstreme muslimer som mener at de liberales tro er utvannet og for vestlig orientert.

Hun viser til profeten Muhammed oppfordring til muslimer om å lese selv. Hun mener kunnskap om islam og samfunnet vil redusere risikoen for å bli dratt inn i ekstreme miljøer.

Om niqab

Masood er en engasjert ambassadør for sitt folk og for nordmenn med pakistansk bakgrunn. Hun er oppmerksom på at en del unge med pakistansk bakgrunn i Norge blir utsatt for sosial kontroll, at kvinner med gode utdanninger ikke blir forventet å skulle gå ut i arbeidslivet.

Niqab - det heldekkende ansiktsplagget med en glipe til øynene - har hun en klar formening om.

— Niqab er ikke et islamsk plagg, det er en tradisjonell drakt. Hvis det var skrevet at vi skulle gå med niqab, ville vi alle gjort det, sier hun og viser til at beduiner før islam – kvinner og menn - brukte det som beskyttelse mot sand og vind.

Her kan du lese dybdeintervjuer som Aftenposten har gjort med imamer og ledere i flere store moskeer, blant andre imam Nehmat Ali Shah.

Overvåke pengebruk

Ambassadør Masood mener at når norske myndigheter bevilger penger til moskeer og andre organisasjoner må de overvåke både aktiviteter og bruken av offentlig støtte.

— Norske myndigheter må overvåke hva skattebetalernes penger går til, enten de går til trossamfunn eller andre organisasjoner. Uansett hvor pengene går, må det være en overvåkingsmekanisme for å se om pengene blir brukt på riktig måte, og riktig måte betyr til borgernes fordel.

I en epost til Aftenposten har Kulturdepartementet tidligere opplyst at det å gripe inn i interne forhold i tros- og livssynssamfunn «er begrenset av internasjonale konvensjoner om trosfrihet, ytringsfrihet og forsamlingsfrihet, for eksempel aktiviteter i en moské eller en menighet.»

De tilføyer at menigheter under visse forutsetninger likevel kan underlegges begrensninger.

Fokus på Norge fremfor Pakistan

Naturlig nok har nordmenn med pakistansk bakgrunn i Norge forbindelser til Pakistan gjennom familie og eiendommer, men Masood mener at de burde være mer opptatt av det som skjer i Norge enn i Pakistan.

- Hva burde være imamers rolle i Norge?

— Ja, dette er veldig viktig: Vi kan lære så mye av det norske velferdssystemet som gratis utdanning til alle barn og helsehjelp. Etter min mening er det norske systemet det mest islamske jeg vet om. Jeg pleier å si til det pakistanske miljøet her:

— Dere bor i et land som gir alle disse mulighetene, vis oss dette slik at vi kan lære av det i Pakistan. Det beste stedet for å adressere dette er moskeen, sier ambassadøren som dessuten mener at norske imamer bør holde sine fredagsprekener og foredrag på norsk.

Aftenposten har forsøkt å komme i kontakt med imam Shah som fortsatt befinner seg i Pakistan. Hans sønn har også forsøkt å bistå med det, men heller ikke han har fått tak i ham.

Venter på imamen

Styreleder Ghulam Sarwar i Jamaat-moskeen vil ikke kommentere hvordan styret vil agere mot imam Nehmat Ali Shah før han er tilbake fra Pakistan og styret har snakket med ham.

Men styrelederen er ikke redd for mer kontroll, som den pakistanske ambassadøren foreslår.

— Det er greit, de kan passe på hva vi gjør, de kan overvåke oss. Myndighetene må jo ha kontroll hvis noen moskeer gjør noe ulovlig, men så lenge vi ikke gjør det, er jeg ikke redd for det, sier Sarwar.

Islamsk Råd Norge: Regnskap viser aktiviteter

Generalsekretær Mehtab Afsar i paraplyorganisasjonen Islamsk Råd Norge (IRN) sier at de offentlige midlene blir brukt til å drifte organisasjonene og moskeene.

— Årlig fremlegges det regnskap, som er offentlig, og som viser hva slags aktiviteter moskeene har. Det ville være misvisende å tegne et stigmatiserende bilde av moskeer. Norge er ikke et overvåkingssamfunn, men et åpent og transparent samfunn.

— Men jeg er enig med ambassadøren i at man selvfølgelig skal ha fokus på å være opptatt av integrering, og her spiller allerede moskeer en god rolle.

Tar avstand fra markering for drapsmann

Afsar sier at IRN har reagert på og vært kritisk til markeringen utenfor ambassaden.

— Jeg ble invitert av arrangørene, men deltok ikke og har sagt til arrangørene at Islamsk Råd Norge ikke er enig i støttemarkeringen. Moskeen (Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat red.anm.) har også tatt avstand fra markeringen.

-Hva med imamens deltagelse under markeringen i Rawalpindi?

-Vi har ikke noe forhold til markeringen i Rawalpindi. De som deltok i markeringen må svare for det, men vårt prinsipielle standpunkt er at en støttemarkering for en drapsmann kan man aldri akseptere.

-Hun mener imamer og andre nordmenn med pakistansk bakgrunn burde være mer opptatt av det som skjer i Norge enn i Pakistan. Din kommentar?

— Selvfølgelig skal man være opptatt av konstruktivt og positivt arbeid, med fokus på det arbeidet som gjøres her i Norge. Husk at det gjøres mye bra arbeid i regi av moskeer her i Norge, også veldedighetsarbeid i land hvor det er behov for det, også i Pakistan.