De danske myndighetenes behandling av de tyske flyktningene som strømmet til Danmark kaster en skygge over feiringen av frigjøringen for 70 år siden.

Historien om hvordan helsevesenet kollektivt avviste 250.000 tyske flyktninger som strømmet over grensen til Danmark fra mars 1945, er en ukjent fortelling for nordmenn. Heller ikke danskene har hatt kjennskap til disse hendelsene fra frigjøringsvåren. Dette til tross for at det døde flere tyske sivile fra februar til november 1945 enn det totale antall dansker som måtte bøte med livet under den tyske okkupasjonen

Dansk avtale med okkupantene

13.492 tyske flyktninger, av disse 7000 barn under fem år, døde på grunn av mangel på elementær legehjelp, små matrasjoner og kummerlige boforhold. Legeforeningen, Sundehedstyrelsen, Udenrigsministeriet, Dansk Røde Kors og Frihedsrådet sto bak den kollektive beslutningen om hvordan flyktningene skulle interneres og behandles, skriver avisen Ekstra Bladet.

Beslutningen ble tatt etter en avtale med den tyske okkupasjonsmakten i den turbulente perioden i sluttfasen av den fem år lange krigen.

Et svart og lukket kapittel

Denne historien fra fredsvåren var et lukket kapittel i dansk etterkrigshistorie inntil den danske legen og historikeren Kirsten Lylloff gravde den frem i 1999. Hun dokumenterte at det danske samfunnets behandling av en kvart million tyske flyktninger ikke samsvarte med den offisielle versjonen.

Lylloffs rapport «Kan legeløftet gradbøyes» ble presentert i «Historisk Tidsskrift» i 1999, siden kom doktorgradsavhandlingen «Barn eller fiende» – om forholdene for de tyske flyktningene i danske barneleirer i 1945. Hun betegner behandlingen av flyktningene som omsorgssvikt og uttrykk for tyskerhat i den danske befolkningen.

I mars 1945 bestemte hovedstyret i Lægeforeningen at den ikke skulle delta i noen form for legehjelp til tyske sivile flyktninger som hadde rømt fra den fremrykkende sovjethæren i det krigsherjede hjemlandet. Spesielt barn under to år døde i tusentall av mage— og tarminfeksjoner, dehydrering, underernæring, skarlagensfeber og meslinger.

Man fryktet smittefare

Også etter kapitulasjonen ble de tyske flyktningene avvist av det danske helsevesenet, de ble i stedet isolert bak piggtråd i egne leire:

— De danske legene nektet å behandle de tyske flyktningene unntatt hvis det var tale om paratyfus, tyfus, plettyfus og dysenteri. Men det var kun fordi de kunne smitte den danske befolkning, sier Kirsten Lylloff til Ekstra Bladet.

Flyktningene var stuet sammen under ubeskrivelige forhold i skoler, idrettshaller og lignende bygninger. Forholdene ble beskrevet i adskillige innberetninger fra tilsynsførende leger i flyktningeadministrasjonens arkiver. Det kom ingen hjelp utenfra fordi det var forbudt å donere mat og tøy til flyktningene, som ikke kunne ha omgang med danskene.

Barna fikk altfor lite mat

En tredjedel av flyktningene var barn under 15 år. Lylloff forteller til Ekstra Bladet at flyktningene ikke fikk forlate leirene etter 5. mai. De måtte ta til takke med mat og vitale forsyninger som den danske staten sørget for. Matrasjonene var skåret ned til et minimum. Barna kunne ikke leve av det de fikk.

De tyske flyktningenebarna mellom 10 og 14 år klarte seg forbausende godt viser Kirsten Lylloffs granskinger. Få av barna under to år overleve de kummerlige forholdene i leirene.
Hammerscmidt Foto/Den Gamle By

Arbejds— og Socialministeriet bestemte at hver voksen flyktning skulle ha en daglig kalorimengde på 2000 kalorier. Barn under åtte år måtte dele en voksen rasjon og fikk kun 650 kalorier om dagen.- Det var slett ikke nok til å overleve, sier Lylloff. - Fra juni 1945 ble rasjonene gradvis satt opp, men ikke nok til å unngå de mange dødsfallene.

Få over to år overlevde

Babyene var spesielt utsatt. Mødrene var avmagret, syke og maktet ikke å amme. Det var opp til leierne å fordele maten rettferdig mellom flyktningene, et system som førte til misbruk og urettferdighet, særlig overfor barna som ikke hadde noen familie rundt seg. Deres historie har også den pensjonerte legen forsket i.

Hun har gransket tusenvis av dokumenter fra 1945 og de påfølgende år. Hennes gjennomgang av fødsels- og dødsstatistikken viser at langt de fleste barna under to år døde under sitt opphold i Danmark i 1945.

Ifølge Lylloff døde aller flest barn pr. dag mellom 5. mai og 8. mai 1945.

TV-programmet som forferdet danskene

Den brede offentligheten ble først kjent med Kirstens Lylloff's forskning gjennom Danmarks Radios fjernsynsprogram «Kun en tysker» i 2005 – i forbindelse med 60-årsjubileet for frigjøringen.

TV-programmet forferdet den danske offentligheten og Lægeforeningen viet behandlingen av de tyske, sivile flyktningene en egen utgave av sitt magasin «Ugeskrift for Læger».

Her vises det til foreningens uttalelse av 26. mars 1945 der det kommer frem at Lægeforeningen etter avtale med besettelsesmakten skulle yte begrenset hjelp til tyske flyktninger. Tyskerne ønsket ikke hjelp fordi de anså flyktningene å være deres ansvar. Lægeforeningen kunne ikke medvirke med organisasjon av noen form for legehjelp til tyske, sivile flyktninger fordi de ville bli betjent av tyske leger.

Flyktningene ble isolert bak piggtråd og det var forbudt for danskene å gi dem noen form for bistand. Flyktningene var tyskernes eget ansvar og skulle raskest mulig ut av landet.
Lemuel Books

Legeforeningens eget forsvar:I etterpåklokskapens lys mener Lægeforeningen at det er mulig å hevde at den kunne ha vært mer aktiv for å hjelpe de tyske, sivile fangene. Men det er nødvendig å forstå situasjonen slik den var den gang.

Det var viktig for myndighetene å få tyskerne ut av Danmark så raskt som mulig. I frigjøringssommeren 1945 skjedde det flere kritikkverdige ting. «Men det kan ikke brukes til å pålegge den danske legestand en kollektiv skyld for en humanitær katastrofe blant tyske flyktninger.»

Det fantes leger som hjalp

Kirsten Lylloff legger også vekt på at det var leger bisto flyktningene. Selv er hun opptatt av innholdet i legeløftet om å bistå mennesker i nød. Hun sier til Ekstra Bladet at det er viktig å huske dette mørke kapitelet av Danmarks historie:

— Vi skal være forsiktige med å gjøre oss bedre enn andre, når vi for eksempel vender oss mot etniske utrenskninger på Balkan. Vi har vært like slemme som de andre når vi snakker om den oppførselen som hat kan føre til.

  • Les også:

Her finner du en rekke artikler om 2. verdenskrig