Norge

Norske elever er dårligst i Europa i algebra

Men Norge ligger fortsatt under gjennomsnittet i en fersk internasjonal undersøkelse. - Norske skoler er for opptatt av at ting skal være morsomt, sier forsker bak rapporten.

Det er et stykke frem til at vi kan si at norske elever presterer godt i matte og naturfag, hevder ny rapport. CHARLES PLATIAU, Reuters/NTB Scanpix .

  • Jørgen Svarstad

Norske grunnskoleelevers matte— og naturfagskunnskaper er blitt bedre de siste åtte årene. Men Norge ligger fremdeles under midt på treet sammenlignet med andre land, ifølge en fersk rapport. Den bærer treffende nok navnet «Framgang, men langt fram».

Rappporten presenterer resultatene fra TIMSS-undersøkelsen, som har kartlagt matte- og naturfagskunnskaper blant elever på 4. og 8. trinn i over 60 land. Over 8000 norske elever har deltatt og løst oppgaver.

Les også

Vil ha ny lærerutdanning - igjen

Riktignok er de norske resultatene for 2011 bedre enn i de tilsvarende undersøkelsene i 2003 og 2007. Og Norge er landet med størst fremgang i matte for elever på 4. trinn.

— Mangler grunnleggene kunnskaper

Men som det heter i en rapporten:

— Likevel er det et godt stykke frem til at vi kan si at vi presterer godt i disse fagene. Mange norske elever mangler fortsatt grunnleggende kunnskaper som de vil trenge i videre utdanning og yrkesliv.

Ifølge rapporten er det også et problem at de nordiske landene legger mye vekt på «dagliglivsmatematikk», og mindre på matematikk elever vil trenge for videre studier. Som å løse ligninger.

Dårligst i Europa

Prosjektleder for rapporten Liv Sissel Grønmo sier nemlig at det hun er mest bekymret for er de dårlige

36 prosent av de norske 8.-klassingene svarte riktig på denne oppgaven, som regnes som middels vanskelig. Tilsvarende tall for Sverige var 53, Italia 65, Australia 71, Finland 72, Slovenia 76 og Japan 87. Riktig svar er D). Fra rapporten "Framgang, men langt fram".

algebrakunnskapene blant norske elever. Her kommer Norge på siste plass blant de undersøkte europeiske landene. Vi er for eksempel dårligere til å løse ligninger enn elever i Armenia, Makedonia og Romania og Kazakhstan og gjør det bare marginalt bedre enn Thailand og Palestina. Bare 36 prosent av de norske 8.-klassingene klarte for eksempel en middels vanskelig algebraoppgave i testen. Det internasjonale snittet var på 65 prosent, mens 87 prosent av de japanske elevene klarte oppgaven.

Algebra er regning med ukjente tall, representert ved for eksempel x og y. Et typisk algebraproblem kan se slik ut 3x + 16 = 24 + x, og målet er å regne seg frem til hvilket tall x representer.

Dropper ut av ingeniørstudier

Denne oppgaven er kategorisert på "høyt nivå". I Norge klarte 24 prosent av elevene oppgaven, mot et snitt på 43 prosent. I Finland kom 54 prosent frem til rett svar og i Japan svarte 69 prosent riktig. Fra rapporten "Framgang, men langt fram".

— Hvis du skal bli ingeniør, datatekniker eller drive med økonomi, trenger du grunnlaget i «ren matematikk» som algebra. I Norge sliter vi med et enormt frafall på utdanninger som ingeniørutdanningen, sier Grønmo, som er førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.Hun viser til en undersøkelse fra 2008 viste at hovedgrunnen til frafall blant ingeniørstudenter var mangel på kunnskap om elementær algebra.

- Hvilke samfunnsmessige konsekvenser får dette?

— At vi for eksempel ikke får rekruttert dataingeniører. For noen år siden talte man opp at det var 79 stykker som tok doktorgrad i Stavanger. To av dem var norske, resten kjøpte de fra utlandet. Dette blir også en ond spiral.

Prosjektleder for rapporten Liv Sissel Grønmo. JØRGEN SVARSTAD

Mange lærerstudenter er svake i «ren matematikk» og kan ikke løse enkle ligninger, sier hun, med henvisning til en forskningsrapport som kom tidligere i år.

— Til en viss grad kan man kjøpe ingeniører fra utlandet, men det er ikke like lett å kjøpe lærere. Man er nødt til å gjøre noe med det, fortsetter hun.

- Stikker hodet i sanden

Grønmo mener at den norske skolen har en tendens til å legge vekt på at ting skal være morsomt. Hun foreslår at skolene starter med vanskelige emner som algebra tidligere.

-Når noe er vanskelig har man valgt å utsette og å gå utenom. Det er ikke noen løsning å ikke forholde seg til noe fordi det er krevende. Det er å stikke hodet i sanden og leke struts. I skolen har det vært vektlagt at ting skal være morsomt, spennende og motiverende, men noen ting bør du lære fordi du trenger det. Læreren er ikke en som skal konkurrere med underholdning og reality-TV, sier hun.

Flere middelmådige

Og selv om de norske elevene alt i alt blir bedre, har det i matte vært en tendens siden 1995 at det har blitt færre blant de flinkeste og svakeste elevene. Flere har havnet i mellomsjiktet. Liv Sissel Grønmo etterlyser bedre oppfølging av de flinkeste elevene.

-I lovverket og lærerplaner har flinke elever samme krav til tilpasset opplæring som andre. De har krav på utfordringer og stimulering til å lære mer for å nå videre.

-I hvilken grad får de det i dag?

— Vårt inntrykk er at de får det i liten grad og i mindre grad enn i 1995. Det er alvorlig.

Innenfor naturfag er det fysikk elevene sliter mest med.

Positiv utvikling

Grønmo synes imidlertid det er positivt at elevene er blitt bedre bedre i matte og naturfag siden 2003. Nivået sank betraktelig fra 1995 til 2003, men deretter har det vært en positiv utvikling.

-Jeg følte det ble tatt på alvor at vi hadde en veldig markert tilbakegang. Man satte da inn en del ressurser, for eksempel i matematikk på barnetrinnet, og man fikk en ny læreplan der man understreket at det var viktig med kunnskap i skolen. Våre studier viser at det ser ut til at skolen nå legger mer vekt på faglig kunnskap enn tidligere. Hvis vi ikke gir elevene det de trenger senere, svikter vi dem.

Les også:

  • Skolene vraker nye realfag
  • Annenhver lærerstudent stryker i matte
  • Råd fra Finland: — Dropp nasjonale prøver
Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Norge trenger algebra!

  2. NORGE

    Slik presterer norske elever i matte og naturfag

  3. DEBATT

    Norge har store utfordringer knyttet til matematikk og fysikk i skolen | Grønmo og Hole

  4. DEBATT

    Kunnskapsministeren: Vi skal lykkes!

  5. NORGE

    Norske 5.-klassinger best i Norden i matematikk

  6. KRONIKK

    Slik forklarer PISA-forskerne de norske resultatene