Norge

Norge vurderer egne vannbombefly

Norge må regne med å oppleve branner som den i Sverige. I høst kommer utredningen som skal svare på om Norge trenger egen flyberedskap mot skogbranner, eller flere helikoptre.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap vurderer om Norge skal gå til anskaffelse av egne vannbombefly, som formelt har betegnelsen CL415.
  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

I Sverige sliter innleide vannbombefly, eller brannslukningsfly, med å komme i luften. I sving dropper de seks tonn med vann, over store områder. Hverken Norge eller andre land i Norden har slike fly.

Sverige opplever den verste skogbrannen i Norden på 200 år. Men også Norge har i år opplevd voldsomme branner i terrenget, som infernoene i Flatanger og på Frøya.

Klimaendringene gir risiko for lange tørkeperioder, og skogbranner som er vanlige i middelhavsområdene og i Australia.

På det meste har syv helikoptre vært i sving med å slukke skogbrann i Norge i år, men ingen fly.

— Har helt ulike egenskaper

I Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er det avdelingssjef Hans Christian Madsen som er spesialist på vannbombefly, som han selv velger å kalle skogbrannfly. Formelt har de betegnelsen CL415.

Han konstaterer at Norge fort kan få branner av samme type som i Sverige.

- Hva kan et brannslukningsfly gjøre som et helikopter ikke kan, og omvendt?

— De har forskjellige bruksområder, forskjellige egenskaper og nok forskjellige begrensninger, sier Madsen.

- Flyene trenger først og fremst en rullebane, og en lang vannflate som er lett tilgjengelig. De tar med seg ca. seks tonn vann, og de kan tilsette kjemikalier i slukkevannet, som binder det slik at ett slipp kan få mer effekt, på bakken. Det har stor effekt når fire slike fly kan bekjempe brann samtidig.

— Helikoptre brukes på en helt annen måte. De vi har i Norge løfter tre tonn vann. Men de bruker kortere tid på å fylle, har dermed kortere «rundetider» under brannslukking. De trenger ikke åpne vann, de kan bruke selv små tjern, eller oppdemmede bekker, og de kan flytte både pumpemateriell og personer rundt om i terrenget, sier Madsen.

- Er det forskjeller i begrensninger for vær?

— Jeg registrerer at flyene har stått på bakken i Sverige mens helikoptre har vært i sving. Men her skal jeg være varsom med å uttale meg.

- Hva med topografi?

— Det har vist seg at helikoptre har fortrinn i bratt terreng. De kan stoppe og slippe vannet konsentrert, eller fordele det over en strekning. De er svært fleksible, sier Madsen.

Norge hadde fly på 80-tallet

Han opplyser at Norge hadde slike fly fra slutten av 1970- tallet til 1986. Da ble det gjort en evaluering, og man kom til at helikoptre var en langt mer anvendbar ressurs. Siden har vi hatt helikoptre.

Men nå følger DSB nøye med på det som skjer i Sverige, ikke minst på flyenes rolle.

I løpet av høsten skal DSB levere en utredning som skal fortelle hva slags beredskap mot skogbranner Norge bør ha i fremtiden. Her blir også fly vurdert.

Det skjer på oppdrag fra Justisdepartementet.

- Har noen etter 1986 ønsket å gjenanskaffe fly?

— Det har vært snakket om det jevnlig. Ikke minst etter brannen i Froland i Aust-Agder i 2008. En tverrfaglig gruppe ble nedsatt som konkluderte med at helikoptre var riktig for Norge. Siden den gang er dynamikken i beredskapen blitt langt sterkere enn i 2008.

— Vi leder også et kontaktutvalg for skogbrann som er unikt for Norge, der bl.a. Forsvaret, Brannvernforeningen, meteorologer, skogeiere, forsikring og helikopterselskap er med. Jeg opplever i dag bred støtte i denne gruppen for løsningen vi har.

- Hva er beredskapstiden for norske helikoptre?

— 90 minutter på seg. Men erfaring viser at de kommer raskt avgårde, sier Madsen.

Les også

  1. Kritiserer svak ledelse i brannvesenet etter storbranner

  2. Flatanger-oppblussing så godt som slukket